Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Steinar Schjetne

sts@lomedia.no

To år etter at Akademikerne og Unio til streik for å få beholde sin egen tariffavtale i staten, satte de seg torsdag til forhandlingsbordet igjen.

De ønsker fortsatt å sikre seg retten til å fordele alle pengene fra lønnsoppgjøret ute på arbeidsplassene.

Dette er mener de er den beste måten å sikre at staten beholder nødvendig kompetanse på, i konkurranse med andre arbeidsgivere.

Streiken var den største i statlig sektor siden 2012, rundt 3500 av de 180.000 ansatte la ned arbeidet.

Unio og Akademikerne truer med å gjøre det samme i år.

Likevel holder staten som arbeidsgiver fast ved målet sitt om like tariffavtaler med de fire hovedsammenslutningene – og ikke dagens ordning som i praksis er én avtale for LO og YS og én for Akademikerne og LO.

– Vi må unngå en situasjon der ansatte med like oppgaver og samme ansvar får ulik lønn bare fordi de tilhører ulike organisasjoner, sier statens personaldirektør, Bente Kraugerud, til FriFagbevegelse.

Christer Wiik Aram, fungerende leder i Akademikerne stat, sier de har beredskapen klar for en ny streik hvis det blir nødvendig.

Kjersti Binh Hegna

Staten og LO på linje

Hun er dermed på linje med forhandlerne fra LO Stat og YS Stat.

– En av våre viktigste målsettinger som fagforening er å sikre lønnsutvikling for alle, sier leder Elisabeth Steen Onshus i LO stat. 

Det mener hun bare kan skje dersom lønnsfordelingen skjer på samme måte for alle ansatte i staten.

Elisabeth Steen Onshus er forhandlingsleder for 42.000 medlemmer i LO Stat

Ole Palmstrøm

I dag har Akademikerne og Unio en avtale der fordelingen av lønnstillegg i hovedsak forhandles lokalt, mens avtalen til LO og YS innebærer at en andel skal fordeles sentralt, med like tillegg til alle.

LO Stat har registrert at konkurrerende tariffavtaler fører til ulik lønnsutvikling for enkeltansatte og grupper av ansatte som utfører samme arbeid.

– Slik kan det ikke fortsette. Det vil føre til fortsatt manglende oversikt over lønnsutviklingen, voksende forskjeller basert på hvor du er organisert og at selve frontfagsmodellen trues, sier Steen Onshus.

Politisert prosess

Akademikerne Stat holder imidlertid fast ved at de også denne gangen mener at hele lønnspotten bør fordeles lokalt. Og ikke noe gjennom sentrale forhandlinger.

Det bekrefter fungerende leder Christer Wiik Aram overfor FriFagbevegelse.

Han har friskt i minne den betente konflikten som endte i streik og et oppgjør i rikslønnsnemnda for to år siden.

Akademikerne mener forhandlingene i 2024 var sterkt politisert, og gikk ut i streik fordi de opplevde at staten ville ta fra dem deres egen tariffavtale.

– Vi holder stø kurs, og har hatt en ganske tydelig posisjon hele veien, sier Aram.

Han kommer ikke med noen tydelig streiketrussel nå, og er forsiktig med å uttale seg om hva som skjer hvis hans folk opplever det samme presset for å lande noe som i praksis blir én tariffavtale. Samtidig påpeker han:

– Det ligger jo alltid der som et ris bak speilet, og noe vi har en beredskap for.

Ser for seg en annen løsning på sikt

Akademikernes støttespiller Unio ønsker heller ikke å forhandle bort dagens avtale med en som er identisk med den LO og YS har inngått.

Unio Stat-leder Steinar Sæther avviser ikke muligheten for at det kan bli en ny streik.

– Det kommer jo veldig mye an på hvor hardt staten kjører på at de skal trumfe igjennom fire like avtaler, sier Sæther til FriFagbevegelse.

Men han avviser ikke at staten på sikt kan ende med fire like avtaler med de ansatte. Det arbeidet mener han imidlertid ikke kommet langt nok til at noe slikt kan skje i år, mener han.

– Jeg er egentlig ganske optimistisk. Jeg tror at vi er enige om at man må gjøre et større og grundigere arbeid. Det er i hvert fall det vi mener. Men vi tror ikke at det er realistisk å komme i mål med det nå, sier han.

Forventer konstruktive forhandlinger

Konfrontert med faren for streik, svarer statens personaldirektør, Bente Kraugerud, slik:

– Jeg er sikker på at alle som møtes rundt det bordet, er interessert i å finne gode løsninger gjennom harde, men konstruktive forhandlinger. Jeg oppfatter at vi har et godt samarbeidsklima oss imellom, og det gir en god plattform å jobbe på.

LO Stat-leder Elisabeth Steen Onshus, som står i spissen for 42.000 medlemmer i ulike LO-forbund, peker på at tidene er usikre og at man trenger stabilitet.

– Spesielt i usikre tider er det viktig at vi hegner om det systemet vi har med den norske modellen, et godt organisert arbeidsliv og frontfaget som er utgangspunktet for fordelingen av verdiskapningen. Det er jo ekstra viktig i år.

Partene har frist til 30. april ved midnatt for å bli enige. Om det ikke lykkes, blir det mekling med oppstart 7. mai.