Oppsplitting av jernbanen:
Stortinget kan vedta jernbanepakke 4 uten tre firedels flertall, mener lovavdelingen
Når Stortinget skal stemme over å innlemme EUs fjerde jernbanepakke i norsk rett, trengs det ikke tre firedels flertall, mener lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.
Fra markeringen utenfor Stortingen, under jernbanestreiken mot EUs 4. jernbanepakke, 10. oktober kl 12.00-14.00.
Ole Palmstrøm
Jernbanepakke IV er en reform som ble vedtatt i EU i 2016. De nye reglene innebærer skjerpede krav om konkurranseutsetting av togtilbudet. Samtidig får EUs jernbanebyrå ERA mer makt enn før. Siden Norge ikke er med i EU, får landet ikke stemmerett i byrået.
Et viktig spørsmål i diskusjonene på Stortinget er om innlemmelse av jernbanepakken i EØS-avtalen innebærer en så stor myndighetsoverføring til EU at Stortingets vedtak krever tre firedels flertall etter Grunnloven.
Nå har lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet konkludert med at myndighetsoverføringen er såpass begrenset at vedtaket kan treffes med alminnelig flertall.
Les også: Bane Nor-sjefen ga et klart ja til EUs jernbanepakke – togansatte fortviler
Norge kan medvirke
Samferdselsdepartementet har vært av samme oppfatning som lovavdelingen.
– Det er betryggende for meg at Stortinget også kan ta lovavdelingens egen vurdering av forholdet til Grunnloven i betraktning. I Samferdselsdepartementet har vi vært opptatt av å vurdere dette grundig i arbeidet med lovforslaget, og nå ser vi at lovavdelingen deler vår forståelse, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) i en pressemelding.
Lovavdelingen trekker fram at Norge kan medvirke under ERAs saksforberedelse, og at Statens jernbanetilsyn kan treffe midlertidige tiltak hvis det avdekker en sikkerhetsrisiko gjennom tilsyn. I tillegg vil norske myndigheter fortsatt ta de fleste beslutningene på jernbaneområdet.
Les også: Rødgrønt flertall vil stoppe togkonkurransen
Behandles trolig i høst
Når jernbanepakken nå skal innlemmes i EØS-avtalen, har regjeringen valgt å bryte med avtalens såkalte topilarstruktur. Den går ut på at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein skal ha sitt eget kontrollsystem gjennom Eftas overvåkingsorgan Esa og Efta-domstolen.
Gjennom EØS-avtalens 26-årige historie fins det bare en håndfull eksempler på tilsvarende avvik fra avtalens topilarstruktur. Viktige eksempler er godkjenning av legemidler, godkjenning av kjemikalier, typegodkjenning av flydeler og innføringen av EUs nye personvernregler (GDPR).
Det er ventet at Stortinget skal ferdigbehandle saken i høst. Tidligere har Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund streiket mot pakken.
Klageorganet til ERA blir EU-domstolen hvor Norge ikke har dommere.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.