Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Forsiktig med å legge for mye vekt oppå skulderen!

Tre pleiere har sammen lagt en fjerde person i bakken og plassert seg delvis oppå. En instruktør følger nøye med og kommenterer.

Den som ligger underst, gjør ikke veldig mye motstand, for dette er en øvelse.

Selv om det skal være så realistisk som mulig, er det også viktig å ikke skade seg unødig. For oppstår det varige skader, får man ingen yrkesskadeerstatning.

Hadde de involverte jobbet i politiet derimot, ville saken vært en helt annen. I 2021 fikk ansatte i politiet en egen lov som sikrer rett til yrkesskadeerstatning for skader som oppstår under øvelse. 

Også ansatte i kriminalomsorgen ligger an til å få samme rettighet.

Dette mener LO og en lang rekke forbund og aktører er for snevert.

I en høringsuttalelse sendt inn i høst som gjaldt lovverket for kriminalomsorgen, argumenterer de for at det ikke holder å endre ett og ett lovverk.

Det er de generelle yrkesskadebestemmelsene i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven som må tilpasses, mener de.

Obligatorisk kursing

Det er mange grupper av arbeidstakere som bruker arbeidstiden til å øve på potensielt farlige situasjoner. Noen må også bruke tid på å holde kroppen i form til krevende oppdrag.

Det gjelder blant annet ansatte i Forsvaret, i brann- og redningstjenesten og i deler av helsevesenet.

Pleierne vi møter på øvelse i Oslo, jobber på psykiatrisk avdeling ved Lovisenberg sykehus. Pasientene der kan noen ganger opptre utagerende. De ansatte må være forberedt på en rekke ulike scenarioer.

Minst hver fjerde måned må de innom en kursrekke der en av øktene handler om fysiske øvelser. Bord og stoler ryddes bort, og matter legges fram på møterommet.

– Dette var en veldig grei pasient. Det er ikke ofte de er slik, kommenterer en av deltakerne som har hjulpet til med å ta armgrep på en kollega.

– Vi er mindre hardhendte nå enn vi var før i tiden, sier en annen.

Personer med psykisk uhelse

En av grunnene til det, er at de har lært seg nye metoder. I tillegg er de blitt mer oppmerksomme på at det å ta for hardt i, kan provosere pasientene, forklarer kursleder John Morten Haukland.

Selv er han vernepleier, men på kursene han holder hver onsdag, deltar også leger, fysioterapeuter, sykepleiere og psykologer.

Alle skal ta vare på personer med psykisk uhelse og kan dermed havne i situasjoner hvor det kan oppstå skader. Treningen de får på kurset, handler ikke bare om å håndtere de som utagerer eller stritter imot.

– Det er vel så viktig å forebygge kritiske situasjoner, sier Haukeland.

– Det er et mål å bruke minst mulig tvang og makt.

Men ser de at en pasient står i fare for å skade seg selv eller andre, og hen ikke er mulig å roe ned, har de ikke annet valg enn å gripe fysisk inn.

Brannfolk øver daglig

For brannfolk er også skillet mellom yrkesgrupper unaturlig. Fagforbundet har jobbet hardt for at brann- og redningstjenesten skal få samme rettigheter som politiet.

– Dagens ordning er for dårlig, mange faller utenom, sier Ingunn Reistad Jacobsen, leder av Yrkesseksjon Samferdsel og teknisk i forbundet.

– For oss er det naturlig å se blålysetatene under ett. De har til og med en god del felles trening, legger hun til.

Fagforbundet hadde i vår et møte med daværende arbeidsminister Marte Mjøs Persen.

– Det var tegn til at de ønsket å gjøre noe. Vi er mange som pusher på, sier Jacobsen.

Anna Lund Bjørnsen, leder av Oslo Brannkorpsforening, skjønner ikke hvorfor det skal være forskjell på øving og alt man ellers driver med i arbeidstiden.

– Øving og trening fyller store deler av arbeidsdagen vår. Nå skal vi snart ut og dykke. Redningsdykk er en del av jobben, og da må vi trene på det jevnlig, påpeker hun.

Anna Lund Bjørnsen, leder av Oslo Brannkorpsforening, skjønner ikke hvorfor det skal være forskjell på øving og alt man ellers driver med i arbeidstiden, for eksempel å trene på dykking.

Martin Guttormsen Slørdal

Det samme gjelder for røykdykking, å håndtere ulike typer verktøy, sette opp stigebil og en rekke andre oppgaver.

Mye av det de trener på, skjer i høyden, på dypt vann eller i høy fart. Altså med stor risiko.

Andre deler av arbeidstiden brukes til å holde seg i så pass god fysisk form at de er i stand til å gjennomføre redningsarbeidet den dagen det virkelig gjelder.

Alt dette bør være dekket av reglene for yrkesskadeerstatning, mener foreningen.

– Hvorfor skal det være noen forskjell på om det skjer under utrykning eller trening, så lenge det er en del av jobben, spør hun retorisk.

Politiet først, kriminalomsorgen opprørt

Politiet var altså første gruppe ut til å sikre seg rett til yrkesskadeerstatning hvis de fikk skader under øvelser eller operativ trening. Dette skjedde gjennom en særlov som ble vedtatt i 2021.

Den gang var kriminalomsorgen opprørt over at ikke de skulle få samme rettighet. Ofte deltok de i samme øvelser som politifolkene og var utsatt for like stor risiko.

Fengselsbetjent Jonathan Syverstad hørte plutselig et knepp i armen da han hadde rollen som markør i en øvelse på Ullersmo i 2016. MR-bildene viste flere avrevne leddbånd, brist i muskler og nerveskader.

NFF og LO gikk til rettssak på vegne av Syverstad, som til slutt vant rettssaken i mars 2020.

I høst sendte så regjeringen ut på høring et forslag om endring av straffegjennomføringsloven, slik at ansatte i kriminalomsorgen kan få rett på samme type erstatning.

LO er svært positiv til dette, men gjentar det de svarte da det var snakk om å endre politiloven: Hva med alle de andre gruppene som skader seg under pålagte øvelser og trening?

Ingen opprykk uten god, fysisk form

Et av forbundene som har bedt LO legge press på politikerne, er Norges offisers- og spesialistforbund (NOF).

Forbundsleder Torbjørn Bongo sier de har samme typer øvelser som politiet, noen ganger går de til og med lenger.

Og hva med trening man er nødt til å gjennomføre for å bestå kravene til fysisk form?

Militært personell kan trene to timer uken i arbeidstiden. Hvert år må de gjennom en fysisk sjekk, der både kondisjon og styrke måles.

NOF-medlem Geir Hågen Karlsen er oberstløytnant og lærer ved Forsvarets høgskole. Det er en lite fysisk jobb, men som beordringspliktig, kan han når som helst bli sendt ut på oppdrag i konfliktområder.

Og klarer han ikke de årlige, fysiske testene, er han ikke aktuell for opprykk eller andre stillinger.

Derfor må han holde formen ved like. Under en boksetrening på jobb for noen år siden, ble en scene i biceps slått av.

– Jeg prøvde å få det registrert som yrkesskade. Men selv med hjelp fra jurist, kom jeg ingen vei i Trygderetten, sier Karlsen.

Han mener alle arbeidstakere som jobber med ekstra risiko, bør være dekket når slike skader skjer. Ikke bare når det skjer noe «brått og uventet» som man ikke kan regne med i det aktuelle yrket.