Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Det er veldig sterkt. Tenk at jeg får denne muligheten til å ha en egen utstilling. Jeg er stolt og nervøs, sier Vannata.

Hun er født i Russland, men bodde i flere år i et annet land i Europa før hun kom til Norge. Hun er tydelig preget av den intense situasjonen mellom Ukraina og Russland.

Selv vet hun ingenting om sin egen fremtid – annet enn at hun har et utvisningsvedtak. Ikke til Russland, men til det landet hun bodde i før hun kom til Norge.

Om 50 dager går hun ut av porten til Bredtveit fengsel for siste gang.

– Og det eneste jeg vet er at jeg vil fortsette å male, sier den nyslåtte kunstneren. 

Krig i Ukraina: Bekymret for pappa hjemme i Kyiv: – Han har fylt badekaret med vann

Personlig og nært

Hun gleder seg nå til å åpne sin første maleriutstilling i kirka 6. mars for publikum. Tema for bildene er ulike sider av kvinners liv.  

– Jeg har uttrykt lys, skygge, vold, verdier, sorg, omsorg og ikke minst glede, sier den flotte høyreiste kvinnen som stolt tar oss igjennom bildene.

Foran oss står et oljemaleri. Resten er akrylbilder, inkludert ett som ligner en mer moderne versjon av Mona Lisa. Lunas Mona Lisa har andre detaljer i omgivelsene – og øyne som ser deg fra alle vinkler.

Den lille jenta på oljemaleriet som er inspirert av fotografen Yana Chuvalova følger også med oss når vi vandrer mellom bildene.

Innsatte Luna Vanatta på Bredtvedt fengsel føler seg heldig som får ha en egen utstilling i Grorud Kirke i forbindelse med 8.mars.

Nina Hanssen

– Hvordan har du klart å male så flott?

– Jeg vet ikke. Det bare ble sånn. Jeg har aldri malt tidligere og ante ikke at dette var noe jeg kunne gjøre.

Det var mens hun var i Kongsvinger fengsel at hun fikk mulighet til å lære litt om maling. Læreren het Jarle Holm.

– Plutselig var jeg i gang, forteller hun.

Siden august 2021 har hun laget 14 malerier. Nå henger de alle i Grorud kirke.

Bergen fengsel: Her sonet 12 kvinner blant 246 menn. Nå har kvinnene kjempet fram en egen kvinneavdeling

Fant ny styrke

Inspirasjonen til utstillingen, som hun har kalt «Femina», kommer fra opplevelser hun har hatt.

– Det var fra en mørk tid hvor det føltes som jeg hadde nådd bunnen, der jeg også planla å ta mitt eget liv og gjorde det dårligste valget i mitt liv. Det var dette som førte til at jeg havnet i fengsel, forteller hun.

Under oppholdet i fengselet klarte hun å finne seg selv igjen. Nå ønsker hun å bruke kunsten til å nå ut til andre som føler seg alene og hjelpeløse.

– Tenk om mine malerier kan hjelpe noen andre der ute til å velge en riktig vei uten å skade seg selv eller andre, sier hun.

Savnet førte til kreativitet

Selv fant hun sin kreative åre i fengselet, og nå maler hun sine indre følelser.

– En av veggene er viet mennesker jeg har savnet. Den andre veggen er litt mørk, innrømmer hun.

For det har vært mange tunge stunder også, men hun har hentet styrke og mot og malt seg gjennom mørke tider.

Vannatta er opprinnelig fra Russland, men har sammen med sin familie bodd i et annet europeisk land før hun flyttet til Norge.

Hun har sittet snart fire år i norske fengsel og vet at det ligger et utvisningsvedtak på henne.

Kvinner i fengsel: Veronica (39) må sone milevis fra sønnen sin når kvinneavdelinga i Stavanger fengsel legges ned

Mye alenetid

Vanatta var mye tid alene i cella den første tiden i Stavanger fengsel.

– Dette skyldes at mitt første møte med fengselet og de andre innsatte var veldig sterkt. Jeg var deprimert og ble veldig påvirket av den store forskjellen mellom meg og de andre innsatte. Våre verdier og mentalitet krasjet, forteller hun.

Før hun ble arrestert jobbet hun som renholder.

– Det var mye å lære for meg og jeg følte det ikke var et godt arbeidstilbud for damer, så jeg brukte tid på sette meg inn i ting, sier hun.

Men det var først i Kongsvinger at hun begynte å forstå at hun faktisk kunne uttrykke seg godt gjennom malerpensler.

– Gjennom bildene fikk jeg nærmest renset hode mitt. Det var nesten som en åpenbaring, sier hun på flytende norsk.

Det er noen tøffe bilder som viser både vold og dystre tanker.

– Det høres nesten litt rart ut, men av og til tenker jeg de kvinnene som er utsatt for fysisk vold er litt heldige fordi det vises utenpå. Alle kan se det med det blotte øye. Hvis du har vært utsatt for psykisk vold er det vanskelig å se, sier hun.

Dette ønsker hun å fokusere på med denne utstillingen. 

– Jeg fant mine sterke sider og verdier under soningen. Nå vet jeg akkurat hva jeg ønsker å drive med framover og jeg håper jeg kan fortsette med dette, sier hun.

Det er en glad og stolt kvinne som står foran oss, en som i tillegg til å vise fram kunsten også trakterer pianoet. Under oppholdet på avdeling B2 i Bredtveit fengsel har hun også selv lært seg å spille klassiske stykker uten å kunne lese noter.

Nytt Oslo fengsel: Ansatte gir tommel opp for nytt Oslo fengsel på Bredtveit – men SV vil kjempe imot

– Kvinner må aldri gi opp

– Kunsten gjør meg glad og lettere til sinns og jeg har vært heldig å få spille litt inne i Bredtveit fengsel, sier hun og smiler.

Hun har mye tung ballast men når hun forbereder utstillingen som snart åpner for alle, møter vi en usedvanlig blid og sosial person som uttrykker seg både gjennom bilder, musikk og ord.

– Jeg hadde lav selvtillit før og måtte si til meg selv at jeg ikke skulle gi opp. Denne utstillingen er en hyllest til oss kvinner i forbindelse med den internasjonale kvinnedagen. Vi må aldri gi opp, sier hun mens sollyset skinner ned fra rosemaleriene i kirkevinduene.

Selv vet hun lite om sin fremtid annet enn at politiet sannsynligvis vil kjøre henne til flyplassen når soningen er over.  

Ungdomskriminell: «Tor» skal jobbe 70 timer i stedet for å sitte i fengsel: – Jeg beholder friheten min

Spennende møtepunkt

I forbindelse med vernissasje 6. mars er det også en gudstjeneste åpen for alle.

– Det blir flott å skape denne fine rammen her og godt å tenke på at så mange ulike menneske og miljø kan møtes i kirkerommet her, sier presten Elisabet Kjetilstad som til vanlig jobber i fengselet.

Hun vet at mange har gledet seg til Vannata sin utstilling. Flere av hennes medinnsatte på B2 vil være til stede, i tillegg til alle andre inviterte.

– Alt ligger til rette for et spennende møtepunkt og samtaler mellom ulike mennesker, sier hun og peker på bildene og de temaer som kunstneren tar opp vil også prege gudstjenesten.

Hjelper mange innsatte med utvisningsvedtak

Leder av Frelsesarmeens fengselsarbeid i Norge, Yury Zelentsov bekrefter at det er mange som Vannata i norske fengsel som sitter med utvisningsvedtak.

Frelsesarmeen kan skilte med 101 års erfaring med å jobbe med innsatte. Blant annet har de programmet «Safe way home» som ble etablert i 2008.

– Mange er ekstremt sårbare når de skal løslates og har kanskje lite nettverk i hjemlandet. Vi har da hjulpet dem i inntil tre måneder med det de trenger enten det er bolig, kontakter eller andre ting, forteller han.

MENINGSFYLT: Yury Zelentsov leder Frelsesarmeens fengselsarbeid i Norge 

Nina Hanssen

I Norge jobber nå sju personer i dette prosjektet og samarbeider med Frelsesarmeen eller andre organisasjoner i hjemlandet til den de hjelper. Frelsesarmeen arbeider i dag i 132 land.

Selv har Zelentsov jobbet på Trandum asylmottak og har erfaring med å hjelpe ofre for menneskehandel og slaveri tidligere.

– Det er fortsatt ofre for menneskehandel i norske fengsel. De har som regel ingenting, og da følger vi ekstra opp, sier han.

Selv føler russiske Zelentsov at han i dag har verdens mest meningsfylte jobb.

Hjulpet 154 mennesker til et verdig liv

– Siden vi startet dette prosjektet, har Frelsesarmeen i Norge hjulpet 154 mennesker hjem til 51 ulike land alt fra Påskeøya til Vietnam etter de har sonet ferdig i norske fengsel, sier han.

Kun fem av disse har kommet ulovlig tilbake til Norge og tre fikk en ny dom og ble fengslet på nytt.

– Vi har hjulpet en av dem to ganger nå, sier han.

Han synes det er ekstra meningsfylt å være en lyttepost til sårbare mennesker med sammensatte utfordringer. Ofte får de vite mer om historiene som ligger bak forbrytelsen menneskene har begått.

For at de skal kunne hjelpe, må Frelsesarmeen ha startet prosessen før de skal ut, slik at de vet at denne personen har endringsvilje og selv har ønsket hjelp.

Tilbakeføring av løslatte fanger: Under korona vet ingen lenger hvor løslatte utenlandske fanger blir av, sier Yury i Frelsesarmeen

Internasjonal interesse

Det norske prosjektet har vakt internasjonal anerkjennelse, og det hender vi får forespørsler fra fengsler i andre land om å bistå innsatte, sier han.

Det varierer hvor mange de får hjulpet i Norge, men i 2022 har det allerede 2–3 individer de jobber med og de aner ikke hvor mange det blir til slutt.

Zelentsov sier at antall saker per år varierer fra 10 til 30+ og alle sakene er «skreddersydd» med utgangspunkt i de største behov de som utvises har i sine liv. 

Må være endringsvillige

– Vårt arbeid starter lenge før den innsatte er løslatt. Vi samtaler og prøver å finne ut mest mulig for å gjøre livet etter endt soning lettere slik at de velger en annen vei. En innsatt må vise at vedkommende er endringsvillig og vi kan gjøre mye for å gjøre overgangen til frihet og hjemreisen til opprinnelseslandet enklest mulig, sier han.