– En del lærere har opplevd at de har mistet autoritet i klasserommet, sier Mette Johnsen Walker.
Sissel M. Rasmussen
Lærere skal få lovfestet rett til å bruke fysisk makt mot elever: – Riktig vei å gå, mener SL-lederen
Regjeringen vil lovfeste at lærere kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge at noen blir skadd.
sidsel.valum@lomedia.no
– Vi foreslår å lovfeste at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.
Det skal stilles krav til maktbruken, samt være regler om forebygging, dokumentasjon og meldeplikt når makt blir brukt.
– Norsk skole skal være et sted der barn og unge får utvikle seg i et trygt fellesskap. Lærerne i klasserommet skal være trygge på hvilket handlingsrom de har når det oppstår situasjoner der elever står i fare for å skade seg selv eller andre, sier kunnskapsministeren.
Dagens opplæringslov inneholder ingen regler om når en ansatt kan gripe inn fysisk, selv om det oppstår situasjoner der ansatte i skolen bruker fysisk makt.
Det har skapt usikkerhet, og det har, opplyser departementet, kommet flere oppfordringer om å regulere dette.
Kommentar: Lærerne får med dette en etterlengtet ryggdekning til å kunne gripe inn med makt
Lærere opplever usikkerhet
– Dette er riktig vei å gå, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker i Skolenes landsforbund.
– Det har vært en uklarhet i lovverket. Det har ført til at en del lærere har opplevd at de har mistet autoritet i klasserommet og har skapt usikkerhet for lærerne, sier forbundslederen.
Mette Johnsen Walker viser til situasjoner som kan oppstå i klasserommet, hvor læreren med dagens lovverk risikerer å få en advarsel fordi elever kan oppleve at de blir krenket hvis læreren griper inn fysisk for å avverge skade på andre elever eller gjenstander.
I tillegg foreslår regjeringa regler om forebygging og dokumentasjon og meldeplikt hvis det gripes inn fysisk.
– Vi skal nå lese høringsforslaget og grundig og komme med en god høringsuttalelse, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.
Truet på jobb: Ansatte på skoler har blitt utsatt for vold, trusler og krenkelser over 20.000 ganger i fjor
Kortvarig og skånsomt
Det skal stilles krav til at måten det gripes inn på, skal være så kortvarig og skånsom som mulig.
– For eksempel kan en lærer holde elever fast for å bryte opp en slåsskamp, men grepet skal ikke være sterkere eller vare lengre enn det som er nødvendig for å avverge skaden. All form for fysisk maktbruk overfor barn som har karakter av avstraffelse, er straffbart, skriver regjeringen.
– Tydeligere regler vil ikke i seg selv løse problemene med utagerende oppførsel i skolen. Men reglene vil være én del av løsningen ved at det styrker rettssikkerheten til elever og ansatte i situasjoner hvor det er nødvendig å gripe inn fysisk, sier Brenna.
Vold i skolen: Elever bankes opp på skoleveien: – Vi hører om det nesten hver dag
– Siste utvei
– Å gripe inn fysisk skal være siste utvei, og jeg tror ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner. Nå skal skoleeier jobbe enda mer systematisk med forebygging, sier Brenna.
Hvis vilkårene i loven for å bruke fysisk makt er oppfylt, vil ikke hendelsen kunne regnes som en krenkelse av eleven etter skolemiljøreglene.
– I tillegg må vi jobbe for å koble skolen og hjelpetjenestene tettere sammen. Utagerende oppførsel hos elever har sammensatte årsaker, sier Brenna.
Hvis det blir brukt fysisk makt mot en elev, må det dokumenteres i ettertid, heter det i forslaget. Det skal gis en kort beskrivelse av situasjonen og hva elevens syn på den er.
– Dokumentasjon er viktig for elevenes og de ansattes rettssikkerhet. Samtidig må ikke dokumentasjonskravene bli for tidkrevende i praksis, sier Brenna.
Vold i skolen: Henriette ble angrepet og truet av elever. Nå vil hun se endring i norsk skole
Må melde fra
En lærer som har grepet inn fysisk, skal melde fra til rektor, som så skal informere foresatte. Ved gjentatte eller svært alvorlige situasjoner skal skoleeier varsles.
Regjeringen skriver at de må åpne for noen skjønnsmessige vurderinger i lovteksten. De skal lage veiledningsmateriale om regelverket.
– Jeg er opptatt av at skolelederne skal få tid og bistand til å jobbe godt med sine ansatte for å implementere dette på en god måte. I tillegg vil vi se på hvordan reglene fungerer i praksis, og vi er åpne for å justere etter hvert, sier Brenna.
Forslaget til regulering av fysisk makt i opplæringsloven og privatskoleloven skal etter planen gjelde elever som får leksehjelp og i skolefritidsordningen, elever i grunnskolen og på videregående.
Forslaget sendes nå ut på høring. Dersom det blir vedtatt av Stortinget, kan det tre i kraft 1. august 2024.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av et hull i loven. Rune er blant dem
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro