Fengsels-Norge
For å unngå beltesenga ønsker kvinnefengsler det samme helsetilbudet som menn har
Kvinnelige innsatte står for 80 prosent av selvskading i norske fengsler, men de får ikke den samme påkosta helseavdelingen som menn.
Belteseng er det som brukes i dag for å hindre selvskading. Bildet er fra en øvelse i et annet fengsel.
Eirik Dahl Viggen
edv@lomedia.no
Kvinner utgjør bare seks prosent av innsatte i norske fengsler, men står for rundt 80 prosent av selvskading og utagering.
Likevel var det mannlige innsatte som sto først i køen da det i 2020 ble opprettet en Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling (NFFA).
Det er i praksis en helseinstitusjon med ekstra høy sikkerhet innenfor fengselsmurene, beregnet på langtidsisolerte innsatte med alvorlig psykisk lidelse og såkalt kompleks problematikk.
Hvorfor finnes det ikke noe tilsvarende for kvinnelige innsatte?
Innsatte blir dårligere
I Groruddalen 15 kilometer lenger øst ligger Bredtveit fengsel. Her står de klare til å opprette en NFFA-avdeling for kvinner. Behovet er stort.
– Vi kunne nå i løpet av noen timer fylt opp en slik avdeling for kvinner, sier fungerende fengselsleder på Bredtveit, Levi Tyriberget.
I fjor brukte kvinnefengselet sikkerhetsseng og sikkerhetscelle langt oftere enn de pleier. Det kan tyde på at flere innsatte er psykisk syke ved innsettelse, eller blir dårligere av å være innelåst.
Her på Bredtveit fengsel, bak gartnerens redskapslager, ønsker fengselet å bygge en Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner.
Eirik Dahl Viggen
Ingen lufting
Utenfor NFFA-bygget på Ila er det anlagt en stor hage som inntil seks innsatte skal ha fri tilgang til. Hagen er på over 3000 kvadratmeter.
Bredtveit har ingen luftegård for de sykeste. Kvinnefengselet holder isteden enkelte innsatte flere døgn i strekk på sikkerhetscelle, uten lufting.
Dette til tross for at de innsatte ifølge lovverket skal ha luft en gang i døgnet. Så langt har det nemlig ikke vært midler til å lage et skjermet lufteareal her.
Tidligere satt de innelåst under et døgn, men siden i fjor har lengden økt. Den lite ærefulle rekorden kom sist høst, da en innsatt tilbrakte ni døgn her inne.
Sikkerhetscelle på Bredtveit.
Eirik Dahl Viggen
– Dere er ikke redde for å bli anmeldt?
– Nei, vi vil heller at forholdene belyses. Vi kan ikke leve med at det er slik, sier Levi Tyriberget.
I mars begikk en innsatt selvmord i et av fengselets fellesarealer, med flere innsatte til stede. Daværende fengselsleder valgte å fratre sin stilling.
NFF-magasinet har skrevet om hvordan Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) satte foten ned da Bredtveit ønsket å bygge tryggere celler for de sykeste, siden kostnaden overskred 4 millioner kroner.
Mennenes NFFA-avdeling kostet til sammenligning 50 millioner kroner å bygge.
Ser vi konturen av en kjønnsprofil på norske fengsler? Det mener Andreas Sjalg Unneland (SV).
– Man kan knapt tenke seg et sted det er større behov enn på Bredtveit. Det blir igjen et symbol på at kvinner nedprioriteres når et tilsvarende tilbud likevel kom for menn. Det viser at vi har et likestillingsproblem, sier Unneland, som sitter i Stortingets justiskomité.
Rundt 200 kvinner sitter i norske fengsler, rundt 3000 menn. Men kvinnene står for over 80 prosent av utagering og selvskading.
En tilsvarende forsterket fellesskapsavdeling for kvinner, kunne fått ned bruken av tvangsmidler, som sikkerhetscelle og belteseng, mener de på Bredtveit.
Fungerende leder Levi Tyriberget er utålmodig.
– Vi starter ikke på scratch her. Vi har ressursteamet, vi har samarbeidet med psykiatrien og med Ila. Disse innsatte hører ikke hjemme i psykiatrien. Det er en NFFA for kvinner, i fengsel, som er løsningen. Helst her på Bredtveit, det er mange faglige gode grunner til det, sier Tyriberget til NFF-magasinet.
Sammen med kvinnefengsel i Skien tror han det kan bli et godt tilbud til kvinner.
– Det krever et bygg og litt ressurser fra justis og helse.
Levi Tyriberget
Eirik Dahl Viggen
Forsterket kvinneavdeling på høring
Et forslag om å etablere en Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner er ute på høring. Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en epost til NFF-magasinet.
Forrige regjering, med en helseminister fra Høyre, ga helseforetakene i oppdrag å etablere stedlig psykisk helsevern og rusbehandling inn i fengslene. Statssekretær Truls Vasvik (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet skriver i en epost at nåværende regjering har bestilt en oversikt for å finne ut hvor langt dette arbeidet har kommet.
Justis- og beredskapsdepartementet viser til de økte bevilgningene de har fått gjennom for Kriminalomsorgen. De skriver i en epost at regjeringen skal sette ned et utvalg for å evaluere forvaring, samt utrede hvordan innsattes helse, med vekt på alvorlig psykisk sykdom og utviklingshemming, best kan ivaretas under straffegjennomføring.
KDI: – Vil kreve en særskilt bevilgning
Etablering av en Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner vil kreve en særskilt bevilgning til kriminalomsorgen og helsetjenesten, slik dette vedtatt for mannlige innsatte i 2019, skriver kommunikasjonsrådgiver Atle Syversen i KDI i en epost til NFF-magasinet.
Inntil videre jobber KDI med det de har.
Som følge av den akutte situasjonen for kvinnelige innsatte, har KDI i 2023 økt tildelingen til ressursteamet ved Bredtveit med 4 millioner kroner, slik at teamet i år driftes med 14 millioner kroner. Dette er mer enn det KDI finansierer av mennenes NFFA på Ila, påpeker Syversen.
NFFA
• Kostet 50 millioner kroner å bygge.
• Lokalisert på området til Ila fengsel og forvaringsanstalt.
• Rommer inntil seks mannlige innsatte med alvorlig problematikk.
• Driftes med 24 millioner kroner per år, delt mellom helse- og justisbudsjettet.
Flere saker
NFFA
• Kostet 50 millioner kroner å bygge.
• Lokalisert på området til Ila fengsel og forvaringsanstalt.
• Rommer inntil seks mannlige innsatte med alvorlig problematikk.
• Driftes med 24 millioner kroner per år, delt mellom helse- og justisbudsjettet.