Bussjåfør Hamideh Rezaii (46) i Vy har et glødende hjerte for barna i Afghanistan.
Morten Hansen
Hjelper barn i Afghanistan til skolegang:
Vy-sjåfør Rezaii (46) har fire barn hjemme. I Kabul har hun 250
En tur hjem til fødelandet ble starten på en organisasjon som nå har ansvaret for utdanningen til 250 barn i Kabul. – Barn skal være på skolen – ikke på gata, sier bussjåfør Hamideh Rezaiis i Vy.
morten@lomedia.no
Hamideh Rezaii har startet bussen og kjørt ut fra Hemnes garasje i Aurskog-Høland. De andre sjåførene har fulgt etter. Parkeringsplassen er tom, men en av Rezaiis kollegaer står igjen. Nå banker han forsiktig på bilvinduet mitt.
– Du må være raus med superlativene når du skriver saken din. Hamideh er et fantastisk menneske.
En annen virkelighet
Rezaii har akkurat servert vafler og kaffe på pauserommet på Hemnes garasje. Det er her hun har basen når hun er på jobb som bussjåfør for Vy buss. Tankene hennes er et helt annet sted.
– Jeg tenkte; hva gjør de her? Barn som er 8, 9, 10 år gamle skal være på skolen. De skal ikke stå på gata og selge blomster og frukt. Hva med framtida deres?
Rezaii forteller om turen hun hadde til familien sin i Kabul for fem år siden. Turen til sitt fødeland – som hun forlot som fireåring.
Nå sto hun her og så på barna som levde helt annerledes liv enn hennes fire egne barn da de var på deres alder. Disse barna ville aldri få de samme mulighetene. Ville aldri kunne bli ingeniør eller lege som hennes egne barn.
Slik ble ideen om Ashiane Omid – Håpets rede – til.
Fikk du med deg denne? Morten passer på ettåring fra Kabul døgnet rundt: – Jeg har måttet hente fram egenskaper som far
Startet i det små
– Det første jeg tenkte, var at jeg måtte redde dem. De må lære å lese og skrive. De skal bli leger, lærere – alt mulig. De skal være viktige personer i samfunnet. De skal ikke bli selvmordsbombere eller narkomane. Disse barna er Afghanistans framtid, sier Razaii.
Disse tankene tok hun med seg hjem til familien i Norge. Et familieråd ble starten på en organisasjon som nå har ansvaret for utdanningen til 250 barn i Kabul.
– Vi startet med 10 barn. Så ble det 20.
Deretter begynte snøballen virkelig å rulle. Rezaii samlet kvinnenettverket i moskeen hun går i. Også her var det støtte. Alle ville stille opp frivillig.
– I tillegg til de barna vi betaler skolegangen for, hjelper vi 350 familier med blant annet mat og klær. Til sammen støtter vi 500 familier. Det har vokst seg stort, sier Rezaii fornøyd.
Hun kan konstatere at barna hun støtter har forlatt gata og kommet seg på skolebenken.
– Jeg er veldig stolt. Ungene har lært å lese og skrive. De er høflige. Og mange av dem som har vært alvorlig syke, har blitt friske. Jeg ser resultater etter disse fem årene, fastslår Rezaii.
Men selv om det er lyspunkter, erkjenner hun at behovet for hjelp ikke forsvinner. Rezaii og de andre frivillige må fortsette å samle inn penger til skolegang, klær og ved.
– Så alle som har lyst til å bidra, er velkommen til å støtte Håpets rede, smiler Rezaii.
BUSSJÅFØR: Når Hamideh Rezaii parkerer bussen går tankene hennes ofte til barna i Kabul. – De er Afghanistans framtid og skal ikke være på gata. De skal sitte på skolebenken, sier hun.
Morten Hansen
Frivillighet
Arbeidet Rezaii og de andre frivillige legger ned, er viktig for de som mottar hjelpen. Spesielt nå. Etter at de amerikanske styrkene trakk seg ut, er situasjonen blitt enda vanskeligere. Det viktigste for Rezaii nå er å sikre familiene før vinteren setter inn.
– Nå kjøper vi inn vinterklær lokalt – og ikke minst ved. Det er kaldt i Afghanistan, og ved er nødvendig for å holde seg i live.
Men det er ikke bare vinteren Rezaii er bekymret for. Jentene – spesielt de eldre – går vanskelige tider i møte.
– Talibans styre rammer jentene hardest. Mange av jentene vi har ansvaret for, har fylt 12 år. Da får de ikke lenger lov til å gå på skole. I stedet for å ta utdannelse, sitter de nå hjemme. Det er forferdelig å tenke på.
Jan Inge tjenestegjorde i Afghanistan: – Jeg håper NATO og det norske Forsvaret løfter blikket
Må gripe muligheten
Hverdagen til jentene i Kabul er en helt annen enn den Rezaiis tre egne jenter har. Hun tenker ofte på hvor heldige døtrene er. Det som er en selvfølge i Norge, virker uoppnåelig i Afghanistan.
– Mine barn har alle muligheter. Jeg har ikke lagt noe press på dem, men jeg har sagt de må gripe den muligheten jentene i Kabul ikke har. Den muligheten jeg selv ikke hadde, sier hun.
De har hørt på mor Rezaii. Eldstegutten ble ingeniør. De to mellomste jentene har valgt medisin. Det samme vil den minste jenta – som går på videregående nå.
– Jeg skulle ønske jeg kunne gjort det samme, smiler Rezaii.
– Jeg hadde også en drøm om å bli lege.
Sånn ble det ikke. Da Sovjet invaderte Afghanistan på slutten av 70-tallet, dro Rezaii og familien til Iran. Der bodde hun til hun giftet seg som 19-åring.
I 1994 kom hun til Norge. Til sin ektemann som allerede bodde her.
– Vi giftet oss i Iran, og så kom jeg hit tre-fire måneder etter. Det var mye enklere før. Vi var ikke så mange innvandrere her da, smiler Rezaii.
Og selv om Norge bød på muligheter, forble legedrømmen bare en drøm.
– Da jeg kom hit, ble det språkopplæring og barn. Jeg hadde ikke muligheten til å følge drømmen.
Først jobbet Rezaii i barnehage. Da hun var 34 år tok hun busslappen.
– Jeg klager ikke. Jeg trives i jobben, og jeg trives i bussen og sammen med kollegaene mine.
Og så har hun fortsatt en drøm.
– Jeg har lyst til å føre T-bane eller tog. Det skal jeg klare en eller annen gang, smiler Rezaii.
Hjem
Men nå har hun ikke tid. Nå er det barna i Kabul som all fritiden brukes på. I sommer og høst har hun brukt ekstra mye tid – og ikke minst tanker – på dem. I mai ble naboskolen til en av skolene Rezaii støtter bombet. Nærmere hundre ble drept – enda flere ble skadet.
– Det var en forferdelig tid. Jeg var syk av bekymring og ringte hele tiden for å få høre nytt. Heldigvis var det ingen av barna våre som ble drept eller skadet. Men to av søsknene til våre barn ble drept. Jeg hadde det vondt. Men de som er der borte, har det mye verre. Det får meg til å stå på enda mer, sier Rezaii.
Når sånt skjer, kjenner hun på avstanden til Afghanistan. Og savnet etter det hun anser som sitt hjemland, blir sterkere.
– Selv om jeg bor i et paradis, savner jeg Afghanistan – folket, landet og familien min – veldig. Jeg bare har bodd der i fire år av livet mitt, men det er hjemmet mitt. Det føles som om man er borte fra sin egen mor. Jeg håper på lysere dager – og drømmer om lysere tider, sier Rezaii.
GODE KOLLEGAER: Hamideh Rezaii trives i jobben - og blant kollegaene på Hemnes garasje.
Morten Hansen
7 spørsmål og svar
1. Hva har du ennå ikke gjort i livet?
Fulgt alle drømmene mine.
2. Hva gjør du når du skal unne deg noe godt?
Spiser god mat og kobler av.
3. Hva er ditt første barndomsminne?
Jeg husker faktisk barndomshjemmet mitt i Kabul, vi hadde en stor bolig med hage og frukttrær hvor jeg lekte med mine søsken.
4. Hva er du lei av?
Følelsen av å ha dårlig tid, vil rekke alt!
5. Hva gjør deg bekymret?
Akkurat nå er det situasjonen i Afghanistan som bekymrer
meg mest.
6. Hvem har imponert deg mest?
Barna mine, de har oppnådd så mye.
7. Hva vil du anbefale
Afghansk mat, det er godt!
Mange av jentene vi har ansvaret for, har fylt 12 år. Da får de ikke lenger lov til å gå på skole. I stedet for å ta utdannelse, sitter de nå hjemme.
Hamideh Rezaii
7 spørsmål og svar
1. Hva har du ennå ikke gjort i livet?
Fulgt alle drømmene mine.
2. Hva gjør du når du skal unne deg noe godt?
Spiser god mat og kobler av.
3. Hva er ditt første barndomsminne?
Jeg husker faktisk barndomshjemmet mitt i Kabul, vi hadde en stor bolig med hage og frukttrær hvor jeg lekte med mine søsken.
4. Hva er du lei av?
Følelsen av å ha dårlig tid, vil rekke alt!
5. Hva gjør deg bekymret?
Akkurat nå er det situasjonen i Afghanistan som bekymrer
meg mest.
6. Hvem har imponert deg mest?
Barna mine, de har oppnådd så mye.
7. Hva vil du anbefale
Afghansk mat, det er godt!
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Palestinske redningsarbeidere bærer ut en kvinne som ble såret i et israelsk flyangrep mot flyktningleiren Khan Younis, sør på Gazastripen.
NTB/AP
Israel bruker jagerfly med norske deler i Gaza-krigen
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com