«Bjørn» har blitt gjeldsslave i fengsel
Han ble dømt til å betale 3,6 millioner kroner i voldsoffererstatning. Nå vokser gjelda mens «Bjørn» soner dommen i Bergen fengsel. Fra nyttår fjernes renta på ni prosent.
Når «Bjørn» løslates og eventuelt får seg en jobb, vil mye av lønna gå til å nedbetale millioner til staten.
Nina Hanssen
nina.hanssen@lomedia.no
– Jeg aner ikke hvordan jeg kan betale den voksende gjelda mi etter at jeg fikk et krav om voldsoffererstatning som ikke engang hussalg dekte. Nå har jeg mistet alt og sitter igjen med milliongjeld, sier «Bjørn».
Han ønsker å være anonym av hensyn til sine pårørende.
«Bjørn» (54) ble dømt til å betale 3,6 millioner kroner i erstatning.
Etter at han solgte huset og annet han eide, sto han igjen med rundt to millioner kroner i gjeld til staten. Mens han har sonet har rentene forhøyet gjelden med over en million kroner, til rundt tre millioner kroner.
Offeret i saken har allerede fått utbetalt erstatning via staten. Bjørn må nå betale tilbake beløpet til statskassa.
Fengselsbetjent Kristine Petersen kan bekrefte at svært mange innsatte er i lignende økonomisk uføre.
– Skal man betale erstatning til voldsofre, er forsinkelsesrenten på regresskrav for tiden på 9,25 prosent. Det er høyere enn på boliglån, sier Petersen.
Fengselsbetjent Kristine Petersen bistår «Bjørn» med gjeldsrådgiving mens han soner en lengre dom i Bergen fengsel.
Nina Hanssen
Rentene løper under soning
Inkassobyråene fryser ofte krav mens man sitter inne, men det har til nå ikke staten gjort. På gjelden fra Statens innkrevingssentral løper forsinkelsesrentene om man ikke betaler kravet på forfall.
Rundt halvparten av alle innsatte i Norge er dømt til å betale erstatning eller bøter. Både Juss-Buss og Gatejuristen, organisasjoner som gir juridisk rådgiving til innsatte, erfarer at nesten ingen som soner i fengsel har mulighet til å betale på denne gjelden.
Fram til nå har løpende renter ført til at kravene vokser seg større.
Forsinkelsesrenten på 9,25 prosent kommer ikke offeret til gode, men havner i statskassen.
Se svar fra Justisdepartementet og Skatteetaten lenger ned i saken.
Bjørn er fortvilet.
– Jeg føler meg oppgitt. Jeg aner ikke hvordan framtida vil bli, sier han.
Før han ble fengslet jobbet han som lagersjef i en stor bedrift og hadde kone, familie og bolig. Da han ble arrestert og havnet i fengsel for over to år siden, prøvde han å betale voldsoffererstatningen på 3,6 millioner kroner. Han klarte ikke å dekke hele summen.
Nå har gjelda vokst seg skyhøy. Bjørn har en dom på ti og et halvt år. Uten mulighet til å skaffe seg inntekt, har han sett seg nødt til å selge unna alt han eide.
Les også: Ferske ansatte får 17.000 kroner mer i lønn enn erfarne kollegaer i fengselet
Vanskelig å motivere
Etter løslatelse vil alt Bjørn tjener over minstesatsene bli tvangsinndrevet. Det gjør det ikke lett for Kriminalomsorgens ansatte å motivere innsatte til arbeid og utdanning under soning, forteller Kristine Petersen.
Det kan være vanskelig å se for seg meningen med å jobbe når sosialhjelp kan gi like mye penger å rutte med.
Petersen jobber som programbetjent innen sinnemestring, men hjelper også innsatte med å få oversikt over gjeld. Hun møter mange som er fortvilet over sin økonomiske framtid.
– Jeg ser jo at innsatte blir mer og mer bekymret etter som gjelden vokser mens de sitter inne uten å ha mulighet til å betjene den. Det blir etter hvert en umulig utfordring, sier hun.
Seier for innsatte
Da ny voldserstatningslov var på høring i 2020, ble det foreslått å fjerne renten. Etter høringsinnspill fra blant annet Borgarting lagmannsrett, ble likevel slått fast at det skulle løpe forsinkelsesrenter.
– Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), som var høringsinstans, hadde ingen bemerkninger i høringen. Det overrasket meg stort siden dårlig økonomi er et stort hinder for vellykket tilbakeføring, sier Petersen.
STØTTE: Fengselsbetjent Kristine Petersen bistår "Bjørn" med gjeldsrådgiving mens han soner en lengre dom i Bergen fengsel.
Nina Hanssen
Petersen skrev selv et forsinket høringssvar. Kriminalomsorgens region vest sendte det videre til KDI, og så videre til Justis- og beredskapsdepartementet. Da saken var oppe til muntlig høring i januar 2022, trakk flere frivillige rettshjelpsorganisasjoner fram nettopp denne problemstillingen.
Stortinget stemte i mai 2022 for å fjerne forsinkelsesrenter på erstatningskrav fra Statens innkrevingssentral mens man soner i fengsel. Fra 1. januar 2023 fjernes rentene under soning.
For innsatte er det en stor seier.
Justis- og beredskapsdepartementet presiserer i en epost til NFF-magasinet: «Det vil med ny voldserstatningslov ikke lenger løpe forsinkelsesrenter på statens regresskrav mens skadevolder gjennomfører fengselsstraff eller forvaring. Dette vil gjelde på alle saker fra loven trer i kraft, 1. januar 2023. Renter som er påløpt før dette vil ikke bli slettet.»
Lang vei fram
Selv med rentefritak fra nyttår, er Bjørn bekymret for framtiden. Han har i dag ingen kontakt med familien. Han har ikke hatt besøk mens han har sittet inne. Nå frykter han kreditorene når han kommer ut. Han har oppfattet Statens innkrevingssentral som lite samarbeidsvillig da han prøvde å forklare sin situasjon.
– Jeg bærer en tung byrde. Det blir vanskelig å nedbetale gjelden, sier han.
Tung bør
– I fengselet arbeider vi, men får bare 76 kroner om dagen. Det er ikke lett å legge seg opp penger her.
Det første han vil gjøre når jeg kommer ut, er å få en godt betalt jobb og bli en god borger, sier han. Drømmen er å gjenoppta kontakt med barna og være der for dem.
Fengselsbetjenten sier det er viktig å ha fokus på uheldige problemstillinger som kan oppstå.
– Selv om man bare en person i et stort system, kan man faktisk få til endring om man er tålmodig og går systematisk til verks. Skriv leserinnlegg og få med flere på laget, oppfordrer Petersen.
Skatteetaten: – Prøver å finne løsninger
Anita Gjesbakk, avdelingsdirektør i Divisjon innkreving i Skatteetaten, ønsker av hensyn til taushetsplikten ikke å kommentere enkeltsaker eller gi konkrete opplysninger om enkeltpersoner eller virksomheter. Men hun legger til at Skatteetaten har forståelse for at gjeldsbelastning under soning kan være vanskelig å håndtere.
– Vi forsøker alltid å se hvilke løsninger som kan gjennomføres innenfor det til enhver tid gjeldende regelverk, skriver Gjesbakk i en epost.
Etter endt soning, vil Bjørn fortsatt skylde renter som løp ut 2022. Fra nyttår slipper han i det minste å samle seg opp nye renter.
Les også: Martine og kollegaene føler seg utrygge etter at kjøpesenteret innførte sparetiltak