NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

Hun er blid og folkelig, alenemoren fra Nesseby. Kirsti Bergstø mistet stortingsplassen sin ved siste valg, men ble frikjøpt nestleder i SV og overtok ledertrøya da partileder Audun Lysbakken ble sykemeldt i midten av desember. Målet hennes har vært å stoppe regjer­ingen mest mulig.

På bordet står kaffe og den nye regjeringserklæringen ligger ved siden av. Bergstø misliker det meste i denne, men er likevel optimist.

• De Facto-rådgivar: – Toppleiaranes pensjonar er skjerma frå innstrammingane i pensjonsreforma

Optimistisk

– Det beste med denne regjeringen er at den ikke har flertall. Det betyr at politikken må forhandles om, og det gjør meg til optimist. Vi kan stoppe det aller verste hvis vi jobber klokt i opposisjon. I SV snakker vi med alle og prøver å få samlet partiene for en annen politisk retning, sier hun.

Vi treffer den travle finnmarkingen mellom to møter. Hun har så vidt tid til å spise litt lunsj, som vi tar på kontoret til Audun Lysbakken. For det er her hun holder til, når hun ikke løper mellom TV- og radiostudioer, er ute på arbeidsplassbesøk eller på tur for å møte organisasjoner, partilag og enkeltpersoner.

Hun bryr seg ikke om at kontoret er dekorert med bilder av Lysbakkens familie. En supervikar kunne sikkert ha dekorert kontoret slik hun selv ville, men det har hun ikke hatt tid til.

En partileder har mange oppgaver, så hun er stadig i bevegelse. Etter jul har det gått i debatter om forsvar, svart arbeid og arbeidslivskriminalitet, privatisering og nå i det siste om lederlønninger i Norge. På den utropte kaksedagen 30. januar, kom det fram at lønnsforskjellene fortsetter å øke i Norge.

Som stortingsrepresentant, hadde hun pendlerbolig i Oslo og dro ofte hjem til huset sitt i skogen i Nesseby. Nå leier hun en leilighet og får ikke vært hjemme så ofte som hun ønsker. Hun er jo nestleder for hele landet og ikke lenger representant fra ett fylke.

Bergstø sier at hun synes det er spennende å vikariere som leder og er glad for å få reise på kryss og tvers av landet, men kjenner sterkt på lengselen mot nord.

• EU-avgjørelse kan løse et stort problem i tariffoppgjøret

Forskjellskamp

Mens vanlige arbeidsfolk blir oppfordret til moderasjon, vokser lønna til samfunnstoppene nesten inn i himmelen. De med lavest lønn i privat sektor har i praksis stått stille i flere år. Dette får Bergstø til å tenne på alle pluggene. For er det noe hun reagerer på, er det at gapet mellom rike og fattige blir større og at forskjellene i samfunnet øker.

Bergstø er dessuten Dessuten er hun bekymret for at færre velger å organisere seg, for hun mener at en sterk fagbevegelse er en viktig premiss for et godt og anstendig arbeidsliv.

I den nylig framlagte regjeringserklæringen, var det spesielt én ting som fikk hårene til å reise seg på den ellers barske finnmarkingen.

– De skriver at de anerkjenner at folk ikke organiserer seg. Det er alvorlig. Å erkjenne at det er et problem at folk ikke organiserer seg, er noe helt annet enn å anerkjenne det. Da bekrefter du at dette er en grei utvikling. Jeg er dypt bekymret for at organisasjonsgraden går ned i hele arbeidslivet, sier hun.

Og fortsetter å utdype:

– Dette svekker tryggheten i arbeidslivet. En av de tingene som gjør at folk organiserer seg er at man har fast arbeid og heltidsstillinger, sier hun.

Hun er overbevist om at organisering i arbeidslivet er nødvendig i kampen for mindre forskjeller. Både den enkelte og samfunnet er tjent med trygge tillitsvalgte og sterke fagforeninger, derfor bør arbeidsfolk få mer i skattefradrag for å være organisert.

TILBAKE: Etter fire år som stortingsrepresentant, møter Kirsti Bergstø mange kjente når hun er tilbake på Stortinget.

Ole Palmstrøm

Illevarslende

Kirsti Bergstø tror også organisering har stor betydning for kampen mot seksuell trakassering.

– Det er ikke tilfeldig at mange av de verste fortellingene fra #metoo-kampanjen kommer fra bransjer der det kan være langt mellom tariffavtaler og tillitsvalgte. Seksuell trakassering handler om makt. Det er maktmisbruk og maktovergrep som slår ekstra hardt ut der hvor maktforholdene er skeive, som i arbeidslivet. Om sjefen klår på deg og du ikke engang har kontrakt, er du svært sårbar.

Bergstø hyller #metoo-kampanjen, oppropene og alle de nye stemmene som har tatt plass i offentligheten.

– Kvinnfolk skal bli tatt på alvor, ikke på rumpa.

Hun mener kampanjen har flyttet seksuell trakassering ut av sin egen mørke skammekrok og inn i dagslyset og på dagsordenen. Dette mener hun gir politikere mulighet til å ta et oppgjør mot seksuell trakassering og viser til at SV har fremmet forslag på Stortinget for å bekjempe seksuell trakassering.

– Mange har beskrevet #metoo-kampanjen som en vekker og stadig flere ser at seksuell trakassering er et samfunnsproblem. Det var på tide å våkne. Nå er det tid for handling. Det holder ikke å erkjenne et problem om det ikke finnes politisk vilje til å gjøre noe med det.

• Her er parolene for kvinnedagen

«Sosionomisert»

Kirsti Bergstø er utdannet barnevernspedagog og fagorganisert i Fellesorganisasjonen. Hun har i mange år jobbet som sosialarbeider både på krisesenter, i Nav og i barnevernet. Så hun var en av dem som reagerte sterkt da statsminister Erna Solberg angrep en hel yrkesgruppe i spørretimen da hun sa følgende: «Samtidig vil jeg aldri si at fordi man er fattig, eller har utfordringer, er kriminalitet akseptabelt – eller sosionomisere det vekk, som jeg pleier å si». Solbergs ordvalg ble betegnet som respektløst, foraktfullt, kunnskapsløst og fordomsfullt. Hun beklaget i etterkant.

Selv sier Bergstø at hun følte katta kom ut av sekken da Solberg kappet fagligheten av en hel yrkesgruppe.

– Ser vi på utviklinga i Nav, er det sosialfaglige perspektivet sterkt truet. Dette er politisk styrt.

– Stjeler våre ord

Bergstø er frustrert over dagens regjering og den negative utviklingen i arbeidslivet, men også over at de blå bruker ord som beskriver noe annet enn det som skjer.

– Det er litt skummelt fordi de bruker ord og begreper som er våre. Dermed er det en fare for at ordene får en helt annen betydning, og at vår politikk blir visket ut. Hele arbeidslivet er i endring, og jeg ser at ord som «tariffavtale» og «fast ansettelse» brukes om ordninger som ikke kan kalles det.

Derfor blir hun skeptisk når de blå inviterer til «inkluderingsdugnad».

– Sist de skulle inkludere de som sto lengst utenfor arbeidslivet, var svaret å åpne for generell adgang til midlertidige ansettelser. Arbeidsmiljøloven ble altså svekket som et arbeidsmarkedstiltak. Når de sier at arbeidslivet skal «moderniseres» og bli «fleksibelt» er det en lek med ord som iallfall ikke blir gjeldende for vanlige arbeidsfolk. Derfor må man alltid spørre seg «fleksibelt for hvem?».

– Leker man med ord, så leker man med folks hverdag og livene deres, avslutter hun.