Kjersti Binh Hegna

kjersti.hegna@lomedia.no

Sivilombudets rapport fra Bjørgvin fengsel har skapt sterke reaksjoner hos mange.

Både på Stortinget og i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) ser man behovet for å gjennomgå rapporten i nøye.

Stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen, Farukh Qureshi (Ap), reagerte sterkt på Sivilombudets rapport.

– Uten at jeg kjenner til omstendighetene, så var min umiddelbare tanke at dette er uakseptabelt. Det gjorde sterkt inntrykk å lese, og jeg tenkte «hvordan kunne dette skje?», forteller han.

Egen erfaring

Qureshi er utdannet fengselsbetjent og politi med 10 års erfaring i Oslo fengsel som førstebetjent, operativ leder og tillitsvalgt.

– Jeg har vært den som har måttet ta de beslutningene og fatte vedtak ved bruk av tvangsmidler, eller overføring av innsatte til sikkerhetsceller.

Han understreker at lovverket er veldig tydelig på hva som er hjemmelsgrunnlaget for bruk av sikkerhetsceller.

– Loven er klar, hvor det egentlig ikke er rom for særlig tolkning. Derfor synes jeg det er rart at det i rapporten kommer fram at man har brukt feil vilkår, sier han.

I sin tid som fengselsbetjent har han ikke opplevd lignende selv.

– Man gjør alltid konkrete vurderinger, først og fremst opp i mot grunnlaget for hvorfor noen skal bli plassert i sikkerhetsceller. Hovedregelen da jeg jobbet var at innsatte fikk beholde sine egne klær, forteller han.

– Men det var også noen tilfeller hvor man måtte gjøre konkrete vurderinger av hva de kunne ha med seg inn, der det var fare for den innsattes liv. Men det er ikke min erfaring at folk er helt avkledd.

Må ta grep

Qureshi mener at det er viktig at kriminalomsorgen følger opp og tar rapporten på alvor.

– For å følge opp rapporten er det tydelig at man må ta noen strukturelle grep, for å sørge for at man har riktige skjemaer og at ansatte i våre fengsler til enhver tid er skolert og opplyst om regelverket vi jobber etter, sier han.

– Man trenger en gjennomgående oppfriskning av den samme kunnskapen, og alt dette er et lederansvar, legger han til.

Han er også tydelig på at man må forholde seg til den utviklingen man ser i de kriminelle miljøene i dag og at ekstra plasser i fengslene er helt nødvendig.

– Realiteten er at vi dessverre er i en situasjon hvor det er flere barn og unge som begår alvorlig kriminalitet og som både blir varetektsfengslet og fengslet.

Han understreker at det ikke er et mål i seg selv å øke antall plasser, men at man trenger et riktig antall plasser til enhver tid.

– Har vi ikke disse plassene er man i verste fall, som tidligere, vært nødt å plassere mindreårige i voksenfengsel.

Veien videre

Som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet er Qureshi opptatt av at det er to ting som er svært relevant for partiet opp i mot funnene i rapporten.

– Vi jobber nå med en ny lov som gjelder isolasjon i norske fengsler, i tillegg er det stortingsmeldingen som ligger inn til behandling. Der er det et eget kapittel som omhandler isolasjon, sier han.

Stortingsmeldingen for kriminalomsorgen ble lagt fram i juni, i år.

– Målet med dette er å få en innretning som ivaretar samfunnsoppdraget til kriminalomsorgen, forebygge kriminalitet og gjennomføre straff på en sikker og god måte.

I statsbudsjettet for neste år foreslår Arbeiderpartiet å styrke arbeidet med en opptrappingsplan for bemanning med 180 millioner kroner.

– Ansatte er kriminalomsorgens viktigste ressurs, og det er viktig for oss at man sikrer både flere ansatte og kompetanse, sier Qureshi.

Jobber for å få frem fakta

KDI på sin side er godt i gang med å gjennomgå rapporten fra Sivilombudet.

– Alle rapporter fra Sivilombudet er viktig for oss, og tas på største alvor. Kriminalomsorgens region Vest vil i tiden fremover undersøke det som fremkommer i rapporten nøye, sier direktør i KDI, Lise Sannerud.

Oppfølgingen av rapporten vil skje i nært samarbeid med Ungdomsenhet Vest, Region Vest og KDI.

Direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Lise Sannerud.

Ole Palmstrøm

– Nå er vi i en prosess hvor vi har behov for å sette oss inn i rapporten og få frem fakta knyttet til innholdet, sier hun.

Frist for å svare Sivilombudet er i januar 2026.

– Arbeidet med å kontrollere våre rutiner, hendelsesrapporter, logger opp mot innholdet er allerede i gang, med henblikk på å identifisere forbedringspunkter fra kriminalomsorgens side, forklarer Sannerud.

– Selv om fristen for å svare Sivilombudet er i januar neste år, vil vi altså ikke vente helt til da for å gjøre endringer dersom vi ser det som nødvendig, legger hun til.

God dialog

Hun er tydelig på at KDI er opptatt av å ha fokus på de ansatte og at hun har hatt løpende kontakt med regionsdirektør i Region Vest, Ketil Schreiner Evjen.

– Ansatteperspektivet har naturlig nok vært et tema. Den direkte dialogen med de ansatte i hver enhet er det enhetslederen selv som først og fremst har.

– En slik situasjon er belastende for den innsatte, men å stå i sånne situasjoner over tid er også svært belastende for de ansatte, sier hun.