Kenneth Kandolf Haug

kenneth.kandolf.haug@ntb.no

Egenkapitalkravet avgjør hvor stor del av boligens verdi man selv må stille med for å få boliglån. Skal man kjøpe bolig til 3 millioner, må man med et egenkapitalkrav på 10 prosent stille med 300.000 kroner selv.

Konsekvensene av tiltaket er at det blir lettere å få boliglån, men det kan også bety høyere priser.

– Det er grunn til å tro at et lavere krav til egenkapital vil gi et lite, ekstra løft i boligprisene. For et ungt par som skal kjøpe seg leilighet i en norsk by kan det være snakk om at de trenger 150.000 til 200.000 mindre i oppsparte midler før de kan kjøpe, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge til NTB.

Makroøkonom Karoline Alsvik i Handelsbanken er enda mer tydelig.

– Dette vil primært øke etterspørselen og dermed prisene. Vi ser på dette som en ren etterspørselsimpuls. Det gir økte lånemuligheter for alle og da er vi like langt i budrunden, skriver hun til E24.

Aktuelt: Sigrid Elise får leietakernes verste historier

Norges Bank er for – Finanstilsynet imot

Regjeringen har samtidig fjernet utløpsdato for boliglånsforskriften, mens den hittil har måttet fornyes annethvert år.

– Nå senker vi kravet til egenkapital for boliglån fra 15 til 10 prosent. Jeg er opptatt av at det skal være trygt og godt å eie bolig i Norge og at flest mulig skal få muligheten til å eie sin egen bolig. Endringen kan bidra til at flere kommer seg inn på boligmarkedet, samtidig som en videreføring av forskriften bidrar til tryggheten i økonomien, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Norges Bank foreslo å senke egenkapitalkravet til 10 prosent i oktober. Samtidig er både Finanstilsynet og Forbrukerrådet svært skeptiske til å gjøre et slikt grep.

Finanstilsynet vil ikke kommentere saken, utover at de vil forholde seg til den nye forskriften.

– Vi har lyttet til Finanstilsynet og Norges Bank. Det er viktig med stabile og gode rammevilkår, og vi mener vi nå har funnet en god balanse mellom folks behov for lån for å finansiere bolig og hensynet til finansiell stabilitet. Derfor fjerner vi utløpsdatoen, sier Slagsvold Vedum.

Aktuelt: Lillann (47) tjener over snittet, men får ikke lån i banken

Kan bli flere som velger fastrente

Grep som ellers gjøres er å endre den såkalte rentestresstesten for fastrentelån, ved å åpne for at bankene kan legge til grunn at kunders inntekter og utgifter vokser underveis i perioden der man binder renta. Her åpnes det for å konkretisere ytterligere senere.

I tillegg ber Finansdepartementet nå bankene om å ta flere individuelle hensyn når det gjelder blant annet barnefamilier, istedenfor å vurdere deres inntekter og utgifter ut ifra referansebudsjett.

– Det er generelt viktig for meg at folk har mulighet til å eie sin egen bolig, men jeg tror det er ekstra viktig at familier med barn får mulighet til å etablere seg i trygge og gode boliger i hele landet, sier finansministeren.

Knudsen i Sparebank 1 påpeker at endringene i stresstesten for fastrentelån kan føre til at flere velger slike lån. I Norge har de fleste flytende rente, noe som er uvanlig.

Kronikk: De som bygger boligene våre, har ikke råd til å bo der

Bank- og bolignæringene jubler

Byggebransjen har hatt lav aktivitet i flere år, og NHO Byggenæringen er fornøyd med at egenkapitalkravet senkes. Samtidig ber administrerende direktør Nina Solli om at det settes i gang flere boligprosjekt.

Også Norges Eiendomsmeglerforbund er svært fornøyde med endringen, og mener det vil gi flere barnefamilier og folk med vanlige inntekter mulighet til å komme inn på boligmarkedet.

De ser for seg at endringen, sammen med forventninger om lavere rente i nær framtid, vil føre til at det bygges flere boliger.

Nordeas landssjef Randi Marjamaa mener det er positivt at bankene får større spillerom til individuelle vurderinger.