Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

I Norge reguleres pensjonene ved at man tar lønnsveksten og trekker fra 0,75 prosentpoeng. I år ble økningen i pensjonene beregnet til 2,69 prosent.

Etter reguleringen med fratrekket, sitter de norske pensjonistene igjen med en inntektsvekst på 1,94 prosent. Det er lavere enn den forventede prisstigningen på 2,1 prosent.

Det er fjerde året på rad at pensjonistene taper kjøpekraft.

• Før jernbanereformen tjente sjefen 1,6 millioner. Nå tjener han 2,8 mill. Her er jernbane-millionærene

Ikke intensjonen

På Jernbanepensjonistenes Forbunds årsmøte på Storefjell ved Gol i Hallingdal, er deltakerne sinte.

– Den krona jeg kjøpte brød for i går, skal være like mye verdt i dag, fastslår Bogdan Jankov.

Han mener det ikke er et urimelig krav.

– Det er mulig å forstå at pensjonistene ikke skal ha noe mer enn et nulloppgjør. Men dette er ikke et nulloppgjør. Vi taper kjøpekraft. Jeg tviler på at det var det som var intensjonen da ordningen med regulering ble innført, legger han til.

• Hvorfor taper pensjonistene kjøpekraft år etter år? Hør podkasten

Kan ikke planlegge

Jankov reagerer på at det fra regjeringshold argumenteres med at dette var en avtale som blant annet ble inngått med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.

– Det er godt mulig at arbeidstakerorganisasjonene har godtatt dette. Men vi som allerede var pensjonister var ikke til stede. Vi har ingen mulighet til å kompensere for de tapene vi har hatt i fire år, sier Jankov.

– De som er i arbeidslivet er klar over de endringene som er gjort, og kan planlegge i forhold til det. Vi som allerede var pensjonister da avtalen ble innført har ikke mulighet til det. Vi kan ikke spare og investere i fond. Fortsetter det på denne måten, vil veldig mange av oss ende opp som minstepensjonister, legger Ole Gran til.

Pensjonistene på Storefjell påpeker at det over tid blir et stort tap.

– 0,75 prosent høres jo ikke så mye ut. Det er jo veldig lite. Men over ti år er det snakk om 7,5 prosent. Da har vi tapt nesten ti prosent, fastslår Jankov.

Vil ha forhandlingsrett

Jernbanepensjonistene mener det er på høy tid at pensjonistene igjen får forhandlingsrett på trygdeoppgjøret. I en uttalelse fra landsmøtet karakteriseres trygdeoppgjøret som udemokratisk:

«Jernbanepensjonistenes Forbund finner det oppsiktsvekkende at trygdeoppgjørene ikke behandles av Stortinget. Og at Stortinget godtar å overlate til regjeringen alene å drøfte trygdeoppgjørene med interesseorganisasjonene … Landsmøtet i Jernbanepensjonistenes forbund vil be om at trygdeoppgjørene fra og med 2019 blir fremlagt for Stortinget til behandling. Videre må trygdeorganisasjonene få tilbake forhandlingsretten på lik linje med bondeorganisasjonene.»

– Vi er snart én million pensjonister. Det er en stor andel av befolkningen. Tidligere hadde vi forhandlingsrett. Den må vi få tilbake, slik at vi kan fremme våre saker på samme måte som arbeidstakerorganisasjonene, sier Jankov.

– Dette er en urettferdighet som jeg synes ikke er verdig overfor oss som er pensjonister. Vi har snart bare sivil ulydighet igjen, sier Gran.

Urimelig

Han mener pensjonistenes oppgjør står i grell kontrast til oppgjøret til de som sitter på Stortinget og i regjeringen.

– Vi får ikke forhandle om vårt oppgjør, mens de vedtar sin egen lønnsøkning. Vi kunne jo byttet om. Siden de vedtar vår inntektsvekst, kunne vi vedtatt lønnsveksten deres. Da ville de sett urimeligheten i systemet, sier Gran.

• Nok et år med svekket kjøpekraft for pensjonister flest. Se endringene her
• Trygdeoppgjøret: – Vi forlanger å bli behandlet som voksne folk!