nettverk@lomedia.no

– Vi regner med at kraftforbruket vil øke en del, men vi forventer ikke et kraftunderskudd de nærmeste årene, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund, i en pressemelding.

Dermed er NVEs analyse et hakk mer optimistiske med tanke på kraftbalansen enn det NHO og LO mente denne uka da de lanserte et nytt digitalt kraftkart over Norge som viste hvor raskt kraftunderskuddet ville komme uten mer kraftutbygging.

I NVEs analyse reduseres kraftbalansen i et normalår fra 18 TWh i 2024 til 9 TWh i 2028. NVE forventer en økning i kraftforbruket på 14 TWh, samtidig som kraftproduksjonen forventes å øke med 5 TWh. De viktigste driverne for økt kraftforbruk er etablering av ny næringsvirksomhet og klimapolitikk, der elektrifisering skal erstatte fossil energibruk.

Ikke like stor forbruksvekst

– Dette er den samme utviklingen som vi varslet om i fjor. Kraftforbruket øker, men ikke så sterkt som tidligere antatt. Noe av det kan skyldes energieffektivisering, men hovedgrunnen er nok at flere industri- og klimaprosjekter blir utsatt, forsinket eller avlyst. sier Lund.

Utviklingen i kraftforbruket påvirkes blant annet av usikkerheten rundt kraftpriser, rammevilkår, virkning av energieffektivisering, finansiering, teknologiutvikling og tilgangen på kraft.

Utviklingen i kraftproduksjonen de neste fem årene er sikrere enn utviklingen i kraftforbruket. Vi forventer en produksjonsøkning på litt over 5 TWh fra 2024 til 2028, der halvparten av økningen kommer fra solkraft og den andre halvparten fra vannkraft. Det ble bygd ut mer solkraft i 2023 enn vi la til grunn i fjorårets analyse.

– Solkraft skiller seg ut fra annen kraftproduksjon ved at utbyggingstakten kan endres raskt. Dette gjelder særlig solkraft på bygg. Utviklingen i solkraft er derfor mer usikker på kort sikt enn annen kraftproduksjon, sier Lund.

Må importere mer strøm

En svakere kraftbalanse er ikke det samme som at vi har for lite kraftproduksjon til enhver tid. Det betyr at Norge oftere vil oppleve perioder eller år med import. I år med mye nedbør vil vi ha et solid kraftoverskudd.

– En svakere kraftbalanse betyr ikke at vi vil mangle strøm. Det vil fortsatt være strøm i kontakten. Men det betyr at vi må importere kraft oftere enn i dag, og da må prisene være høyere her enn i utlandet, sier Lund.

– Det er viktig å skille mellom kraftbalansen i et normalår og den faktiske kraftbalansen i enkeltår. Får vi mange våte år framover, vil vi ha sterk kraftbalanse i disse årene. Får vi derimot tørrår, kan vi få enkeltår med negativ kraftbalanse. Sist gang Norge hadde negativ kraftbalanse var i 2019, sier Lund.

Økt kraftutveksling

Kraftsystemet har endret seg mye de siste årene. Europa har nå et kraftsystem med mer fornybar kraftproduksjon. Norge har derfor oftere tilgang til import av rimelig kraft. Ved import kan vi samtidig spare vann i våre vannmagasiner, som kan brukes til kraftproduksjon senere. Muligheten for kraftutveksling med andre land bidrar derfor til økt forsyningssikkerhet og gjør oss mindre sårbare i en framtid med lavere kraftoverskudd.

I analysen tar NVE kun med kjente og modne prosjekter og hvor det er tilgjengelig nettkapasitet. Analysen legger til grunn gjeldende virkemidler, og svarer derfor ikke på hva som skal til for å nå bestemte politiske mål.

Kilde: NVE