JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
NTL Skatts forhandlingsdelegasjon har forhandlet i Drammen i snart to uker nå. Målet er å bli ferdige med de lokale forhandlingene tidlig i neste uke.

NTL Skatts forhandlingsdelegasjon har forhandlet i Drammen i snart to uker nå. Målet er å bli ferdige med de lokale forhandlingene tidlig i neste uke.

Anders Hauge-Eltvik

Lønn

7000 i Skatteetaten skal få ny lønn. Tillitsvalgte har låst seg inne i 14 dager for å forhandle

I stedet for lokale forhandlingene utover landet, møtes partene på skattekontoret i Drammen. Og de er ikke i mål.



26.10.2023
14:51
30.10.2023 09:33

anders@lomedia.no

For første gang på en god del år har NTL Skatt fått innfritt sitt mangeårige krav om å ha lokale forhandlinger på virksomhetsnivå.

Altså én forhandling om den lokale potten i stedet for åtte-ni forhandlinger for de ulike driftsenhetene.

Løsningen ble å samle tillitsvalgte fra alle forbund og HR-avdelingen i Skatteetaten til forhandlinger over to uker. For arbeidsgiversiden kan man doble det, siden de først forhandlet drøye to uker for med medlemmene i Akademikerne- og Unio-forbund, før de gikk videre til to uker med LO- og YS-avtalen.

Denne avtalen er størst i etaten, og gjelder over 4000 medlemmer av de drøyt 7000 ansatte i etaten.

NTL har rundt 2300 av disse, og på de 14 dagene, pluss noen reservedager, skal rundt 22 millioner kroner fordeles som lønnstillegg.

Mye venting

NTL Skatt var godt fornøyde med å få én samlet forhandling. Samtidig er det en uvant forhandlingsform.

– Det blir mye venting her vi går i en boble. Mens vi venter analyserer vi talla, og ser på de samme listene for åttende gang i håp om å finne noen lure løsninger, beskriver Ann-Mari Balto, som er leder av lønnsutvalget i Innsats.

Ettersom forhandlingene har endt opp med å basere seg på særmøter, sitter partene og venter på hverandre. De ulike lederne av NTLs lønnsutvalg, som tidligere har forhandlet lokalt på sine driftsenheter, sier det gikk raskere på den måten.

Samtidig er en del av målet med en samla forhandling å få sett etaten under ett.

– Det er store lønnsforskjeller mellom enhetene, og samtidig har Skatteetaten hatt flere virksomhetsoverdragelser der det har kommet inn mange ansatte med lønn fra andre etater, peker Trond Hammer på.

Kjemper for de lavtlønte

NTL Skatt har hatt rundt 20 tillitsvalgte til stede under forhandlingsukene, og forhandlingsleder for det hele, og tidligere landsforeningsleder, Ingrid Sølberg, hadde håpet forhandlingene skulle være mer overgripende.

– Jeg trodde vi skulle se etaten under ett, med én pott og en protokoll. Vi har ikke kommet så mye lenger i helhetstenkningen og for oss er det ekstremt ineffektivt. Men kanskje det er starten på noe som kan bli bedre neste år, sier hun.

Hovedmålet er uansett å sikre medlemmene en skikkelig lønn. Potten er ikke av de største, men alle har med seg det generelle tillegget på 31.000 kroner fra det sentrale oppgjøret. NTL Skatt registrerer økende lønnsforskjeller i etaten, og er lite fornøyde med det.

– Det er veldig mange i etaten som er lavt lønna, og som nesten må ta en ekstra jobb for å klare seg. Det er flaut, konstaterer Unni Jørgensen, og viser til at det er flere i etaten som tjener under lønnstrinn 50, som nå utgjør rundt 500.000 kroner.

Det er også eksempler på ansatte med 30–40 års ansiennitet som fortsatt ligger på litt over 500.000 i lønn, ifølge de tillitsvalgte.

– Men vi skal kjempe for medlemmene til protokollen er ferdig. Nå står kampen om de som ikke har kommet inn, legger Sølberg til.

Lederne av NTL Skatts lønnsutvalg i de ulike driftsenhetene har ventet mye i de samla forhandlingene i Drammen. Fra venstre: Unni Jørgensen (Informasjonsforvaltning), Ingrid Sølberg, forhandlingsleder, Kari Bakkejord Dahl (Brukerdialog), Ann-Mari Balto (Innsats), Trond Hammer (Innkreving) og Nina Fosshaug (Skattedirektoratet, IT, administrative tjenester og utvikling).

Lederne av NTL Skatts lønnsutvalg i de ulike driftsenhetene har ventet mye i de samla forhandlingene i Drammen. Fra venstre: Unni Jørgensen (Informasjonsforvaltning), Ingrid Sølberg, forhandlingsleder, Kari Bakkejord Dahl (Brukerdialog), Ann-Mari Balto (Innsats), Trond Hammer (Innkreving) og Nina Fosshaug (Skattedirektoratet, IT, administrative tjenester og utvikling).

Anders Hauge-Eltvik

Store summer utenom forhandlingene

En faktor som irriterer forhandlerne til NTL Skatt en god del, er lønnstilleggene som gis ellers i året, uten forhandlinger med fagforeningene.

De kalles 2.5.3-forhandlinger, og er tillegg arbeidsgiver kan gi til enkeltansatte blant annet for ekstra innsats eller for å rekruttere eller beholde medarbeidere.

Så langt i år har Skatteetaten totalt gitt slike tillegg verdt 30 millioner kroner, altså mer enn potten forhandlerne i Drammen kjemper om. I tillegg har det blitt gitt rundt 10 millioner kroner i tillegg til nyansatte som skal få justert lønna si etter ett år som ansatt.

– Så langt er vi jo rimelig fornøyde med kvinneprofilen. Men når Skatteetaten bruker mer på 2.5.3-forhandlinger ellers i året enn vi får de med på for likelønn her, har effekten gått over til neste år, sier Sølberg.

Leder Erik Boberg Dibba i NTL Skatt holder likevel fast på troen om at dette er den riktige måten å forhandle om de lokale pottene på.

– Vi er positive til denne måten å forhandle på. Og så skal vi lære, ha en god evaluering og sørge for at det gir mer for medlemmene på sikt. Det kan bli veldig bra, sier han.

Maraton for arbeidsgiversiden

Fra arbeidsgiversiden er er det prosjektleder Sven Dyngeland i HR i Skatteetaten som leder forhandlingene. Han har snart fire uker med forhandlinger bak seg, men mener det har gått bra siden de har det hyggelig sammen og har en fin arbeidsdeling.

– Tradisjonelt har vi forhandlet på ni driftsenheter utover høsten, og denne gangen falt vi ned på å prøve å forhandle for åtte over samme bord for å lære mer om denne modellen å forhandle på, sier han.

Arbeidsgiversiden har ikke det samme preget av venting som de ulike forbundene har, men han skjønner at det blir en del venting på dem.

– Så lenge man velger å forhandle i særmøter, så blir det mange som må vente til enhver tid, sier han, og legger til at det hender det blir diskutert på individnivå og at det da er ønskelig å begrense slik informasjon til færrest mulig.

Vinduene til møterommene i forhandlingslokalene er dekket til, slik at ingen strategier skal bli avslørt.

Vinduene til møterommene i forhandlingslokalene er dekket til, slik at ingen strategier skal bli avslørt.

Anders Hauge-Eltvik

Siden dette er første gang det forhandles på virksomhetsnivå, har de med seg flere av de lokale representantene inn til disse forhandlingene for å sikre det lokale særpreget og innsikt.

– Det var stor usikkerhet om hvordan dette kunne gjøres og virke, og det er nok litt preget av at det er første gangen. Men samtidig er det én pott og én protokoll. Det er vi klare på, sier Dyngeland.

Om dette blir en fast forhandlingsform framover er det ikke opp til ham alene å avgjøre, men det skal evalueres nøye.

– Det vi i alle fall ser er at vi som etat har en god del ulikheter når fullmakten har vært delt ut på åtte steder. De kommer opp i dagen. Vi skal lære og evaluere, og så kommer spørsmålet for hva vi skal gjøre neste gang. Vi er helt åpne, sier han.

Lettere å se helhet

Når det gjelder lønnsnivået i etaten understreker Dyngeland at de forutsetningene var slik før forhandlingene starter.

Men han ser det blir enklere for ledelsen å se alle typer ulikheter og utslag når man forhandler på virksomhetsnivå.

– Muligheten til å gjøre spesifikke grep er klarere til stede nå med denne modellen, framfor å gå tilbake på hver sin tue og utøve sin politikk, sier han.

Til kritikken mot bruk av 2.5.3- og 2.5.5-forhandlinger, sier Dyngeland at praktiseringen av disse nok ikke er helt synkronisert i etaten, og mer basert på lokale forhold og markedet på stedet.

– Jeg tror det er noe å vurdere om man ønsker å se 2.5.3-forhandlinger mer under ett som én arbeidsgiver. Nå er det fortsatt ute i åtte eller ni enheter, men det er i så fall et valg man må komme tilbake til.

Sven Dyngeland i HR Skatteetaten leder forhandlingene på vegner av arbeidsgiversiden, og har tilbragt snart fire uker i Drammen, etter først å ha forhandlet med Akademikerne og Unio.

Sven Dyngeland i HR Skatteetaten leder forhandlingene på vegner av arbeidsgiversiden, og har tilbragt snart fire uker i Drammen, etter først å ha forhandlet med Akademikerne og Unio.

Anders Hauge-Eltvik

26.10.2023
14:51
30.10.2023 09:33



Mest lest

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Colourbox

Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert

Hanna Skotheim

Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Jan Inge Haga

Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

Jan-Erik Østlie

Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften

Brian Cliff Olguin

Uføre må kunne beholde mer av arbeidsinntekten, mener stortingsflertall

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

Tormod Ytrehus

Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Colourbox

Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Jan-Erik Østlie

Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Ole Palmstrøm

Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

Hanna Skotheim

Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?

Lina Winge

– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Werner Juvik

Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere

Debatt

Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.

Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.

Håvard Sæbø

Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape

Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.

Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.

Ylva Lie Bjerke

Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen

NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.

NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.

Berit Baumberger

Her er Skitbyen-Berits ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg

Under Datatilsynets tilsyn hos Nav ble det avdekket tolv lovbrudd.

Under Datatilsynets tilsyn hos Nav ble det avdekket tolv lovbrudd.

Hanna Skotheim

Nav får gebyr på 20 millioner kroner: – Saken er svært alvorlig

Debatt

Alf Ragnar Olsen

Full støtte til kampen for tariffavtale på Tesla i Sverige


Flere saker