Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Det er misnøye på mange kanter etter meklingen i oppgjøret for statsansatte, som endte med at Unio og Akademikerne gikk ut i streik.

LO og YS sine hovedsammenslutninger i statlig sektor godtok tilbudet fra staten, men internt i LO-familien er det også sterk misnøye.

Norsk Tjenestemannslag (NTL), som er det klart største forbundet, anbefaler medlemmene å stemme nei når avtalen skal til uravstemning.

Striden har stått om hvorvidt man skal tilbake til én tariffavtale i staten, eller beholde to nokså ulike.

– Om vi skal ha likelydende avtaler i staten, må de gi oss en mulighet til å føre en solidarisk og omfordelende lønnspolitikk, sier NTL-leder Kjersti Barsok.

Hun mener at dette ikke er tilfelle med den avtalen som LO Stat nå har takket ja til, og der 75 prosent av pengene skal fordeles lokalt.

KONFLIKT: – Profilen i statsoppgjøret er ikke akkurat noe LO har bestilt, påpeker Fafo-forsker Kristine Nergaard. Hun tror det kommer til å bli vanskelig å finne en løsning alle kan leve med.

Kai Hovden

Skjønner misnøyen i NTL

Kristine Nergaard i forskningsstiftelsen Fafo er ikke overrasket over at NTL er misfornøyd.

– Dette er ikke et oppgjør som ligner det LO Stat har likt å prioritere.

– Avtalen gir en større fordeling av pengepotten til lokale forhandlinger enn det de pleier å gå med på. I tillegg er flere elementer som har vært viktige for LO Stat, blitt fjernet fra tekstdelen av avtalen, sier Nergaard, som jobber spesielt med tariffavtaler og lønnsforhandlinger.

Noe av det som er tatt bort, er hovedlønnstabellen.

– Hvorfor tror du LO Stat likevel har godtatt avtalen?

– De har nok trukket i retning av et ja til avtalen fordi de har hatt et håp om at den kunne fungere for alle, siden den også hadde med en del elementer fra avtalen til Akademikerne og Unio.



Kontroll over større lønnsmasse

Når disse hovedsammenslutningene likevel velger å gå ut i streik, peker hun på en viktig forklaring.

– Det kan se ut for at de ønsker å beholde to avtaler uansett innhold.

– Kan det være fordi de ønsker å beholde kontrollen over samlet lønnsmasse, altså den andelen av ansattes lønn de får forhandle om?

– Ja, det er kanskje like mye det som selve innholdet i avtalen som er lagt på bordet under meklingen. Men det vet vi ikke.

Det er i hvert fall helt åpenbart at det å ha kontroll på egen lønnsmasse, har vært viktig for dem.

Etter at Unio gikk over på samme avtale som Akademikerne i 2022, rår de sammen over den største andelen av lønnsmassen.

Ikke bare har de medlemmene med høyest lønn, men lønnen til de uorganiserte inngår også i deres pott under forhandlingene i de virksomhetene der de er størst.

– Det er ingen tvil om at dette er et element, sier Nergaard til at de to hovedsammenslutningen har takket nei til forslagene det ble meklet om.

– Bestillingsverk fra LO

Leder Kari T. Nordli i Akademikerne Stat mener avtalen som ble godtatt av to av hovedsammenslutningene, var en bestilling fra LO.

– Det har vært en klar bestilling fra LO siden de vedtok sitt inntektspolitiske dokument i februar, at de skulle få tilbake én avtale, som har vært utrolig viktig for LO, sier Nordli.

Forhandlingsleder Guro Lind for Unio Stat sier på sin side at de ikke kan aksepterer at staten overkjører medlemmene med tvang.

Men også internt i LO er det altså misnøye med resultatet.

– Staten har kommet lederne i møte

Forsker Kristine Nergaard tror staten først og fremst har lyttet til sine egne virksomhetsledere.

– Tilbudet staten ga, tar nok hensyn til de innspillene staten som arbeidsgiver har fått fra sine underliggende virksomheter. De ønsker å fordele mer av lønnsmidlene lokalt og å ha mindre strenge reguleringer i den sentrale avtalen.

Nergaard peker på at forslaget ligger et godt stykke unna det LO helst ønsker seg:

– Profilen og de tekstlige endringene er ikke akkurat noe LO har bestilt.

– Det har nok heller vært et forsøk fra staten på å komme fram til noe som er spiselig for alle. Noe alle kan leve med. Kranglende fagforeninger over tid er ikke den beste situasjonen, de måtte lande noe som kunne hindre slike stadige omkamper.

– Tror du det blir mulig å løse konflikten?

– Nei. Eller, de må jo finne en vei ut av streiken på en eller annen måte. Enten det blir én avtale eller de går videre med to. Jeg tror at begge utfallene kommer til å skape støy i årene framover. Vi er et stykke fra å tenke at her ligger det en løsning alle kan leve med, sier Nergaard.