JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret

Folk må få mer å rutte med, mener forbundslederen

Nå har oppvarmingen til lønnsoppgjøret startet. Forbundsleder Torfinn Håverstad forventer at lønna skal øke mer enn prisene.
Forbundsleder Torfinn Håverstad opplever at det i hovedsak er et ønske om å øke kjøpekraften i årets lønnsoppgjør.

Forbundsleder Torfinn Håverstad opplever at det i hovedsak er et ønske om å øke kjøpekraften i årets lønnsoppgjør.

Ole Palmstrøm

Saken oppsummert

morten@lomedia.no

Rapporten fra TBU, eller Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene som er det fulle navnet, presenterer hvert år tallene som danner grunnlag for hvilke krav som kommer i lønnsoppgjørene. 

Hvor høy tror en årets prisstigning blir er kanskje det viktige tallet som TBUs leder, Geir Axelsen, legger fram. 

I år forventer TBU at prisene skal stige med 3 prosent. 

Det betyr at skal du få en romsligere økonomi i år, må lønna øke mer enn disse 3 prosentene – det som kalles for reallønnsvekst.

Bakgrunn: Hvor mye kan lønningene øke i år? Nå er de første tallene klare

Og det forventer forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund (NJF), Torfinn Håverstad, skjer.

– Reallønnsvekst må bli topp prioritert i årets lønnsforhandlinger. Folk kjenner på dyrtiden, og at alt blir dyrere. Mange har ikke hatt reallønnsvekst på flere år, og lønnsforskjellene øker, sier Håverstad.

Grunnlønna må opp

Han påpeker at en forventet prisvekst på 3 prosent i 2026 betyr at det går bra for industrien i Norge. Håverstad mener det derfor er grunnlag for et godt lønnsoppgjør. 

Selv om forbundet ikke er ferdig med å formulere sine krav til årets lønnsoppgjør, tror han det er penger som blir det viktigste kravet.

– Jeg opplever at det i hovedsak er et ønske om å få opp grunnlønna for å øke kjøpekraften, sier forbundslederen.

Fikk mer å rutte med i fjor

Også i fjorårets lønnsoppgjør var kravet i hovedsak reallønnsvekst. Det ble innfridd. I gjennomsnitt var lønnsveksten totalt på 4,8 prosent fra 2024 til 2025, mens prisstigningen var på 3,1 prosent.

Det var industriarbeiderne som sikret seg de høyeste tilleggene – på 5,0 prosent. 

NJFs medlemmer, som i stor grad er ansatt i bedrifter som er organisert i Spekter-området, hadde i gjennomsnitt 4,5 prosents lønnsvekst. 

Slik fordelte lønnsveksten seg på ulike områder, ifølge TBUs rapport:

• Industriarbeidere i NHO-området 5 prosent

• Industrifunksjonærer i NHO-området 4,8 prosent

• Varehandelsansatte i Virke 4,4 prosent

• Spekter utenom helseforetakene 4,5 prosent

• Helseforetakene 4,3 prosent

• Statsansatte 4,8 prosent

• Kommuneansatte 4,6 prosent

TBU-leder Geir Axelsen

TBU-leder Geir Axelsen

Herman Bjørnson Hagen

Holder seg til rammene av det avtalte

Selv om fjorårets tall viser forskjeller i lønnsveksten, viser tallene fra TBU at det over tid er små forskjeller.

I perioden 2014 til 2025, hadde industrien en lønnsvekst som var lik det som var framforhandlet. De andre områdene lå også tett til resultatene fra industrien.

– Det viser at selv om det varierer fra år til år, så treffer de godt i gjennomsnitt. Så viser det seg at den måte vi forhandler lønn har vist seg å være robust – i en verden som de siste årene har vært preget av pandemi og krig. Det er bra levert av partene i arbeidslivet, sier Geir Axelsen.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.

Les mer fra oss