Bredtveit fengsel og forvaltningsanstalt:
Her soner kvinnene under uverdige forhold. Nå har det dukket opp en mulig løsning
Ansatte og innsatte slår nok en gang alarm om soningsforholdene ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Men nå kan det være håp.
Forbundsleder Asle Aase og LO-leder Peggy Hessen Følsvik utenfor Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.
Helge Rønning Birkelund
helge@lomedia.no
Fredag legger Statsbygg fram en rapport om hvilke tomter som er aktuelle til å erstatte Oslo fengsel. Et av alternativene er å bygge på tomta til Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i kombinasjon med et nytt boligbygg for kvinnefengselet.
Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt – landets største kvinnefengsel – ble opprinnelig bygd som guttehjem lenge før andre verdenskrig, og ble brukt som fengsel for kvinnelige landssvikere etter krigen.
Tomta er i realiteten statens eie og medfører ingen kostnader i anskaffelsen. Og det er allerede en infrastruktur på Bredtveit.
Det vil øke standarden både på bo- og fritidsfasilitetene.
– Kvaliteten på bygningsmassen har stor innvirkning på det individuelle rehabiliterings- og miljøarbeidet som gjøres i fengselet og vil føre til større armslag og et bredere spekter innen skole, utdanning, arbeidstrening og individuell utvikling, sier fengselsleder Doris Bakken til FriFagbevegelse.
May Torunn passer de sykeste fangene på Bredtveit: – De skulle aldri vært her
– Er blitt oversett
Forbundsleder i Norsk Fengsels og friomsorgsforbund, Asle Aase, går sterkt inn for dette alternativet.
LO tar ikke stilling til lokalitetsspørsmålet, men LO-leder Peggy Hessen Følsvik er innforstått med at soningsforholdene for kvinner i norske fengsler på langt nær er gode nok i dag – noe som også framkommer i kritikken som er kommet fra Sivilombudsmannen og likestillingsombudet.
– Kvinner i norske fengsler er blitt oversett de siste 30 årene. Det er bygd mange nye fengsler for menn, men svært få kvinneplasser. Det har vært klare politiske prioriteringer. Kvinnedimensjonen i soningen er helt glemt, sier Asle Aase til FriFagbevegelse.
Han mener også det er et tankekors at alle andre byer og steder nærmest kaster tomter etter Kriminalomsorgen for å få huse et fengsel, mens man i hovedstaden møter motstand når man vurderer plassering av fengsel.
Bredtvet i Groruddalen er tidligere vurdert som det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet. Der ligger i dag kvinnefengselet. Massiv motstand hos lokalbefolkningen og skepsis hos bystyret i Oslo, gjorde imidlertid at Erna Solbergs regjering la forslaget på is i mai.
Kriminalomsorgsdirektoratet mener likevel Bredtveit er nullpunktet i lokaliseringsdebatten, og bekrefter at alternativet er blant de seks tomtealternativene som er med i oversikten til Statsbygg som presenteres fredag. Både fordi det ligger i Oslo, ligger sentralt, og ikke minst gir muligheten for å bygge et nytt kvinnefengsel.
Ny lønn: Slik blir den nye lønna for ansatte i Kriminalomsorgen
Et moderne fengsel
– Det er ikke å legge skjul på at vi ønsker en løsning med Oslo fengsel som nabo her. Det vil gi oss et nytt boligbygg for kvinner, samtidig som dagens fengsel kan brukes som administrasjonsbygg. Det vil ikke bare gi oss et moderne fengsel og bedre soningsforhold, men også bedre arbeidsforhold for de ansatte. I et samfunnsperspektiv hadde det vært veldig lønnsomt, mener fengselsleder Bakken.
I planarbeidet for samlokalisering med Oslo fengsel på tomta ligger også en god plan for å bygge en kvinneenhet som skal bygges og drives som et selvstendig kvinnefengsel., Det er en forutsetning og tatt med i planene, sier Bakken.
Bydelsutvalgene og nabolaget til kvinnefengselet er skeptiske til at nye Oslo fengsel skal bygges på Bredtveit. Spesielt grøntområdet på tomta og den såkalte Bredtveitskogen brukes som motargument.
– Det er ingen grunn til å frykte at det blir mer utrygt med et fengsel i nærområdet. Verdige soningsforhold og menneskerettigheter bør også trumfe det minimale inngrepet i grøntarealene en utbygging vil medføre, mener Aase.
Fengselsleder Doris Bakken er altså klokkeklar på hva hun ønsker seg. Hun peker på nærheten til domstolene, politiet, hjelpeorganisasjoner, og overnattingsmuligheter for besøkende som argumenter for en plassering i Oslo.
Hun leder et fengsel med 64 innsatte, hvorav 45 soner i bygget som altså ble bygget som guttehjem på 1920-tallet. 10 soner forvaringsdom. Det vil si at de soner enten for drap eller gjentatte forbrytelser.
I snitt sitter kvinnene sammenhengende i sju år i lokaler som er langt under standarden i fengsler som huser menn.
Fengselsansatte fortviler: – I fjor hadde vi 17 selvmordsforsøk, alle begått av tre innsatte
Dårlig egnet
Fengselet er dårlig egnet for moderne drift: De ansatte er godt utdannet, men samtidig blir innsatte stadig mer belastende og innslaget av psykiske lidelser er stor – det er ikke de ansatte i Kriminalomsorgen utdannet til å jobbe med. Arealene er heller ikke tilrettelagt for å arbeide med denne gruppa innsatte, mener Bakken.
Det er heller ikke rom for å sette av plass til ressursteam for psykisk syke innsatte, blant annet for å skille dem fra andre innsatte.
Innsatte med inngrodde mønstre for voldelig konflikthåndtering, som har følt seg på utsiden av samfunnet lenge før de begikk kriminalitet, de som løslates til gammel gjeld og trusler fra gamle miljøer har altså de verste soningsforholdene i landet.
* Celler uten dusj, og ikke toalett på alle cellene.
* Bygningsmessig begrensninger i aktivitetstilbud. Spesielt er mulighetene for arbeidstrening begrenset.
* Begrensede utearealer tilpasset trening og aktivitet.
* Fengselet har små avdelinger med trange celler på åtte kvadratmeter, med seng, bord, toalett, kjøleskap og skap. Her skal de innsatte leve livet sitt mens de soner, i opp til sju år av sitt liv.
– Det er ikke spesielt heldig med tanke på smittevern. Å dele dusj er ikke å anbefale i disse korona-tider. Men det må de her, sier Doris Bakken.
Treningsrommet må blant annet brukes til radioinnspilling av «Røverradioen» og korøvelser.
Bergen fengsel: Her sonet 12 kvinner blant 246 menn. Nå har kvinnene kjempet fram en egen kvinneavdeling
Slår alarm
Fengselslederen slår nå alarm om konsekvensene av store budsjettkutt de siste årene. Voldsdømte får blant annet ikke tilbud om sinnemestringskurs i løpet av soningen. Det er noe av innholdet som ofres når budsjettmålene skal nås.
Per 1. desember satt 3 302 personer i den 58 norske fengslene, ifølge Kriminalomsorgen. Bare rundt 200 er kvinner. I tillegg til Bredtveit er det soning for kvinner i Ravneberget, på Evje, og i Kragerø – i tillegg til en avdeling i Bergen og en i Trondheim. Kun Evje er bygget i det man kan kalle moderne tid.
Bredtveit er landets største og eldste fengsel. Her sitter innsatte som har gjort de mest alvorlige forbrytelsene og mange er dårligst fungerende i samfunnet. Det fører til at nærhetsprinsippet må vike, og soningen må i hovedsak legges til Bredtveit i Oslo uansett hvor i landet man kommer fra.
Forbundslederen mener det i tillegg til en utbygging på Bredtveit må komme på plass flere soningsplasser på Vestlandet og i Nord-Norge slik at det er mulig å innfri noe av nærhetsprinsippet.
Forskjellene øker
Det er bestemt at det skal bygges et nytt fengsel for menn til erstatning for Oslo fengsel. LO har ikke flagget noen mening om lokalisering av dette. Men LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar på at kvinner må inkluderes i planleggingen av nye fengsler.
– Skjer ikke det, vil soningsforskjellene mellom kvinner og menn bare øke ytterligere. Jeg er ikke den første LO-lederen som besøker Bredtveit og vil løfte dimensjonen rundt kvinner i fengsel. Uansett må vi få en endring i dette. Soningsforholdene her er ikke verdige eller innenfor normen for menneskerettigheter, mener Peggy Hessen Følsvik,