Statsbudsjettet 2023
Støre advarer om svært tøffe tak i statsbudsjettet
Han har vært med i regjering og Stortinget i 20 år. Og det er ikke tatt tøffere tak enn vi må gjøre nå, mener statsministeren.
Mange vil bli skuffet over årets statsbudsjett, men tøffe innstramminger er nødvendig, mener Jonas Gahr Støre.
Håvard Sæbø
marius.helge.larsen@ntb.no
– Det er ikke fordi det er spesielt trivelig, men fordi vi mener det er riktig og nødvendig. Og da må vi stole på det, sier Jonas Gahr Støre til NTB.
– Tror du mange blir skuffet?
– Det tror jeg nok. Fordi mange hadde nok ønsket seg mer. Men jeg håper etter hvert at det er forståelse for at dette er riktige grep å ta.
I forbindelse med Stortingets åpning denne uken har NTB har tatt en prat med både statsministeren og de største opposisjonspartiene om forventningene til årets statsbudsjett, som legges fram torsdag.
Støre advarer: Disse vil bli skuffet av statsbudsjettet
– Må ta tak tidlig
Både Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har gjentatte ganger advart om at årets budsjett blir meget stramt, og at mange kan bli skuffet.
– For første gang på flere tiår så møtes vår del av verden av inflasjon. Hvis den biter seg fast på et høyt nivå, så får vi store problemer. Da må vi ta tak tidlig, og de takene er det tøffe å ta, sier Støre.
Han viser til at Norge de siste tiårene stadig har utvidet velferdssamfunnet og styrket viktige ordninger.
– Dette blir et budsjett som har mindre av det. Fordi nå er noe viktigere.
Kommentar: «Ingen skal sulte eller fryse i et velferdssamfunn»
SV: Omfordeling viktig
Opposisjonspartiene har blitt forberedt i flere måneder på et stramt budsjett. Men SV-leder Audun Lysbakken har likevel tydelige krav til hva regjeringen må levere på.
– For det første vil det være veldig avgjørende for oss at det omfordeles kraftig. At man prioriterer folk som rammes av dyrtid og stigende priser, og sørger for at de rikeste betaler mer, sier han til NTB.
SV er regjeringspartienes foretrukne forhandlingspartner om budsjettet, og sitter dermed på nøkkelen til å sikre flertall for budsjettet i Stortinget.
– Vi kommer også til å være veldig på utkikk for hva regjeringen melder når det gjelder klima, og om de ligger i rute for å nå klimamålene. Det frykter vi at de ikke gjør, og det vil jo bli veldig sentralt også i forhandlingene, sier Lysbakken.
Høyre: forventninger på omstilling
Høyre-leder Erna Solberg forventer at regjeringen leverer i statsbudsjettet når det gjelder «den store omstillingen av samfunnet».
– Det gjelder klima og miljø, men det gjelder også konkurransekraften til norsk næringsliv. Vi må gå i riktig retning, fordi vi skal skape mange nye jobber i årene som kommer. Det andre er at vi selvfølgelig må stille opp for både Ukraina, forsvaret vårt, og sikkerheten i Norge.
Debatt: «Matkøene blir større, og listen over milliardærer blir lengre»
Frp: Dropp skatteøkning
Frp-leder Sylvi Listhaug ber regjeringen droppe planer om økte skatter i statsbudsjettet.
– Det virker som feil medisin at man prøver å innbille folk at det står veldig dårlig til og derfor må man øke skattene. Det stemmer ikke. Norge har aldri tjent mer penger enn vi gjør nå og har alle muligheter til å hjelpe befolkningen gjennom dette prissjokket, sier hun.
Hun ber blant annet om kutt i strømprisen ned til maks 50 øre per kilowattime.
Rødt: må møte forskjellskrisen
Rødt-leder Bjørnar Moxnes peker på økende fattigdom.
– Vi trenger et budsjett som møter den forskjellskrisen vi er oppe i nå. Vi har 400.000 husholdninger som sliter, en dobling på ett år. På grunn av skyhøye strømpriser, dagligvarepriser og doble renteøkninger. Jeg håper og tror at regjeringen tar tak i det, sier Moxnes.
Han håper også at regjeringen tar skritt for å fase ut den kommersielle velferden.
Kronikk: «Det er ikke rikfolk som betaler mest skatt i Norge»
Venstre: Klima og Ukraina
Riktig og nødvendig
I tillegg trekker hun fram ettervirkningene etter koronapandemien og klimakrisen.
– Det er viktig at vi fortsetter kampen for å få ned utslippene, og få til den grønne omstillingen i Norge. Vi må ikke skattlegge bedriftene i hjel, men sørge for at de har et overskudd til å kunne gjøre nye investeringer og legge om driften for å få ned energiforbruket.