MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

Bussjåførene i Norge fikk i år 1 krone og 30 øre mer å rutte med i timen. Til sammen blir det 2.535 kroner i året. Bussjåførene har, ifølge tall fra SSB, en årslønn på om lag 420.000 kroner – og er det 252. best betalte yrket.

2.535 kroner tilsvarer da en lønnsvekst på mellom 0,6 og 0,7 prosent.

Det er godt under gjennomsnittet for toppsjefer i norske busselskaper.

• Busstreik avverget – resultat får blandet mottagelse blant sjåførene
• Nettbussjåførene får reallønnsnedgang: – Skuffet over at det aldri blir vår tur

Urimelig

NJF-Magasinet har tatt en gjennomgang av årsregnskapene for 2017 til de største busselskapene i Norge; Boreal, Nettbuss, Nobina, Norgesbuss, Tinde, Torghatten og Unibuss.

For mens økonomi var det forhandlerne ble møtt med da de fikk 30 øre i de lokale forhandlingene i vår, viser regnskapene at det likevel var rom for betydelige lønnstillegg for ledelsen i enkelte busselskaper.

– Det faller på sin egen urimelighet når økonomi ble brukt for ikke å gi bussjåførene mer enn 30 øre lokalt – samtidig som ledelsen bevilges høye lønninger og lønnstillegg. Mange av selskapene går også bra. Nettbuss gikk for eksempel med 176 millioner kroner i overskudd i fjor, konstaterer Jan Audun Strand, leder av Bilpersonalets Landsråd i Norsk Jernbaneforbund.

Han rister på hodet over lønningene i de største busselskapene i Norge. Den lavest lønte direktøren i oversikten har drøyt 1,65 millioner kroner i året.

– Det er nå en gang sånn at ledere bevilger seg sånne typer lønnsvekst. Dette er veldig typisk for den utviklingen vi ser i Norge, der de som er på toppen har en høyere lønnsvekst enn en gjennomsnittlig ansatt. Argumentet er at bransjen skal være konkurransedyktige om lederne.

Strand mener en bør vurdere å innføre en grense som regulerer hvor stor forskjell det kan være på lønnen mellom en toppleder og en gjennomsnittlig ansatt.

– Ser vi på det store ansvaret en bussjåfør har til daglig, kan man ikke si det gjenspeiler forskjellen på lønnsnivået. Jeg mener det nok en gang er svært urimelig overfor de tusener av sjåfører som sliter fram overskuddene i selskapene gjennom sitt daglige virke, sier Strand.

• Dette er lønna i over 300 yrker

Utbetalt pensjon

Desidert best betalt av topplederne, var Kjetil Førsvoll i Boreal Norge – som drifter både buss, trikker, ferger og hurtigbåter. Han fikk utbetalt drøyt 33 millioner kroner i lønn og godtgjørelse i 2017 et betydelig sprang fra de drøyt 3,3 millionene han fikk utbetalt i 2016.

Årsaken var avvikling av en individuell pensjonsavtale som trådte i kraft i 2001.

– Vurderingen som lå til grunn for styrets ønske om en avvikling var at utbetaling av et engangsbeløp ville gi besparelser for selskapet, samtidig som det ville forenkle regnskapsførselen ved at avsetning for fremtidige pensjonsforpliktelser falt bort. Engangsvederlaget gjenspeiler de opptjente og fremtidige pensjonsrettigheter som konsernleder ga avkall på, skriver Jon Kristian Fadnes, kommunikasjonsrådgiver i Boreal Norge, i en epost.

19,1 prosent mer

En annen godt betalt toppsjef er Roger R. Harkestad, konsernsjef i Tide. Han fikk utbetalt 2,8 millioner kroner i lønn og godtgjørelse i 2017. Det fikk han etter en solid lønnsvekst på 15 prosent. I kroner utgjør tillegget 365.000.

Det er likevel mindre enn tillegget til konsernsjef i Torghatten ASA, Brynjar Forsberg, Styret i selskapet var så fornøyd med innsatsen til sin øverste leder, at de slo til med en lønnsvekst på 426 000 kroner. Det utgjorde en vekst på 19,1 prosent, og sendte den totale lønnsutbetalingen opp til 2,65 millioner kroner.

Forsberg og Harkestads lønnsvekst i 2017 tilsvarer for øvrig lønnsveksten til 312 bussjåfører i årets oppgjør.

Bonus

Nettbuss byttet administrerende direktør i 2017. Ole Engebret Haugen var tidligere viseadministrerende direktør, men rykket opp til sjefsstillingen i august. Han hadde en samlet lønn på drøyt to millioner. Det er ikke mulig å beregne reell lønnsvekst for den nye administrerende direktøren, men ser man på gamle årsrapporter, tyder mye på at Nettbuss er rause med lønnsveksten til toppsjefen. Selskapets forrige administrerende direktør, Arne Veggeland, hadde en lønnsvekst fra 2015 til 2016 på 4,3 – fra snaut 2,4 millioner kroner til snaut 2,5 millioner kroner. Dette var inklusiv en bonus på drøyt 400 000 begge årene.

Per Hansen, daglig leder i Boreal Buss, ble ansatt mot slutten av 2016. Det er heller ikke mulig å beregne hans lønnsutvikling. Han fikk i 2017 utbetalt drøyt 1,8 millioner kroner i lønn.

Gikk ned i lønn

Ikke alle administrerende direktører har gått mye opp i lønn. I Norgesbuss, som er eid av Torghatten, har toppsjefen Atle Rønning fått mindre å rutte med. I 2016 hadde han drøyt 1,8 millioner kroner i samlet lønn. I fjor var lønna gått ned til 1,65 millioner kroner.

Heller ikke Øystein Svendsen, toppsjef i Unibuss – som indirekte eies av Oslo kommune, har hatt en voldsom lønnsvekst. Selv om han med sine drøye 2,1 millioner kroner i lønnsutbetaling i 2017, er godt betalt, økte han lønna med 2,1 prosent. Det var omtrent den samme lønnsveksten som resten av arbeidsstokken i Norge i fjor.

Det må også legges til at ikke alle busselskapene i Norge gir sine daglige ledere lønninger i millionklassen. I mange av de mindre selskapene har topplederne mer moderate lønninger.

Lederlønn er styrets ansvar

Jon H. Stordrange, administrerende direktør i bransje- og arbeidsgiverforeningen NHO Transport, understreker at de ikke involverer seg i busselskapenes lederlønninger.

– Dette er helt og holdent styrene i selskapene sitt ansvar, og i disse består også av ansatte representanter, skriver Stordrange i en e-post.

Han forklarer at bussbransjeavtalen er en avtale som ikke gir rom for lokale forhandlinger.

– Bussjåførene fikk et forholdsvis moderat oppgjør i 2018. Dette skyldes at LO ønsket et samordnet oppgjør, noe NHO aksepterte. Bussjåførene hadde så høy lønn i forkant av oppgjøret at de ikke fikk lavlønnstillegget på kroner 2,50.

Sjåførmangel

Rekruttering av gode ledere brukes ofte som en forsvar for høye lønninger, bonuser og lønnstillegg. I en rapport fra januar i fjor, sier NHO Transport at det trengs 1000 nye sjåfører årlig. Stordrange understreker at årsaken til at bransjen mangler bussjåfører er naturlig avgang.

– Mange nærmer seg nå pensjonsalder, etter å ha vært lojale sjåfører i mange år. I tillegg økes behovet fordi antall ruter og avganger økes for å bedre kollektivtilbudet, og nivået på antall nyutdannede har vært for lavt i en del år, sier Stordrange.

Han poengterer at NHO Transport har vært pådriver for flere tiltak som skal bøte på sjåførmangelen. Blant annet at man kan starte som bussjåfør når man er 18 år hvis man har gjennomført VK 1 og VK 2 og har lærlingeplass i et busselskap og finansiering av bussjåførutdanningen via lånekassen fra og med i høst. Han mener lav lønn ikke er et stort problem for rekrutteringen.

– Bussjåførene har hatt en bra lønnsutvikling siden Bussbransjeavtalen ble etablert i 2007, så vi oppfatter ikke at lønnsnivået er noe sentralt problem. Det er i stedet om å gjøre å «snakke opp» yrket. Det er et variert yrke, og man møter mange hyggelig og dyktige kollegaer. Vi håper at arbeidstakerorganisasjonene vil bidra til at disse aspektene kommer bedre frem, skriver Stordrange.