JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FIKK NEI: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (t.h.) fikk klar beskjed fra Forsvarsdepartementet og statsråd Frank Bakke-Jensen om at han ikke fikk inngå noen pensjonsavtale med de ansatte uten hans godkjenning.

FIKK NEI: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (t.h.) fikk klar beskjed fra Forsvarsdepartementet og statsråd Frank Bakke-Jensen om at han ikke fikk inngå noen pensjonsavtale med de ansatte uten hans godkjenning.

Terje Pedersen / NTB scanpix

Forhandlinger endte med brudd

Bråk om pensjoner i Forsvaret: Nå må Statens lønnsutvalg avgjøre tvisten om hvilke tillegg som skal være pensjonsgivende

Brevvekslingen mellom Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet viser hvordan departementet var uvillige til å gi de ansatte i Forsvaret pensjon av hele lønna.



16.06.2020
15:39
16.06.2020 15:40

anders@lomedia.no

Våren 2019 fikk arbeidstakerne i staten gjennomslag for et mangeårig krav. Da ble nemlig taket på hvor mye av de pensjonsgivende tilleggene som ville gi pensjonsopptjening fjernet.

Dette var spesielt viktig for de ansatte i Forsvaret, som har en stor del av lønna si som faste og variable tillegg knyttet til vakt, øving, seiling og luftoperasjoner.

Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund (NOF) var raskt ute med å bekrefte at pensjonsgivende tillegg ville bli viktig i de lokale forhandlingene i Forsvaret – ettersom det må avtales lokalt å gjøre de mange tilleggene i Forsvaret pensjonsgivende.

Les også: Statsansatte taper store summer i pensjon: Bjørn (60) får ikke opptjening på hele lønna

Ikke enighet

De lokale forhandlingene i Forsvaret startet på høsten i fjor, og hadde som generelt i staten frist 1. november. Det gikk ikke.

Partene hadde flere forhandlingsmøter utover 2020 før arbeidstakerorganisasjonene kastet kortene og brøt forhandlingene 18. mai.

Det vanskelige punktet var nettopp hvilke tillegg som skal være pensjonsgivende i Forsvaret.

Nå skal saken avgjøres i Statens lønnsutvalg.

Les også: All lønn til statsansatte skal være pensjonsgivende, krever både LO Stat, YS Stat, Akademikerne stat og Unio

Brevveksling

Men Forsvarsledelsen forhandlet ikke bare med de ansatte. Det pågikk også tautrekking opp mot politisk ledelse i departementet parallelt. Brevveksling NTL-magasinet har fått tilgang til gir et innblikk i hvordan Forsvarsdepartementet ser på pensjonsspørsmålet i Forsvaret – og hvordan de ønsket det håndtert.

I et brev sendt 11. november 2019, svarer Forsvarsdepartementet på en henvendelse fra forsvarssjefen 14 dager tidligere. Forsvaret har informert departementet om at utgiftene til pensjon vil øke med innføringen av ny offentlig tjenestepensjon og fjerningen av taket på hvor mye pensjonsgivende tillegg som regnes med i pensjonsgrunnlaget. Forsvarsstaben har beregnet at det vil koste Forsvaret rundt 300 millioner kroner årlig.

Departementet er ikke helt enig i dette, og sier ny pensjonsordning og tariffoppgjøret i staten ikke forplikter Forsvaret til økte kostnader.

Departementet skriver også:

«FD mener derfor det ikke er åpenbart at tilleggene som FSJ omtaler i sitt brev skal være pensjonsgivende. FD ser imidlertid behov for at Forsvaret gjør en grundigere analyse og vurdering av hvilken tjeneste som bør kompenseres gjennom fremtidige pensjonsgivende tillegg i tråd med vilkårene i HTA.»

Forsvaret får så beskjed om å komme med en grundigere analyse. I tillegg heter det i brevet, som er signert en ekspedisjonssjef i departementet:

«Forsvaret må legge til grunn at eventuelle merutgifter som følge av endringer i hvilke variable tillegg som skal danne grunnlag for pensjonsopptjening, må dekkes innenfor Forsvarets nåværende økonomiske ramme.»

Les også: Fire milliarder statlige lønnskroner gir ingen pensjonsuttelling for de ansatte

Forsvarsstaben svarer

Tre dager senere sender Forsvarsstaben sitt svar til departementet. Først påpeker de at de har løftet problemstillingen med at pensjon vil bli viktigere for forsvarsansatte framover siden 2017. Grunnen er at Forsvaret er «storforbruker» av å kjøpe ekstra arbeidstid av sine ansatte, på grunn av virksomhetens art. Det handler om vakttjeneste, fartøytjeneste og øvingsaktivitet.

Videre påpeker Forsvaret at den nye pensjonsordningen i offentlig sektor gjør det enklere for statsansatte å «ta med seg» pensjonsopptjening over i privat sektor. Dermed blir Forsvaret mer sårbart for å miste personell. Samtidig har viktigheten av å få med lønnstilleggene i pensjonsgrunnlaget blitt større som følge av pensjonsomleggingen.

Forsvarsstaben sier også at de har avvist arbeidstakerorganisasjonenes ønske om å ta temaet inn i de lokale forhandlingene, og skriver at dette er forankret hos statens personaldirektør. De tar heller sikte på å avklare hvilke tillegg som skal regnes med i en egen prosess med organisasjonene.

Les også: Statsoppgjøret: Her er årets lønnsøkning for statsansatte

– Ikke forplikte

Neste brev går fra Forsvarsdepartementet til Forsvarsstaben 28. januar, signert av samme ekspedisjonssjef. Departementet mener Forsvaret ikke har gjort en god nok analyse av de ulike tilleggene, men bare lagt til grunn at de oppfyller vilkårene for å bli pensjonsgivende.

Departementet påpeker at man må vurdere å se på innretningen av tilleggene når arbeidstidsavtalen for Forsvaret skal reforhandles våren 2020.

Forsvaret får også i oppdrag å vurdere økonomiske og administrative konsekvenser, og legge en plan for hvordan økte pensjonskostnader skal dekkes. Og til slutt:

«Forsvarsdepartementet legger til grunn at Forsvaret ikke forplikter virksomheten økonomisk før etter at Forsvaret grundig har analysert de ulike variable tilleggene som følger av ATF, og har synliggjort overfor departementet hvordan disse eventuelt oppfyller vilkårene i HTA vedlegg 5 pkt. I nr. 1 i sammenheng med unntakene som følger av nr. 2.»

Jobber 1,7 årsverk

I sitt svar til dette brevet 5. mars, poengterer Forsvarsstaben at Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er etatssjef og dermed har fullmakt til å tolke og inngå avtaler med partene i Forsvaret om hvilke tillegg som skal være pensjonsgivende.

Videre forklarer Forsvarsstaben at militær virksomhet ikke er forenelig med de vanlige reglene for arbeidstid i samfunnet. Dermed må Forsvaret kjøpe ekstra arbeidstid fra sine ansatte, også på grunn av det høye politiske ambisjonsnivået for Forsvaret. De anslår at ansatte ved operative avdelinger i Forsvaret som median jobber 1,7 årsverk.

Forsvarssjefen forklarer at de har foreslått en opptrapping fram til 2024, der 25 prosent av tilleggene blir pensjonsgivende hvert år, før alt er pensjonsgivende etter fire år.

Om det ikke kommer friske penger til dette, sier forsvarssjefen at det betyr aktivitetskutt for å finansiere kostnadene. Forsvarssjefen mener denne kostnaden burde ha vært dekket av de felles midlene i staten som følger tariffoppgjøret.

Han skisserer også hvilke konsekvenser som kan komme dersom ikke han får gjennomslag for å gjøre tilleggene pensjonsgivende:

Forsvaret blir inntektsmessig lønnstaper sett i forhold til privat og all annen statlig virksomhet

• Ingen pensjonsfremtid i Forsvaret

• Rekrutteringsutfordringer

• Redusert ståtid på grunn av at inntekt ikke er pensjonsgivende

• ATO (arbeidstakerorganisasjonene, journ.anm.) sin kommunikasjon til sine medlemmer og også media som vil være entydig negativ

• Tap av omdømme

• FSJ (Forsvarssjefen, journ.anm.) vil tape ved å ikke «unne» de ansatte deres fremtidige pensjon

Forsvarsstaben legger til: «Det bør fremgå av ovenstående at det vil være urimelig å kreve av de militært tilsatte at de skal akseptere en arbeidsbelastning på ca. 1,7 årsverk som norm, men bare få medregnet grunnlønnen i pensjonsgrunnlaget.»

«Anmoder om å lukke mellomoppgjøret»

Forsvarsdepartementet svarer igjen 3. april, og skriver: «Forsvarsdepartementet anmoder om at mellomoppgjøret 2019 lukkes, og legger til grunn at pensjonsgivende tillegg ikke er en del av forhandlingene.»

Videre oppfordres forsvarssjefen om å nøye vurdere hvilke tillegg som skal gi pensjon, økonomiske konsekvenser og hvordan disse skal dekkes inn innenfor eksisterende rammer.

Og til slutt, denne klare oppfordringen:

«Forsvarsdepartementet legger til grunn at forsvarssjefen ikke forplikter Forsvaret økonomisk før det er avklart med Forsvarsdepartementet.»

18. mai ble det kjent at arbeidstakerorganisasjonene hadde brutt forhandlingene med Forsvaret, der pensjonsspørsmålet var hovedårsak. Saken skal behandles i Statens lønnsutvalg.

Forbundsleder: Oppsiktsvekkende

Leder Torbjørn Bongo i NOF understreker at det viktige er at Forsvaret trenger en pensjonsordning som gjør at de ansatte ønsker å bli i Forsvaret.

– Vi trenger personellet, for uten personell, så blir det heller intet forsvar. Og individene, de som skal motta pensjonen, har alltid et valg. Er de ikke fornøyd med pensjonen, kan de velge å slutte i forsvaret. Men Forsvaret kan ikke velge å drifte uten personell. Det går ikke. Så saken er faktisk viktigst for Forsvaret, sier han.

KRITISK: NOF-leder Torbjørn Bongo synes Forsvarsdepartementet har opptrådt på en oppsiktsvekkende måte i denne saken.

KRITISK: NOF-leder Torbjørn Bongo synes Forsvarsdepartementet har opptrådt på en oppsiktsvekkende måte i denne saken.

Sissel M. Rasmussen

Han har fått forelagt korrespondansen mellom departementet og Forsvarsstaben. Slik han leser Forsvarets argumentasjon forstår han dem som at Forsvaret er bekymret over et fremtidig lavt pensjonsnivå, og at det heler er urettferdig.

– Man betaler skatt av hele lønna. Og stort sett alle andre i staten, får pensjon av hele lønna si. Og ikke slik som i Forsvaret, for enkelte, at pensjonen regnes ut fra halvparten av lønna, sier han.

Bongo er fornøyd med at Forsvarssjefen og Forsvarsstaben gjennom brevene til Forsvarsdepartementet er såpass tydelig på at de ønsker det samme som arbeidstakerne.

– Men det er desto mer betenkelig at det er Forsvarsdepartementet med statsråden i spissen, som later til å være bremseklossen, sier han.

At departementet anmoder om at oppgjøret lukkes og at Forsvarssjefen ikke forplikter departementet økonomisk, reagerer han på.

– Først; det er ganske oppsiktsvekkende at et departement blander seg inn i en slik lønnsforhandling. Det er langt utenfor det jeg oppfatter som kutyme innenfor det statlige tariffområdet. Og slik jeg oppfatter det, en utidig innblanding, mener Bongo.

Han forstår heller ikke at departementet ikke ser problemene ved å gi pensjon for hele lønna til de Forsvarsansatte:

– Det viktigste her er at det samme departementet, og den samme statsråden, har gjentatte ganger uttalt viktigheten av å øke ståtiden for personellet i Forsvaret, av hensyn til den operative evnen. Når de får sjansen til å gjøre noe med det, velger de et standpunkt som bidrar til det motsatte.

BFO: – Særdeles dårlig

Forbundsleder Jens B. Jahren i Befalets Fellesorganisasjon (BFO) synes departementets handlemåte i dette spørsmålet er så feil at han sendte brev til forsvarssjefen med spørsmål og spurte direkte om han hadde reelle fullmakter.

– Vi visste jo svaret, men vi opplevde det som viktig å poengtere det når departementet skriver at Forsvarssjefen ikke får forplikte seg økonomisk uten å sjekke med departementet. De bryter inn i forhandlingsinstituttet, sier han.

– DÅRLIG: Forbundsleder Jens B. Jahren i BFO mener departementet bryter inn i forhandlingsinstituttet.

– DÅRLIG: Forbundsleder Jens B. Jahren i BFO mener departementet bryter inn i forhandlingsinstituttet.

BFO

Jahren sier han har gitt forsvarsminister Bakke-Jensen direkte tilbakemelding om hva han synes om departementets handlemåte i denne saken.

– Det er særdeles dårlig at de ikke forholder seg til avtaleinngåelsen mellom regjeringen og hovedsammenslutningene om ny pensjon fra 2018. Dette er det samme departementet og statsråd som sier at noe av det viktigste for Forsvaret er å beholde personellet, sier han.

Jahren forteller at de var svært nære en «pragmatisk løsning», det kostnadene ble faset inn over tid. Men så ble det full stopp.

– Så griper departementet inn, og stopper hele prosessen. Det er synd Forsvarsdepartementet ikke vil forsøke å løse dette med oss, sier han.

BFO var dem som søkte om innsyn i korrespondansen mellom departement og Forsvarsstaben. Det var heller ikke lett.

– Vi ble først nekta innsyn, men de ga seg først når vi koblet inn Sivilombudsmannen. Disse dokumentene skal ikke unntas offentlighet. Dette var ikke et forsøk på å være åpne og transparente fra departementet, konstaterer han.

NTL Forsvar: – Gir ikke tillit

Nestleder Rune Bjørseth i NTL Forsvar har deltatt i forhandlingene, og mener departementets rolle i saken er problematisk. Underveis i forhandlingene har han lurt på hvorfor progresjonen har stoppet opp. Men når han ser brevene fra departementet, lurer han ikke på det lenger.

– En forhandling blir problematisk når departementet griper inn i forhold som handler om drift av Forsvaret. De skal ha en strategisk, overordna rolle, og ikke gå inn i detaljer som lønn og pensjon så lenge forhandlingsretten ligger mellom Forsvarsstaben og oss som parter. Dette er ikke bra, sier han.

Han mener Forsvarsstaben ikke har hatt de fullmaktene de skulle ha, og at instruksjonene fra departementet viser dette. Bjørseth synes ikke dette lover godt for en annen stor forhandling som er på trappene, nemlig Arbeidstidsavtale for Forsvaret (ATF).

– Det gir ikke tillit til arbeidsgiver når vi ikkje kjenner til, eller må be om innsyn i dokumenter, for å få vite at de har de fullmaktene de skal ha, sier han.

BEKYMRET: Nestleder Rune Bjørseth i NTL Forsvaret mener departementets handlemåte er problematisk, og synes ikke det lover godt før reforhandlingen av arbeidstidsavtalen i Forsvaret.

BEKYMRET: Nestleder Rune Bjørseth i NTL Forsvaret mener departementets handlemåte er problematisk, og synes ikke det lover godt før reforhandlingen av arbeidstidsavtalen i Forsvaret.

Anders Hauge-Eltvik

Forsvarsdepartementet: – Ikke en del av lokale forhandlinger

NTL-magasinet/FriFagbevegelse ble bedt om å sende våre spørsmål til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen på epost.

Disse spørsmålene ble sendt:

– De ansattes organisasjoner reagerer på framgangsmåten til departementet i denne saken. De mener det er en «utidig innblanding» i en lønnsforhandling. Har dere en kommentar til dette?

– Organisasjonene synes også departementet sin opptreden viser at det ikke er opptatt av å rekruttere og beholde personell, noe statsråden også har understreket viktigheten av. Har dere en kommentar til dette?

– Ser forsvarsministeren noen fare for at personell i Forsvaret kan velge å slutte på grunn av for dårlig pensjonsopptjening?

– Hvorfor insisterer departementet på at økte pensjonsutgifter må dekkes inn i de ordinære forsvarsbudsjettene?

– BFO forteller at da de søkte om innsyn i korrespondansen rundt denne saken, prøvde departementet først å unnta dokumentene fra offentligheten. Dette mener BFO ikke er å være åpen og transparent. Vil forsvarsministeren kommentere dette?

Svaret på epost kommer fra ekspedisjonssjef Kjersti Klæbo, som har ansvar for personellpolitikk, integritet og felles juridiske tjenester i Forsvarsdepartementet.

«Forsvarsdepartementet registrer at partene ikke har oppnådd enighet i de lokale lønnsforhandlingene i Forsvaret. Vi er opptatt av at saken løses på en rask og ryddig måte, til det beste for personellet og for Forsvaret. Vår oppfatning er at hvilke variable tillegg som er pensjonsgivende, ikke er del av de lokale lønnsforhandlingene. Dette er bakgrunnen for at departementet ba om at mellomoppgjøret skulle lukkes. Vi anerkjenner partenes forhandlingsrett, drøftingsrett og tolkningsrett, og anser trepartssamarbeidet som meget viktig.»

Forsvaret: – Ikke arbeidsgivers foretrukne løsning

NTL-magasinet/FriFagbevegelse sendte følgende spørsmål til forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, via Forsvarsstabens informasjonsavdeling:

– Hvordan synes forsvarssjefen det har vært å samarbeide med departementet i denne saken?

– Syns forsvarssjefen departementet forstår hvor viktig pensjonsopptjeninga er for å beholde de ansatte i Forsvaret?

– Er det lett å forhandle med organisasjonene når Forsvarsdepartementet går så dypt inn i forhandlingene?

– Hvordan synes Bruun-Hanssen det var å få spørsmål fra BFO om han har fullmakter til å forhandle?

– BFO stiller fortsatt spørsmål om fullmakten forsvarssjefen har er reell, all den tid han må klarere med departementet før han inngår en avtale om pensjonsgivende tillegg. Vil han kommentere dette?

– Hvordan kan situasjonen for Forsvaret bli om Forsvarssjefen ikke får igjennom et økte pensjonsgrunnlag?

– Hvordan synes forsvarssjefen det er å måtte poengtere overfor departementet at han er etatssjef, og dermed har fullmakt til å tolke og inngå avtaler med organisasjonene (i brev fra 5. mars i år)?

Svaret på epost kommer som en uttalelse fra Forsvarsstabens HR-avdeling:

«Forsvarssjefen har et ordnet samarbeid med sine tillitsvalgte, så også i det lokale lønnsoppgjøret 2019 hvor samarbeidet er ivaretatt av Forsvarsstabens HR avdeling.

At en ikke kom til enighet i det lokale lønnsoppgjøret med arbeidstakerorganisasjonene tilsluttet LO, YS og UNIO kan vi bare beklage. Dette var ikke arbeidsgivers foretrukne løsning men vi har respekt for at dette er en del av å være forhandlingsparter. Forsvarssjefen er arbeidsgiver for alle sine ansatte og forvalter sine fullmakter deretter. Nå må vi belage oss på at tvisteløsningen avklarer uenigheten og at det gode samarbeidet kan gå videre på de andre områdene som er av stor betydning for Forsvarets ansatte.»

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
16.06.2020
15:39
16.06.2020 15:40



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

Ferietillegget for dagpenger blir ikke gjeninnført – regjeringen og Frp sier nei

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Jan-Erik Østlie

Vekterne fortsetter streiken etter mislykket mekling. Nå kan det bli opptrapping

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette


Flere saker