Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Regjeringen Solberg har siden de tok over, gjennomført en omfattende privatisering og konkurranseutsetting av jernbanen. Det er ikke bare persontransporten som har merket dette. Også de som jobber med infrastrukturen, har blitt en del av jernbanereformen.

Morgan Aamodt og Reidar Hansen jobbet i sporet i det som en gang var infrastrukturdivisjonen i NSB. Siden den gang har de blitt skilt ut flere ganger. Først Baneproduksjon, så Jernbaneverket, deretter Bane NOR, og i januar ble Spordrift opprettet.

HVA SIER PARTIENE OM JERNBANEPOLITIKKEN? SE LENGER NEDE I SAKEN

Stort etterslep

De stiller seg tvilende til at det blir bedre spor av flere private aktører.

– Vi som jobber i sporet, lurer på hvor alle pengene blir av. Det bevilges mer penger til jernbanen, men vi merker ikke så mye til det, sier Morgan Aamodt, tillitsvalgt for Norsk Jernbaneforbund (NJF) i Spordrift på Sørlandsbanen.

Han konstaterer at etterslepet øker for hvert år som går. Skinner, sporvekslere og kjøreledninger blir ikke byttet ut selv om det er gammelt og slitt.

– Jeg kjører maskiner på skinnegangen hver dag, og det er mye som skulle vært vedlikeholdt. Men vi får bare beskjed om at det ikke er penger til det, sier Aamodt.

Enormt etterslep: Norsk jernbane trenger 6 milliarder i året for å rydde unna alle feil og mangler

Mer søl

Han tror ikke flere selskaper vil gjøre noe med det. Aamodt tror flere kokker vil føre til mer søl.

– Det er ikke flere selskaper vi trenger ute «i pukken» – det er mer penger. Det virker som om de som skal ha oversikten, ikke har det. Man skulle kanskje heller begynt i den enden, sier han.

Og oversikt er det ikke sikkert det blir mer av. Da Spordrift ble skilt ut fra Bane NOR, forsvant også tilstandskontrollørene. De jobber ute i sporet og holder oversikt og kontroll over at anleggene tilfredsstiller kravene til sikkerhet, tilgjengelighet og kvalitet. Kort og godt har de full oversikt over tilstanden ute i sporet.

Det er en funksjon Aamodt mener blir enda viktigere når flere selskaper skal konkurrere om anbud på de forskjellige strekningene. Han forstår ikke at myndighetene har bestemt at selskapene selv skal stå for denne kontrollen.

– Det blir bukken som skal passe havresekken. Å kontrollere seg selv kan umulig være en god løsning. Jeg er redd det kan bli mer fusk. Og hvem skal da avsløre det, spør Aamodt.

Kontrollører: Bane Nor må stole på underleverandør for å ha oversikten over tilstanden på jernbanen

Daglig vedlikehold

– I verste fall vil det gå ut over sikkerheten på jernbanen, sier Aamodt.

Han poengterer at det allerede i dag er private selskaper som konkurrerer på skinnegangen.

De store prosjektene blir lagt ut på anbud.

Aamodt og Hansen er mer bekymret for hva som vil skje med det daglige vedlikeholdet. I dag har de som jobber i sporet oversikten, og kompetanse og informasjon om tilstanden overføres mellom de ansatte.

– Det er en klar fordel å kjenne sporet. Man vet hvor det må gjøres noe, og hvor man kan vente. De nyansatte får denne informasjonen av de som har jobbet en stund. Hvis det for eksempel kommer utenlandske firmaer som skal ta over, må de finne ut av dette på egen hånd, sier Hansen.

De er ikke sikre på om de som jobber i Spordrift, blir med over i et nytt selskap. Mange teller for eksempel på knappene om hvorvidt de skal gå av med AFP.

– For all del: Vi er ikke verdensmestere, vi som er her i dag. Det kan være sunt med noe konkurranse. Men man må starte i riktig ende. Jeg frykter oppriktig for det daglige vedlikeholdet, legger Aamodt til.

Han mener eneste løsning for jernbanen er mer penger til vedlikehold og at ansvaret samles igjen.

– Den pulveriseringen av ansvar som vi er i ferd med å få nå, den må snus, sier Aamodt.