ABE-kuttene og Domstolsreformen:
Ansatte i domstolene vet at kuttene kommer hvert år: – Presset er stort på alle
To ulike reformer under den blå regjeringen har satt domstolene under hardt press. Merethe Ekerhaugen og Ranveig Øverby håper valget fører til at ostehøvelkuttene fjernes.
PRESSET SITUASJON: Merethe Ekerhaugen (f.v.) og Ranveig Øverby, saksbehandlere i jordskifteretten og tillitsvalgte i NTL Domstolene, sier at de ansatte har vært under hardt press de to siste regjeringsperiodene, med to ulike reformer hengende over seg.
Katharina Dale Håkonsen
merete.jansen@lomedia.no
Det startet med ABE-reformen i 2014, året etter at Erna Solberg tok over som regjeringssjef. Budsjettene til domstolene ble, i likhet med alle andre statlige etater, underlagt et flatt kutt på 0,5 prosent, noen år høynet til 0,8 prosent.
I 2017 gikk startskuddet for en reform som var direkte myntet på domstolene. Regjeringen satte ned et utvalg som skulle vurdere hvordan man kunne redusere antall domstoler.
HVA MENER AP, HØYRE OG SP OM ABE-KUTTENE OG DOMSTOLSREFORMEN? SE LENGER NEDE I SAKEN
Første reformen
– ABE-reformen har vært et kjempeproblem, slår Ekerhaugens kollega Ranveig Øverby fast.
De to forteller at det først og fremst er saksbehandlere i domstolene som har fått føle dette på kroppen, siden det er disse stillingene som i hovedsak kuttes, men at konsekvensene er vidtrekkende. For når det blir færre saksbehandlere, må dommerne ta over oppgavene, noe som går ut over den dømmende virksomhet. I tillegg vokser bunkene med restanser, forteller saksbehandlerne ved Vestre Innlandet jordskifterett. Ekerhaugen er plasstillitsvalgt, mens Øverby tidligere i flere år har vært leder av NTL Domstolene.
Ranveig Øverby har reist landet på kryss og tvers som hovedtillitsvalgt. Hun forteller at ved flere domstoler har kuttene også skapt problemer med arbeidsmiljøet.
– Presset er stort på alle, og det skal ikke mye til før det oppstår misnøye i en stresset situasjon. Når krybben er tom, bites hestene, fastslår hun.
Merethe Ekerhaugen føyer til at bare det å vite at budsjettkuttene kommer hvert år, er noe som skaper uro og usikkerhet blant de ansatte:
– Hvis en stilling blir borte, blir den erstattet? Får vi enda mer å gjøre? Eller enda verre: Er jeg den neste som må gå?
Februar - før omstillingen: Ansatte i domstolene har fire måneder på seg for omstilling: – Nå er vi så slitne at vi knapt har mer å gi
Andre reformen
Det toppet seg for de ansatte da domstolskommisjonen ble nedsatt i 2017, og da kommisjonen presenterte konklusjonen sin høsten 2019. 37 av 60 domstoler, og 21 jordskifteretter av 34 skulle fjernes gjennom sentralisering.
– Dette var en ren nedleggelse, selv om de prøvde å nekte for det, slår Øverby fast.
– Det var nødvendig å endre domstolsstrukturen, men dette var direkte distriktsfiendtlig!
Etter massiv kritikk, endte regjeringen med å gjøre retrett. De fastslo at alle dagens rettssteder skulle bestå. Resultatet ble likevel en sterk reduksjon i antall domstoler, akkurat som i forslaget.
– Bare framtiden vil vise når første nedleggelse av et rettssted kommer, sier Øverby.
Hun beskriver det som skjedde, som et hastverksarbeid drevet fram av Domstolsadministrasjonen (DA) i Trondheim.
Forslaget om at jordskifterettene skulle slås sammen med tingrettene, på langt færre geografiske steder, syntes de var spesielt håpløst i rapporten som ble lagt fram.
– Helt hinsides! Vi er jo en stedlig domstol. Eiendommene vi skal behandle, kan ikke samles i Oslo eller andre steder. Vi må jobbe i nærheten, sier Øverby.
Januar 2020: Varsku om trege domstoler – SV frykter for rettssikkerheten
Framover
Hvis valget 13. september ender med en rødgrønn regjering, håper de to ansatte i jordskifteretten at ABE-reformen roes kraftig ned og at domstolsreformen får en ny vurdering.
– Jeg håper politikerne gjør et ordentlig stykke arbeid og vurderer hva som er best for alle, ikke bare for ledelsen, men også for publikum som oppsøker retten, sier Øverby.
– De reverserer vel ikke det som har blitt gjort, slik at vi går tilbake til der vi var før? kommenterer Ekerhaugen.
– Det skjer nok ikke, mener Øverby og legger til:
– Kanskje de bør gjenopprette noen domstoler og legge ned andre. Det viktigste er at de gjør en grundig jobb med en reform, ikke sånn full fart for å få sentralisert mest mulig. Og budsjettene må økes etter de endringene som er gjort, for vi kan ikke se at det har gitt noen innsparinger slik løsningen ble nå.
Ekerhaugen stiller seg tvilende til en økning, men kollegaen repliserer:
– Når de sier noe, må det følge med penger for å få gjennomført det. Men tro og tro, fru Blom, den store tilliten er svekket!
Dette mener partiene
Om avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og domstolsreformen:
Arbeiderpartiet vil fjerne ordningen med ABE-kutt og erstatte den med målrettede prosesser og effektivitetsmål. I sitt alternative budsjettforslag for 2021, foreslår Ap å halvere ABE-kuttet for universitets- og høgskolesektoren. I flere andre sektorer videreføres kuttene.
Vil sikre en desentralisert domstolsstruktur som ivaretar folks rettsikkerhet og tjenester nært folk i hele landet, og legge til rette for moderat spesialisering.
Høyre vil fortsette avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og fortsette moderniseringen av domstolene. Folk skal ha god tilgang til retten og spesialiserte dommere for å få avgjort konflikter.
Senterpartiets finanspolitiske talsmann, Sigbjørn Gjelsvik, har tidligere sagt at SP synes det er en dårlig løsning å kutte flatt over hele linjen. Noen av dagens kutt ønsker de å reversere, men langt fra alle.
Gjelsvik sier at det blant annet kan være behov for å kutte flere direktorater og i bruken av kommunikasjonsrådgivere og konsulenter i det offentlige.
Sp vil reversere domstolsreformen og sørge for at tingretter og jordskifteretter blir opprettholdt som selvstendige domstoler med stedlig ledelse. Endringer i domstolstrukturen skal vedtas i Stortinget.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Flere saker
Dette mener partiene
Om avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og domstolsreformen:
Arbeiderpartiet vil fjerne ordningen med ABE-kutt og erstatte den med målrettede prosesser og effektivitetsmål. I sitt alternative budsjettforslag for 2021, foreslår Ap å halvere ABE-kuttet for universitets- og høgskolesektoren. I flere andre sektorer videreføres kuttene.
Vil sikre en desentralisert domstolsstruktur som ivaretar folks rettsikkerhet og tjenester nært folk i hele landet, og legge til rette for moderat spesialisering.
Høyre vil fortsette avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og fortsette moderniseringen av domstolene. Folk skal ha god tilgang til retten og spesialiserte dommere for å få avgjort konflikter.
Senterpartiets finanspolitiske talsmann, Sigbjørn Gjelsvik, har tidligere sagt at SP synes det er en dårlig løsning å kutte flatt over hele linjen. Noen av dagens kutt ønsker de å reversere, men langt fra alle.
Gjelsvik sier at det blant annet kan være behov for å kutte flere direktorater og i bruken av kommunikasjonsrådgivere og konsulenter i det offentlige.
Sp vil reversere domstolsreformen og sørge for at tingretter og jordskifteretter blir opprettholdt som selvstendige domstoler med stedlig ledelse. Endringer i domstolstrukturen skal vedtas i Stortinget.
