Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Historien om en ny offentlig pensjonsordning er lang. Det er nå åtte år siden den siste, store pensjonsreformen i folketrygden og to år siden Arbeids- og sosialdepartementet presenterte en rapport om ny offentlig tjenestepensjon. Men det er kanskje ikke så merkelig at årene går når målet er at verken stat, kommuner eller ansatte skal tape særlig på endringene.

• Nå starter pensjonsslaget i offentlig sektor

Tilpassing til folketrygden

Reformen fra 2008, satt ut i livet i først i 2011, brakte med seg ordningen med pensjonsopptjening fra alle år og levealdersjustering i folketrygden. Det siste innebærer at alderspensjonen blir justert etter hvor lenge hvert årskull er forventet å leve.

Denne endringen har ført til at arbeidstakere i offentlig sektor må jobbe stadig lenger for å oppnå 66 prosent av sluttlønn i pensjon, den såkalte bruttogarantien.

Diskusjonen de siste årene har dreid seg om å bytte ut bruttogarantien med en «påslagsordning». I denne bygges pensjonsbeholdningen opp krone for krone, etter samme mønster som i folketrygden. I bunn ligger folketrygden, så kommer AFP og offentlig tjenestepensjon på toppen. Alle år skal telle med i opptjeningen, og det vil derfor lønne seg å arbeide lenger med denne modellen.

Medlemmer av offentlig tjenestepensjon som er født i 1958 eller tidligere, er skjermet for virkningen av levealdersjusteringen fordi de har fått en individuell garanti om at samlet pensjon skal være 66 prosent av sluttlønn. De som er født i 1959 eller senere, har ikke slik skjerming.

• Lavtlønte og deltidsansatte taper på regjeringens pensjonsforslag for offentlig sektor

Arbeidsgivers syn

I diskusjonene de siste årene, har regjeringen blant annet vært opptatt av at det må bli mer lønnsomt for offentlig ansatte å fortsette i arbeid etter 62 år og at ordningen må være forutsigbar for yngre ansatte. Politikerne mener det bør bli enklere å bevege seg mellom offentlig og privat sektor uten at dette skal få betydning for pensjonsoppsparingen. De ønsker videre at de som jobber lenge, skal premieres med høyere pensjon enn de som slutter tidlig. I tillegg er de opptatt av at ordningen ikke må bli for dyr – den må være økonomisk bærekraftig.

Arbeidstakernes syn

På arbeidstakersiden ser man ikke noen grunn til at en ny ordning trenger å bli noe særlig dyrere enn dagens. Her legger man vekt på at dette ikke skal være en reform for å spare penger, men en omlegging som gir mer likhet med folketrygden. Videre er man opptatt av at det skal være en reell mulighet for et fleksibelt og selvvalgt uttak av alderspensjon fra man har fylt 62 år. I den sammenheng har man blant annet fryktet at den nye ordningen skal slå dårlig ut for de med de tyngste jobbene og de laveste lønningene – som av helsemessige årsaker gjerne trenger å slutte tidligere. De har ikke minst vært bekymret for hvordan ordningen skal slå ut for alle som jobber deltid, som for en stor del er lavtlønte kvinner. I privat sektor er resultatet av ny AFP at mange med deltidsjobber har tjent for lite til at de kan gå av med pensjon når de er 62 år. I offentlig sektor er andelen deltidsansatte enda høyere.

• Ove (72) har tapt tusenvis i pensjon på å jobbe etter at han ble 67. Nå har han ikke råd til å slutte

Uravstemning?

I tillegg har arbeidstakernes organisasjoner ønsket at medlemmene dere skal ha rett til å stemme over det partene måtte bli enige om på pensjonsområdet, på samme måte som når det gjelder lønn og andre rettigheter. De har krevd at forslaget skal ut på uravstemning i forbindelse med tariffoppgjør, altså vil de ha rett til å streike mot en løsning som de ikke støtter.

Noe av det partene ellers har brukt mye tid på å diskutere, er hvordan reglene skal beregnes for dem som har særaldersgrense og hvordan uførerettigheter skal håndteres.

• Mange med offentlig tjenestepensjon går glipp av pensjonsøkning
• Klare for å forhandle ferdig en ny offentlig tjenestepensjon