Morten Hansen

morten@lomedia.no

Regjeringen Støre foreslår å bruke 92,3 millioner kroner til tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til jernbanebane. Regjeringen Solberg foreslo å bevilge 82 millioner kroner til dette tiltaket i 2021. Det var åtte millioner kroner mindre enn støtten for 2020. I Støre-regjeringens forslag er altså disse pengene, og litt til, tilbake i budsjettet.

– Det er mer klimavennlig å kjøre gods på jernbane enn på vei, og derfor er denne ordninga viktig. Reverseringen bidrar og til å gi godsnæringen på bane forutsigbare rammevilkår, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding fra departementet.

Ordning som virker

Forbundsleder Norsk Jernbaneforbund (NJF), Jane B. Sæthre, er fornøyd med at regjeringen fjerner de planlagte kuttene, og opprettholder ordningen på fjorårets nivå.

Aller helst hadde hun ønsket en økning.

– Det har vist seg at støtteordningen har ført til at godsselskapene har klart å opprettholde tilbudet, og faktisk fått til en økning av både kunder og tonnasje, sier Sætre.

Hun mener miljøstøtteordninger, som tilskuddsordningen for godsoverføring, er en målrettet måte å få til ønsket politikk.

– Både denne, og forrige, regjering ønsket å få mer gods fra vei til bane. Da er et kutt i denne støtten, som Solberg-regjeringen foreslo, feil vei å gå. Når man ser de gode resultatene, burde ordningen faktisk vært styrket enda mer, sier Sæthre.

Oversikt: Slik treffer det nye statsbudsjettet lommeboka

Gir og tar

Mens godsnæringen får videreført støtten, går det motsatt vei for persontrafikken på jernbanen.

I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen opprettholde Solberg-regjeringens forslag om å kutte koronakompensasjon til tog- og kollektivselskaper fra og med neste år.

– Når smitteverntiltakene er avviklet, er det viktig at staten ikke hindrer omstilling til en ny normal. Vi vil selvsagt følge utviklingen nøye framover, ikke minst når det gjelder smittesituasjonen og tilhørende tiltak, sier samferdselsministeren.

I pressemeldingen skriver Samferdselsdepartementet:

«Togselskapene er forpliktet til å opprettholde togtilbudet i henhold til avtalene som er inngått med Jernbanedirektoratet. Togselskapene bærer risikoen for reduserte inntekter.».

Går ut over de reisende

Sæthre påpeker at anbudspakkene i persontrafikken på jernbanen ble delt ut da trafikken var i en normalsituasjon.

– Det er trist at togselskapene – og de ansatte som begynte der under andre forutsetninger – skal bli sittende i en vanskelig situasjon, fordi de reisende holder seg hjemme på grunn av koronasmitten, sier Sæthre.

Hun mener regjeringen burde videreført ordningen, og ikke låst kuttet til en fastsatt dato. Sæthre frykter kuttet vil gå ut over de reisende og det grønne skiftet.

– Man skjønner at selskapene ikke kan opprettholde antallet avganger hvis det ikke er folk på togene og i bussene. Samtidig kan man ikke kutte i tilbudet hvis man vil få flere til å reise kollektivt. Jeg ser at at det er en vanskelig avveining, men selskapene er klare i sin anbefaling om fortsatt støtte. Derfor burde ordningen vært videreført en stund til, sier Sæthre.

Mye delt: Hva er minstelønna i Norge? Her er oversikten

Arbeidsgiverforeningen Spekter er overrasket over at regjeringen ikke foreslår å videreføre støtten til jernbanen og annen kollektivtrafikk.

– Tog- og kollektivtrafikken opplever fortsatt en betydelig passasjersvikt, og det tar tid å reetablere billettinntektene fra før pandemien, sier Anne-Kari Bratten administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Hun mener det fortsatt trengs støtte for å sikre bærekraftig og attraktiv tog- og kollektivtrafikk også i fortsettelsen. 

– Målet må være å få et attraktivt tilbud også i denne overgangsfasen, slik at vi kan komme tilbake til en situasjon med gode passasjertall og et tilbud som går i balanse, sier Bratten. 

En halv milliard mer til fylkeskommunene

Mens persontogtrafikken er statlig organisert, er det fylkeskommunene som ha ansvaret for lokal kollektivtransport. Her foreslås det å bevilge 500 millioner kroner mer i frie midler til fylkeskommunene. Noe av dette kan brukes på persontrafikken.

– Med i alt 900 millioner kroner mer står fylkeskommunene sterkere rustet til å kunne prioritere kompensasjon for reduserte billettinntekter til neste år, dersom det er behov for det, sier samferdselsminister Nygård.