Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

En rekke forskningsinstitutter har nedbemannet det siste året, og økonomien for mange er svak.

Før jul varslet Norce en nedbemanning på rundt 80 årsverk, og TØI (Transportøkonomisk institutt) starter nå på sin andre nedbemanning på kort tid.

Disse kommer i etterkant av en rekke nedbemanninger i sektoren.

Leder Marius Johnsen i NTL Forskningsinstituttene advarer mot at forskningsmiljøene kan bli utradert.

– Det er ekstremt trange tider. Det er ikke nok midler til forskning, og det blir flere nedbemanninger og omstillinger i år, på toppen av alle de som har gjennomført slike prosesser.

Trenger drahjelp

TØI er blant de som er hardest rammet, og står ifølge Johnsen foran en reduksjon på 10–15 personer.

Nå ber Johnsen om grep for at det ikke skal bli flere nedlegginger eller nedbemanninger.

– Vi trenger sterkere insentiv til samarbeid mellom industrien og instituttene, og mer midler gjennom Forskningsrådet, sier han.

Han mener også offentlig sektor kan gjøre sitt:

– Jeg håper alle departementer er sitt ansvar bevisst, og når de skal hente inn kunnskap heller går til disse forskningsmiljøene enn til konsulentbransjen, påpeker han.

Han ønsker også at Norge fortsatt satser på EUs forskningsordninger, som igjen vil dryppe tilbake som oppdrag til norske miljøer.

– Og om det er rom, tar vi gjerne en større grunnbevilgning enn i dag også, minner han om.

Johnsen er svært bekymret for flere av instituttene NTL har medlemmer hos.

– On vi skal fylle vår rolle, trenger vi at disse miljøene har trygghet for å stå i denne situasjonen over lang tid, sier han.

Marius Johnsen, leder i NTL Forskningsinstitutter.

Morten Hansen

Regjeringen vurderer

Johnsen håper en gjennomgang av sektoren regjeringen har satt i gang kan hjelpe.

Målet er å vurdere hvordan instituttsektoren best kan bidra til omstilling og utvikling i samfunnet.

Kunnskapsdepartementet leder arbeidet, som skal munne ut i en «revidert strategi for en helhetlig instituttpolitikk».

– Forskningsinstituttene spenner bredt fra sentrale forvaltningsoppgaver til teknologiutvikling tett på markedet, og konkurrerer både i Norge og internasjonalt. Vi ønsker å styrke norsk forsknings bidrag til å møte framtidas utfordringer – og instituttene har en viktig plass i dette, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) da gjennomgangen ble satt i gang.

Departementet skal bruke våren på få innspill gjennom møter, seminarer og dialog, før resultatet legges fram til høsten.

NTL med anbefalinger

2. nestleder Pål Kjærstad i NTL er også opptatt av at forskningsinstituttene får bedre rammebetingelser.

– Det er uvanlig mange nedbemanningsprosesser som pågår nå, flere av disse er forskningsinstitutter, sier han.

NTL har allerede sendt sine anbefalinger til gjennomgangen av sektoren.

Det er blant annet:

• Det må sikres finansiering uavhengig av konkurranse eller prioritering fra næringslivet.

• Stortinget må gi forskningen et økonomisk løft, med et mål på sikt om 3 prosent av BNP.

• At nye oppgaver følges med friske midler.

• Det trengs en betydelig og forutsigbar grunnfinansiering.

• Samarbeid og arbeidsdeling mellom universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren bør gjøres tydeligere.

Pål Kjærstad, 2. nestleder i NTL.

Ole Palmstrøm

Kjærstad sier at myndighetene nå må prioritere forskningsinstituttene og at de har store forventninger til Regjeringens nye strategi for forskningsinstituttene.

– I dag får norske forskningsinstitutter i gjennomsnitt om lag 12 prosent i grunnfinansiering. Tilsvarende forskningsinstitutter i utlandet som vi konkurrerer med har en grunnfinansiering på mellom 30–50 prosent. Det er ikke konkurransedyktig, konkluderer han.

Dessuten er det mange store spørsmål som trenger svar i tiden framover, og Kjærstad er overbevist om at forskningsinstituttene er viktige for å få til det.

– Vi står midt i det grønne skiftet og da trenger vi at det satset enda mer på forskning slik at vi når klimamålet, sier han.