Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Siden 2019 har arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret krevd at lønn utbetalt etter Arbeidstidsavtale for Forsvaret (ATF) skal være med i pensjonsgrunnlaget. Det handler blant annet om tillegg for øvelser, vakt og fartøytjeneste.

Fagforeningene opplever at de får forståelse for dette hos forhandlingsmotparten, som er forsvarssjefen, men at departementet setter foten ned.

Debatt: «Regjeringen bidrar til en urimelig behandling av ansatte i forsvaret», skriver Torbjørn Bongo og Jens B. Jahren

Får dårlig pensjon

En forklaring kan være at endringen vil gjøre et solid innhogg i statskassen. Det er nemlig slik at en veldig stor del av lønna til mange ansatte utgjøres av tillegg de tjener opp i forbindelse med øvelser og vaktordninger.

Torbjørn Bongo, leder i LO-forbundet NOF, presenterer et relevant eksempel:

– La oss si at en grensevakt i Sør-Varanger har 500.000 kroner i fastlønn og 300.000 i tillegg, altså en årlig lønn på 800.000 kroner. Av dette regnes pensjonen bare av grunnlønnen, og de yngste risikerer å sitte igjen med rundt 200.000 kroner i pensjon.

(Saken fortsetter under bildet)

UNGE: – Det er de som kommer aller dårligst ut. De som har passert 50, drar nytte av at pensjonen deres delvis beregnes etter regelverket fra den gamle pensjonsordningen, sier Norges offisers- og spesialistforbund og leder Torbjørn Bongo.

Jan-Erik Østlie

Viktig for de ansatte

Pensjon er noe av det de ansatte er mest opptatt av. Og spesielt de yngre ansatte. Akkurat det har en naturlig forklaring, sier Bongo:

– Det er de som kommer aller dårligst ut. De som har passert 50, drar nytte av at pensjonen deres delvis beregnes etter regelverket fra den gamle pensjonsordningen.

Når de yngre ansatte innser hva som kan bli framtida deres etter et liv i Forsvaret, opplever Bongo at mange vurderer og slutte. Og at en del også gjør det. Dermed har Forsvaret et stort problem:

– Det er dyrt når folk slutter, for det krever mye tid og ressurser å lære opp nye. Men det aller verste er at det svekker forsvarsevnen når erfaringsnivået blir lavere. Det kan ta flere år før de nye kommer opp på samme nivå som de som har sluttet. Kvaliteten på Forsvaret blir altså dårligere!

Fikk du med deg denne? Bråk om pensjoner i Forsvaret: Nå må Statens lønnsutvalg avgjøre tvisten om hvilke tillegg som skal være pensjonsgivende

Forbereder søksmål

Dette betyr så mye for NOF, Befalets Fellesorganisasjon (BFO) og andre som organiserer i Forsvaret, at de er i full gang med å forberede et søksmål.

Selv mener de at flere lovbestemmelser støtter opp under kravet deres, blant annet Folketrygdloven og Lov om statens pensjonskasse:

– I denne står det at det som eventuelt skal unntas fra pensjonsopptjeningen, skal være avtalt mellom partene. I tillegg mener vi to tillegg til hovedtariffavtalen gir tydelige føringer for hva som skal være mer i pensjonsgrunnlaget, samtidig som det presiseres at unntak kan avtales lokalt. Poenget er at vi aldri har avtalt noe unntak. Vi har ingen protokoll på noen slik enighet, dette er ensidig bestemt.

Tariffoppgjøret: Forhandlingene i Forsvaret er brutt - pensjonsspørsmål uavklart

Mener departementet har skylden

Både NOF og BFO opplever at Forsvarssjefen ønsker å komme de ansatte i møte, men at han overstyres av eget departement.

I en kronikk lederne av de to forbundene skrev sammen før sommeren, heter det:

«Forsvarssjefen ønsker en løsning. Men FD og regjeringen sier nei. Også dette er dokumentert gjennom skriv som er gått mellom FD og Forsvarsstaben, samt mellom FD og Kommunal – og moderniseringsdepartementet.»

Et skriv fra departementet til forsvarssjefen inneholder denne formuleringen:

«Forsvarsdepartementet legger til grunn at forsvarssjefen ikke forplikter Forsvaret økonomisk før det er avklart med Forsvarsdepartementet.»

NOF og BFO ser svært alvorlig på det de oppfatter som politiske føringer fra et fagdepartement i forbindelse med et lønnsoppgjør som skal foregå gjennom partene.

Kravene: NOF står klare med pensjonskrav til Forsvaret

Har fått nok

BFO-leder Jens Bernhard Jahren mener føringene i praksis betyr at Forsvaret forhandler pensjon uten reelle fullmakter

– Departementet blander seg inn i partsforholdet. Vi har ikke et partsforhold til Forsvarsdepartementet, men her fastslår de altså at forsvarssjefen ikke skal forplikte seg før departementet er informert, sier Jahren.

Bongo reagerer sterkt på at departementet beveger seg langt utenfor det de har lov til, og som er avtalt mellom partene:

– Det får være grenser for hva vi finner oss i. Nå har vi prøvd dialog i mange år, vi ser ingen annen utvei enn å ta dette til retten.

Bakgrunn: Fire milliarder statlige lønnskroner gir ingen pensjonsuttelling for de ansatte

Forsvarsdepartementet svarer:

NTL-magasinet/FriFagbevegelse har bedt Forsvarsdepartementet svare på kritikken fra de ansattes organisasjoner.

Departementet skriver følgende i sitt svar:

«Pensjonsreformen i staten er ment å sikre et fremtidig pensjonssystem som er sosialt og økonomisk bærekraftig. Når det gjelder forsvarssektoren er både FD og Forsvaret opptatt av at personellet fortsatt skal ha gode pensjonsordninger, i likhet med øvrige statsansatte.

Forsvaret er en helt særegen organisasjon med ansvar for flere samfunnskritiske oppgaver. I tillegg til en fast grunnlønn, har Forsvarets personell i operative stillinger i dag en stor grad av variable tillegg som primært utbetales for aktivitet utover ordinær arbeidstid.

Forsvarsdepartementet er part i særavtale som etablerer unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven for forsvarsspesifikke aktiviteter. Det forutsettes her at det skal etableres en egen særavtale som regulerer den økonomiske kompensasjonen for disse aktivitetene. Det fremgår av særavtalen «Arbeidstidsbestemmelser for Forsvaret» som er fremforhandlet av partene i Forsvaret.

FD og Forsvaret er helt samstemt i at disse tilleggene kompenserer for merarbeid/overtid. Tilleggene er derfor ikke pensjonsgivende og har aldri vært det. Verken pensjonsreformen eller etableringen av vedlegg 5 til HTA i mellomoppgjøret i staten i 2019 endret på det. De variable tilleggene i Forsvaret oppfyller ikke vilkårene om pensjon, slik disse er fremforhandlet av de sentrale partene i hovedtariffavtalen. Forsvaret og arbeidstakerorganisasjonene lokalt i sektoren har ikke anledning til å bestemme at tillegg som ikke er pensjonsgivende, likevel skal anses som pensjonsgivende.

Pensjonsreformen aktualiserer likevel behovet for å se nærmere på forholdet mellom inntekt og pensjon. Da er det behov for å tenke nytt rundt lønn og insentiver i sin helhet i Forsvaret. FD har, i samarbeid med Forsvaret, derfor invitert arbeidstakerorganisasjonene til en helhetlig gjennomgang av lønn- og insentivsystemet i Forsvaret.»