Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Fagforeninga YS Stat i Skatteetaten var misfornøyd med at LO-medlemmer fikk et større lønnstillegg.

Nå har de tapt tvistesaken, og etaten har lov til å gi ansatte ulik lønnsutvikling avhengig av hvilken tariffavtale de er omfattet av.

Leder i NTL Skatt og DFØ, Jon-Atle Spilde, mener avgjørelsen synliggjør tydelige forskjeller mellom tariffavtalene i staten.

– Som NTL-medlem er jeg selvsagt stolt over det resultatet LO Stat klarte å fremforhandle sentralt, sier han.

Ulike tillegg etter tariffavtale

I lønnsoppgjøret i 2025 inngikk YS Stat en avtale som fordelte tilleggene med 25 prosent i generelle tillegg, som alle får, og 75 prosent til lokale forhandlinger.

LO Stat gikk til mekling, og fikk et generelt tillegg som tilsvarte 60 prosent av potten.

Spilde forklarer at avgjørelsen gir konkrete utslag i lønn. 

For en ansatt med 600.000 kroner i årslønn gir LO Stat-avtalen generelle tillegg på 6.600 kroner pluss 1,5 prosent.

Det gir en økt kjøpekraft på 15.600 kroner før individuelle tillegg.

For ansatte på YS-avtalen er de generelle tilleggene lavere.

Forskjellen mellom avtalene utgjør omtrent 3000 kroner for ansatte som tjener 600.000 i året.  

Arbeidsgiver fikk medhold

Bakgrunnen er at YS tok de lokale lønnsforhandlingene i Skatteetaten for 2025 inn for Statens lønnsutvalg etter uenighet om størrelsen på de generelle tilleggene. 

Parat påpeker at de risikerte at uorganiserte, som følger LO Stat-avtalen, var sikret større tillegg enn deres medlemmer.

De klaget oppgjøret inn for Statens lønnsutvalg.

Utvalget ga arbeidsgiver medhold.

Kjennelsen bekrefter at skjevheter mellom tariffavtalene er en realitet når avtalene er ulike, sier Spilde. 

Jon-Atle Spilde, leder i NTL Skatt og DFØ.

Nina Hanssen

– Skaper nye skjevheter

Han mener at avgjørelsen bidrar til økte forskjeller mellom kollegaer.

– Ansatte er vant til at ulikheter oppstår gjennom individuelle tillegg. Nå ser de tydeligere at dette også skjer på generelle tillegg. Det vil trolig føre til økt shopping mellom fagforeningene i staten, sier han.

Samtidig avviser han at tariffavtaler i seg selv skaper splittelse.

– Det handler ikke om splittelse, men om at ansatte ser hvilken fagforening som prioriterer mest til generelle tillegg og handler deretter.

Parat advarer

Også Parat er misfornøyd med det de mener er arbeidsgivers manglende forståelse av hvordan lønnsmekanismene i staten fungerer. 

Arbeidsgiverorganisasjonen viser til at kjennelsen i Statens lønnsutvalg delvis retter opp skjevheter i årets lønnsoppgjør i Skatteetaten, men er samtidig kritisk til hvordan arbeidsgiver håndterer de ulike tariffmodellene.

– Problemet oppstår når arbeidsgiversiden ikke vil akseptere en rimelig sikkerhetsmekanisme for å utligne de sentrale forskjellene, noe som kan undergrave legitimiteten til de lokale forhandlingene, sier sektoransvarlig stat i Parat, Truls Bjørhei, til Parat24.

Parat advarer mot at arbeidsgivers avslag kan føre til at uorganiserte ansatte får bedre lønnsvilkår enn organiserte.

Kritisk til statens lønnssystem

Jon-Atle Spilde i NTL Skatt og DFØ mener avgjørelsen understreker behovet for endringer i hvordan lønn forhandles i staten.

– En bør opp på rundt 70 prosent av lønnsmassen til generelle tillegg for å sikre økt kjøpekraft for alle, sier Spilde.

Han er kritisk til dagens system.

– Det staten holder på med bygger ikke lag. Det er en gammeldags og svært tidkrevende måte å forhandle lønn på, sier han.

Spilde mener utfallet av lønnsoppgjøret viser at LO Stat-avtalen gir bedre uttelling enn YS-avtalen.