Sigurd Jorde

Manifest Analyse

Hvorfor dukker boligkrisa opp på agendaen til tillitsvalgte, sammen med saker som lønnsutvikling, arbeidstid og bemanning?

To utfordringer gjør boligkrisa til en sak for fagbevegelsen:

• Arbeidsfolks manglende mulighet til å bo i nærheten av jobben

• Og stillstand i bygg- og anleggsbransjen

Pendling spiser av hverdagen

I løpet av sommeren og høsten har situasjonen blitt enda mer brennbar. Boligprisene fortsetter å vokse, tross høy rente.

Tross høye boligpriser, er takten i boligbyggingen lav. Resultatet vil blir høyt press både i leie- og kjøpemarkedet. 

LO har dokumentert gjennom Fagarbeiderindeksen hvor få boliger som i dag er mulige å kjøpe for fagarbeidere, særlig i sentrale strøk. Er du en ung fagarbeider og på boligjakt er du nødt til å kjøpe bolig langt utenfor de sentrale byene.

Arbeidslivet handler ikke bare om timene du er på jobb, men også tida fra du drar på jobb til du kommer hjem. Dyre boliger i de store byene betyr at folk må ut av byen, og pendle til jobb.

Dermed øker arbeidsdagen med en time i begge ender, eller mer. Det spiser av tid til familie, fritid og hvile.

Kronikk: Boligmarkedet er en ulikhetsmaskin

By bare for rike?

Da jeg jobbet med lønns- og arbeidsforhold for tekstilarbeidere i Asia sjokkerte det meg at de som syr klærne våre ikke har råd til å kjøpe plaggene de selv lager.

Men det er egentlig like sjokkerende at vi har fått et boligmarked hvor de som bygger boligene våre, jobber på skolene våre eller står i butikken vår, ikke har råd til å bo i nabolaget hvor de jobber. I Norge.

De store byene er i ferd med å stenges for de som jobber der, med mindre man tjener godt eller arver.

Når fagarbeidere ikke har råd til å bo i byen, vil mange etter hvert velge å jobbe der de kan bo framfor å pendle til byen. For arbeidslivet betyr det færre hender i arbeid og høyere belastning i byene.

På boligmarkedet står vi en og en, i konkurranse mot andre boligkjøpere. Men mangel på billige boliger er ikke et individuelt problem, men et kollektivt problem.

Det påvirker oss alle, det former våre nabolag og våre arbeidsplasser.

Regjeringa utsetter ny husleielov: – Et kjempesvik, mener Leieboerforeningen

Tilbud eller etterspørsel?

En innlysende løsning er å bygge flere boliger. Men det leder oss til neste utfordring: Takten i boligbyggingen synker, selv om etterspørselen er stor.

Konsekvensen blir et enda trangere boligmarked i årene som kommer. Men det har også en konsekvens her og nå, for tusenvis av ansatte i bygg og anlegg.

Det er et paradoks at vi mangler oppdrag nettopp i den bransjen som burde produsert titusenvis av nye boliger. Hvordan løses et slikt paradoks?

Regjeringen anbefaler i Bustadmeldinga mer startlån til boligkjøperne – et forsøk på å hjelpe etterspørselen i boligmarkedet.

Høyrebyrådet i Oslo på sin side har senket kravene utbyggerne slik at de kan bygge flere mindre leiligheter og få større fortjeneste – et forsøk på å hjelpe tilbudssiden i boligmarkedet.

Når i praksis alle boliger omfordeles på et marked, handler boligpolitikken i dag om å justere og balansere markedet.

Men boligkrisa handler om at vi ikke klarer å skaffe nok boliger der folk jobber til en pris vi har råd til.

Denne konklusjonen har tre sider, som alle er sentrale for fagbevegelsen: bygging av boliger, beliggenhet og pris. Men det gir også retning til løsningen på boligkrisa.

Kommentar: Senk terskelen til boligmarkedet

Bygge og bo

Fagbevegelsen var drivkraften i den sosiale boligbygginga som løste boligkrisa i etterkrigstida. Det ble bygd mange boliger, og i nærheten av byen – til en regulert pris arbeidsfolk hadde råd til.

I dag trenger vi ikke bare mange nye boliger, men en boligsektor som befinner seg utenfor markedet. Det vi trenger er en regulert og ikke-kommersiell leiesektor, parallelt med eiermarkedet. I Danmark kaller man dette for allmenn boligsektor.

Ingen har i dag alle svar på hvordan en slik sektor skal se ut, men det er heller ikke nødvendig.

Men det vi trenger er å flytte boligpolitikken fra tilbud og etterspørsel, til en allmenn boligsektor, vi trenger en oppskalering fra pilotprosjekter til bygging i større skala, og vi trenger organisasjoner, stiftelser og andre aktører som kan ta initiativ til å bygge, drifte og eie boligene i en allmenn sektor.

I løpet av det siste halve året har deler av fagbevegelsen igjen satt bolig på dagsorden. Mitt spørsmål er om den er klar for å løfte fram og bygge en allmenn boligsektor?

Sigurd Jorde er analytiker i Manifest Analyse og har skrevet pamfletten «Utenfor – Om hvorfor vi trenger en ny boligpolitikk