Morten Hansen

morten@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

Striper i håret. Blingbling i øret. Skjorta er nystrøket og jakken stilig. Og på hendene; ringer. I flertall. Er han en liten jålebukk, den nye lederen av Jernbaneforbundet?

Torfinn Håverstad ler først hjertelig – en sånn hoppende sørlandslatter. Så svarer han et klart ja. Helt uten et snev av unnskyldning i seg.

– Ja. Jeg er opptatt av hvordan jeg ser ut. Det har jeg alltid vært.

Ringene har en jernbane-sammenheng. Håverstad hadde en kollega han så opp til – som brukte ringer.

– Jeg syntes han var kul, så jeg kopierte stilen. Siden har det blitt sånn. Jeg har alltid likt å kle meg. Se litt ordentlig ut. Jeg liker at det skal være på stell, slår 59-åringen fast.

Sindig sørlending

Det gjelder ikke bare utseendet. Håverstad vil ha orden. Og kvalitet. Det skal ikke se ut som om det er tilfeldigheter som styrer.

Hvorfor det har blitt sånn, kan han ikke svare på. 

– Kanskje har det litt med selvfølelsen å gjøre? Egentlig, innerst inne, er jeg en flau type. Jeg liker ikke å stikke meg fram. Men gjennom mye trening har det gått seg til. Jeg har jo fått erfaring etter 30 år som tillitsvalgt, konstaterer sørlendingen.

Vennesla. Der har han bodd siden han ble født. Like lenge har han hatt tilknytning til jernbanen.

– Vent litt, så skal jeg skal finne fram litt fakta. Jeg har jobbet i jernbanen siden jeg gikk ut av videregå­ende. Jeg begynte i ’84 da nesten alt var en del av NSB. Min far var også ansatt i jernbanen, selvfølgelig. Jeg startet samtidig med mange andre, som også var sønner og døtre av jernbanefolk. 

Torfinn Håverstad, Norsk Jernbaneforbunds nyvalgte forbundsleder, ser ut i luften. Det virker som om han tenker tilbake til sin første dag i resten av sitt jernbaneliv. 

Etter omtrent ti år ble trafikkstyreren klubbleder for Kontorpersonalets Klubb Kristiansand. 30 år senere sitter han på toppen i forbundet. Hans 91 år gamle far er stolt.

– Men du, jeg kan sende dette til deg, så du slipper å skrive det ned.

I slutten av oktober ble Torfinn Håverstad (59) valgt til forbundsleder i NJF.

Ole Palmstrøm

Skyte fra hofta

Håverstad er selvfølgelig forberedt. Han kommer til intervjuet med sitt jernbane- og foreningsliv nedskrevet i notatform. Ifølge de som kjenner ham godt, både privat og på jobb, er det lite som overlates til tilfeldighetene.

Grundighet er et ord som blir trukket fram. Noen ganger kan han være så omstendelig at det tar litt vel lang tid før han kommer til poenget. Andre ganger er det vel verdt å vente. For eksempel har han en håndverker-side. Når han snekrer på hytta, er det etter både for- og grunnarbeid. Det er solid håndverk.

En sindig og grundig sørlending skyter ikke fra hofta.

– I utgangspunktet gjør jeg ikke det, nei.

Håverstad ler. Han erkjenner at han er sørlending både i sinn og sjel. Det er en grunn til at Kardemomme by ligger i Kristiansand.

– Det er kanskje naturen kombinert med religionen som gjør at vi er slik vi er. Jeg er en sindig person. Det ligger i ryggmargen. Men jeg har etter hvert blitt trent opp til å bli litt raskere. Jeg kan skyte fra hofta hvis det er helt nødvendig, smiler han.

Sindighet har en grense

I det siste har det klødd litt i avtrekksfingeren. Forbundet får ikke være en del av LO Stat. LO sentralt skal ha det overordnede ansvaret for tariffavtalene på jernbanen og vil forhandle på vegne av Jernbaneforbundets medlemmer.

Det har satt sinnene i kok i Norsk Jernbaneforbund. 

Håverstad skjønner frustrasjonen. Han forstår at flere i forbundet tar til ordet for utmelding av LO. Sindigheten har også en grense.

– Når vi opplever at vi blir overkjørt, da reagerer vi. Vi får ikke noe godt svar på hvorfor vi må gjøre endringer eller hvordan disse vil påvirke oss. Sånn kan det ikke fortsette. Da forsvinner medlemmene ut av Jernbaneforbundet og LO.

Den nye NJF-lederen sier det handler om å ha orden i eget hus. Samhold og samarbeid.

– Det er store ord, men jeg liker det i praksis. Det er bra for oss mennesker å snakke sammen. Det tjener vi alle på. Vi er heldige som har det gode partssamarbeidet, sier han.

Å lytte og snakke sammen har vært arbeidsdagen til forbundslederen de siste 16 årene. Det er så lenge han har vært heltidstillitsvalgt – og ukependler. Han erkjenner at å være tillitsvalgt, koster.

Blant annet samvær med familien. Men selv om han bare ser sin samboer gjennom 20 år i helgene, mener han det er verdt det.

– Jeg føler at jeg ofrer noe, men jeg får også noe igjen. Jeg er heldig som får jobbe med mange flotte og dedikerte tillitsvalgte i vårt og andre forbund.

Når han er hjemme, er han det fullt og helt. Som oftest, i alle fall. Han har nemlig en guilty pleasure. Av og til er det deilig å bare sitte foran TV-en og zappe. Kanskje stoppe opp ved en krim.

– I perioder hvor det skjer mye på jernbanen, er det mange tanker som svirrer rundt. Da er det er deilig å rense hodet litt. Jeg kan sitte foran TV-en i mange timer, konstaterer han.

– Det høres feil ut at et jernbaneforbund skal si nei til flere tog, men det må vi, sier NJFs nye leder.

Ole Palmstrøm

Ferie i ruiner

Ifølge samboeren er det sjelden dette skjer i helgene. Hun forteller om en aktiv mann. Han er også en aktiv bestefar.

– Jeg har fem skjønne barnebarn og liker å gjøre ting sammen med dem. Dessverre blir det ikke så ofte som man kunne ønsket. Og så liker jeg å reise. Samboeren og jeg liker kultur og historie. De siste årene har det blitt noen gamle ruiner og slott i England og Skottland, forteller Håverstad.

Før det var det bobil på kontinentet. Den sindige sørlendingen er rastløs.

– Det må skje noe. Jeg vil oppleve noe nytt. Bortsett fra når jeg sitter foran TV-en, da.

Nok tog

Det er ikke bare hos Håverstad det må skje noe. Det må det også i sektoren, hvor brorparten av Jernbaneforbundets medlemmer jobber. De siste årene har behovet for vedlikehold på jernbanen økt betraktelig. Det gjør vondt for en som reiser mye med tog.

Hver fredag reiser han hjem til Vennesla med Sørlandsbanen. På søndagene bærer det tilbake til forbundskontorene i Oslo. Håverstad kjenner tilstanden til norsk jernbane på kroppen.

– Vår viktigste jobb er å sikre lønns- og arbeidsvilkår til alle våre medlemmer. Både blant de som jobber på jernbanen og i bussektoren hvor anbudene skaper utfordringer i sjåførenes hverdag. Deretter blir det å få norsk jernbane på skinner, en viktig jobb for forbundet framover. Nå får vi mer penger å bruke på vedlikehold. Det er på høy tid.

Utfordringen er at det ikke bare skal bli flere folk og maskiner ute i sporet. Det kommer også flere tog. For en som er glad i tog som framkomstmiddel, smerter det å si at det er nok nå. Men Håverstad mener man må tørre å si nei.

– Skal de som jobber ute i sporet få tid til å gjøre noe, kan det ikke kjøre flere tog. Det høres feil ut at et jernbaneforbund skal si nei til flere tog, men det må vi.

Håverstad stryker over ringene på fingrene og blinker lurt. Han er ikke bare opptatt av hvordan han selv ser ut. Han er også veldig opptatt av at jernbanen tar seg godt ut.

– Ja, det har jeg alltid vært, sier Håverstad.