Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Både jentene og de ansatte fortjener bedre, sier Asle Aase, leder av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.

Han kommentere en rapport som likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon tirsdag overrakte statssekretær Gunn Karin Gjul i Justisdepartementet.

Ombudet har blant annet avdekket at kvinnene har mindre bevegelsesfrihet, dårligere uteområder og svakere tilgang til aktivitet og arbeid etter at de ble flyttet fra Bredtveit til Ullersmo.

Det rene kvinnefengselet Bredtveit i Oslo måtte brått stenge i 2023 på grunn av dårlig brannsikkerhet.

Nå soner inntil 35 kvinner i en egen avdeling på Ullersmo, som er et høysikkerhetsfengsel for menn.

Rapporten bygger på et tilsynsbesøk gjennomført i november 2025.

Den slår videre fast at det er risiko for diskriminering på grunn av etnisitet, særlig når det gjelder språk.

I tillegg fant de flere forhold som utgjør risiko for diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse.

Kvinner som soner ved Bredtveit fengsel, avdeling Ullersmo, har ikke like gode soningsforhold som menn, slår rapporten fast.

Risiko for diskriminering på flere fronter

Under tilsynsbesøket undersøkte Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) risikoen for diskriminering av kjønn, funksjonsnedsettelse og eller etnisitet for ansatte.

Beate Sletvold og Lise Marit Nyerrød som presenterte funnene i rapporten understreket at når det er færre på jobb, går det utover relasjonsbyggingen og muligheten for felles aktiviteter.

I tillegg slår prinsippet om at kvinner og menn skal holdes atskilt, negativt ut for kvinnene på Ullersmo.

Mennene kan stort sett bevege seg fritt i fellesområdene, mens kvinner må ha noen til å følge seg rundt, og det er det ikke alltid bemanning til. Dermed låses de inn på cellene.

Et ekstra problem for de utenlandske innsatte, er ifølge Nyerrød de store språkbarrierene. Dette gir økt risiko for at de ikke får grunnleggende menneskelig kontakt, noe som igjen kan gi økt konfliktnivå og bli en barriere for helsehjelp.

Samtidig påpekte LDO noen positive sider ved flyttingen: Bruken av tvangsmidler og tilfeller av selvskading, selvmordsforsøk og selvmord har gått ned.

Rapporten beskriver for øvrig en kvinneavdeling preget av kritisk lav bemanning, mangelfull tilrettelegging og et tilbud som på flere områder er dårligere enn det mannlige innsatte får.

Ikke slik de vil ha det

Dette overrasker verken leder av justiskomiteen Jon Engen-Helgheim (Frp), justispolitiker Farukh Qureshi (Ap), Waybacks Johan Lothe eller forbundsleder i NFF, Asle Aase som deltok på overleveringen.

Mange av funnene bekrefter nemlig tidligere funn om soningsforhold for kvinner i fengsel.

Det gjelder blant annet økt bruk av isolasjon, at mange har et udekket behov for psykisk helsehjelp og at arbeids- og aktivitetstilbudet følger tradisjonelle kjønnsroller og lite kvalifiserende for arbeidslivet.

Statssekretær Gunn Karin Gjul sa at rapporten bekymrer henne og sa at hun tar funnene svært alvorlig.

– Sånn skal det ikke være, sa hun.

Gjul understreket at bedre soningsforhold og mer bemanning er noe regjeringen vil prioritere. Hun sa at de kommer til å jobbe hardt for at et nytt og moderne kvinnefengsel står klart på Bredtveit om fem år, og at de allerede har bevilget penger til et forprosjekt.

Leder av justiskomiteen, Jon Engen-Helgheim (Frp), sa at kriminalomsorgen over lengre tid vært gjenstand for veldig dårlig planlegging.
– Når man driver på den måten som vi har gjort i Norge med nødløsninger, så blir ikke det gode løsninger. Jeg lover at FrP skal gi ressurser til mer bemanning, men også sørge for at dette nye kvinnefengselet i Oslo blir bygd, uansett hvem som sitter i regjering, sa Helgheim.

Ikke rakettforskning

NFF-leder Asle Aase er overhodet ikke overrasket over funnene.

– Det er ikke akkurat rakettforskning. Vi har lenge vært bekymret for utviklingen. Folk slutter, og det blir da mer belastning på de som er igjen, sier han.

Aase synes det er fint at også FrP lover midler til bedre bemanning og nytt fengsel.

– Men jeg lar være å feire med det samme. Først må vi se de alternative budsjettene til partiene som ikke sitter i regjering.

Han sier at rapporten fra LDO beskriver en situasjon som er vanskelig, men at de ansatte gjør en fantastisk jobb.

– Så tror jeg man må vente en stund før det kommer en avklaring på hvor kvinnene skal være framover. Løsningen med å flytte dem til Ullersmo på Romerike var kanskje det dårligste av de dårlige alternativene, sier han.

Helseutfordringer
I rapporten påpekes også forhold på helseområdet som skaper risiko for svikt.

Blant annet kartlegger ikke helseavdelingen volds- og overgrepserfaringer systematisk ved innkomst, selv om mange kvinnelige innsatte har slike erfaringer.

Ombudet mener det er kritikkverdig at dette ikke er en del av innkomstsamtalen, og anbefaler at kvinner som er utsatt for vold og overgrep, får tilbud om psykologisk og juridisk støtte.

Inspektør Anja Bråthen ved fengselet takket for rapporten og sa at de er ydmyke i forhold til det som er kommet fram.

– Dette viser vår krevende hverdag og hva vi står vi. Dette er en ekstremt sårbar og marginalisert gruppe innsatte.

– Hele 20 av våre 34 innsatte har en kartlagt selvmordsfare og da er gode relasjoner avgjørende for å trygge disse. Vi har allerede satt i gang flere tiltak med de ressursene vi har, og folk gjør en kjempejobb og er dedikert for å bistå de innsatte, sa hun.

Faglig samarbeid
Nestleder Jannicke Larsen i Fellesorganisasjonen (FO) synes funnene i rapporten er urovekkende.

Hun merket seg at flere mener at det burde vært helsepersonell til stede hele døgnet og ikke bare i på dagtid.
– Slik det er i dag, må fengselsbetjentene utføre oppgaver som helt klart burde vært utført av helsepersonell. Dagens innsatte har større utfordringer og lengre soningstid enn tidligere. Likevel nevnes det ikke at miljøterapeuter og sosialfaglig kompetanse bør inn i fengslene, sa hun.

Selv har Larsen sterk tro på at godt faglig samarbeid mellom miljøterapeuter og fengselsbetjenter vil bidra til å styrke de innsattes muligheter til best mulig liv under og etter soning, og til å få ned bruken av unødvendig tvang.