Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Regjeringa og arbeidstakernes organisasjoner er enige om å starte et arbeid for å utarbeide en ny offentlig tjenestepensjon. Denne gjelder de som jobber i stat og kommuner.

Tjenestepensjonene til offentlig ansatte har vært et uløst spørsmål i flere år, men de forrige forhandlingene stoppet opp i 2016 etter at regjeringa ikke ville gi de ansattes organisasjoner streikerett på forhandlingsresultatet.

• Dette er hovedpunktene i dragkampen om pensjonene til de offentlig ansatte

Vil ha forslag klart til 1. mars

Nå er staten, LO, Unio, YS og Akademikerne enige om å starte prosessen på nytt. Arbeidet startet med et første møte mandag, og partene tar sikte på å ha et ferdig forslag innen 1. mars.

Arbeidstakerorganisasjonene peker på behovet for å tilpasse dagens ordning til den nye folketrygden. De peker spesielt på behovet for at yngre medlemmer kan kompensere for levealdersjusteringen som allerede slår inn.

«En samlet løsning må ta flere hensyn. Forhandlingene vil bli vanskelige, og problemstillingene er komplekse.» skriver organisasjonene i en felles pressemelding.

De understreker at det bare er ved en enighet at regjeringen vil legge fram en løsning for Stortinget.

«Regjeringen har vært tydelig på at den ikke vil legge frem et lovforslag for Stortinget uten at partene er enige om ny ordning.»

• Mange med offentlig tjenestepensjon går glipp av pensjonsøkning

– Viktig å komme i gang

LO Stat-leder Egil André Aas sier han er glad partene kommer i gang med prosessen.

– Dette er en prosess vi må lande, og det viktigste nå er å få en prosess som gjør at vi kommer fram til et resultat vi kan stå inne for, sier han.

I staten er tjenestepensjonene regulert i lov, mens den er en del av tariffavtalene i kommunene.

– Vi har sagt at vi aksepterer at noe er lovmessige endringer og at noe tariffmessige. For de statlig ansatte blir endringene ikke en del av tariffoppgjøret, mens dette er tariffesta i kommunene med de virkemidlene som følger med det, sier han, og legger til:

– Vi må finne en måte å få henta inn aksept fra forbundene på resultatet, slik at vi kan gi tilbakemelding til regjeringa om de kan gå i gang med en lovendring, sier han.

• Få nyhetsbrev fra NTL-magasinet

Komplisert og vanskelig

NTL-leder John Leirvaag er også fornøyd med at partene nå kommer i gang med å utrede og grave dypere i problemstillingene.

– Dette er kompliserte og vanskelige spørsmål. Men om vi ikke løser det, slår levealdersjusteringa så hardt inn for de yngste aldersgruppene, at de vil få et pensjonsnivå ned på 40-45 prosent om vi bare framskriver dagens ordning, sier han.

I dag er det bare de offentlig ansatte født til og med 1958 som har en garanti om 66 prosent av sluttlønna i pensjon. Etter det vil levealdersjusteringen slå inn og reduserer pensjonsnivået. En videreføring bruttomodellen vil forutsette at den tilpasses folketrygden på en bedre måte. Regjeringens rapport fra desember 2015 skisserte «påslagsmodellen»

– Bruttomodellen er det ingen som er interessert i å snakke med oss om. Påslagsmodellen er det noen som vil snakke med oss om, og den kan løse en rekke ting. Det er et spørsmål om hvordan man innretter den og prioriterer innenfor systemet, sier Leirvaag.

Han slår fast at NTL går inn i arbeidet med mål om å få et best mulig resultat og at pensjonene ikke skal svekkes.

Kravet om å få pensjonsordningen inn i tariffoppgjøret skjer ikke for de statlig ansatte. Leirvaag mener likevel at de har fått tilstrekkelig med forsikringer til å kunne stoppe noe som er uakseptabelt.

– Regjeringa har sagt at de ikke vil legge fram noe for Stortinget som det ikke er enighet om. At vi ikke får det inn i tarifforhandlingene er en posisjonsendring fra forrige regjering, men tiden jobber mot oss. Regjeringa kunne gått rett til Stortinget uten å snakke med oss. Når premisset om at det skal være enighet ligger der, er det en bedre situasjon, sier Leirvaag.

Han legger til at det ikke er noe i veien for å gjennomføre uravstemning i NTL, men da uten streikerett. Kommunal sektor har forhandlings- og streikerett på tjenestepensjoner. Leirvaag hadde likevel foretrukket å få spørsmålet inn i tariffoppgjøret.

– Jeg er spent på hvordan dette skal løses. Det er veldig vanskelige spørsmål som skal løses bare ved å sitte sammen uten noe trykk bak. Det er derfor jeg tror at riksmekleren ville vært til god hjelp for å bevege posisjoner, sier Leirvaag.

– Ikke endringer for å spare

Unio-leder Ragnhild Lied sier i en pressemelding at de er fornøyde med at prosessen kommer i gang igjen.

– Vi har også signaler på at de endringene som skal gjøres i offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP denne gangen ikke er innsparinger. Det vil forhåpentligvis gjøre forhandlingene noe enklere, sier Unio-lederen.

Fornøyd statsråd

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier i en pressemelding at hun er glade for at de tar opp igjen arbeidet.

– De offentlige tjenestepensjonsordningene må tilpasses pensjonsreformen, slik at offentlig ansatte får økt fleksibilitet og at det blir mer lønnsomt å arbeide etter 62 år. Vi har så langt hatt et konstruktivt samarbeid med partene om offentlig tjenestepensjon. Jeg håper nå vi kan sluttføre arbeidet slik at også offentlig ansatte får gode og fremtidsretta pensjonsordninger, sier Hauglie.

Les mer:

• Ove (72) har tapt tusenvis i pensjon på å jobbe etter at han ble 67. Nå har han ikke råd til å slutte

• Klare for å forhandle ferdig en ny offentlig tjenestepensjon

• Lavtlønte og deltidsansatte taper på regjeringens pensjonsforslag for offentlig sektor

• LO Stat-lederen har allerede begynt å blankpusse streikevåpenet foran vårens lønnsoppgjør

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside