JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FORFATTER: Professor Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen mener at dårlig utførte faktaundersøkelser ikke betyr at metodikken i seg selv er dårlig. ARKIVFOTO

FORFATTER: Professor Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen mener at dårlig utførte faktaundersøkelser ikke betyr at metodikken i seg selv er dårlig. ARKIVFOTO

Anette Hobæk Ravnsborg

Mobbeforsker: – Metoden «faktaundersøkelse» er ikke problemet

Professor Ståle Einarsen sier at faktaundersøkelser er kommet for å bli. Men han tviler ikke på at de kan bli gjennomført på dårlig vis.



13.03.2018
09:43
13.03.2018 09:43

anders@lomedia.no

Professor Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen er en av tre forfattere bak boka Faktaundersøkelse.

Han mener det ikke er noe galt med metodikken, men at dårlig gjennomføring og feil bruk selvsagt kan skape dårlige prosesser og resultater.

– Fra forskning på rettferdighet vet vi også at gode prosesser øker sjansen for at man slår seg til ro, selv om man ikke får medhold. Men dersom man ikke får medhold, har man også lett for å påstå at prosessen var urettferdig, sier han.

Saksbehandling

– Faktaundersøkelse er å leve opp til gode saksbehandlingsprinsipper, og å følge kravene i arbeidsmiljøloven og forskrift om internkontroll om arbeidsgivers undersøkelsesplikt, samt rammeavtalen for håndtering av trakassering i arbeidslivet, sier han.

Denne avtalen ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet i 2007 og beskriver hovedprinsippene for faktaundersøkelser i klager og varslingsaker.

Einarsen sier at alle metoder må tilpasses og benyttes i situasjonene de er ment å bli brukt i.

– Jeg har sett situasjoner der man har brukt faktaundersøkelser der man ikke skulle gjort det. Men det har ikke noe med metoden å gjøre, sier han, og legger til at det samme i stor grad mer tradisjonelle arbeidsmiljøkartlegginger og metoder som LØFT og megling.

Faktaundersøkelser skal ikke brukes i utviklende eller forbyggende arbeid med arbeidsmiljø, men som gjenoppretting i enkeltsaker der det foreligger klager eller varsel på kritikkverdige arbeidsmiljøforhold.

– Det er ikke slik at faktaundersøkelse bare skal brukes i saker om mobbing og trakassering. Den kan brukes i alle situasjoner der noen mener arbeidsmiljøloven er brutt, der noen klager på andre og den andre ikke umiddelbart sier seg enig i det, eller der det på annen måte settes fram varsel om kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøet, sier Einarsen.

Ordvalg

Han poengterer at tillitsvalgte har en viktig jobb med å forberede medlemmer på hva en klage eller et varsel kan utløse av oppfølging og metoder fra arbeidsgiver sin side og i hvilken grad man har en klage som vil kunne få støtte.

– Om du klager på arbeidsmiljøet ditt, og spesifikke personer, så må du forvente at du får en faktaundersøkelse. Den som klages eller varsles på har også klare rettigheter i denne situasjonen. Her er det veldig viktig at tillitsvalgte gjør medlemmene bevisste på hvilke ord de velger når de tar opp forhold i arbeidsmiljøet. Om man bruker sterkere ord om situasjonen enn hva en innerst inne mener eller kan dokumentere, kan det selvsagt bli ubehagelig med en faktaundersøkelse og man kan bli møtt med feil metode fra starten av, sier han.

Faktaundersøkelser kan imidlertid være små eller veldig omfattende, og om det brukes eksterne konsulenter kan det selvsagt koste mye. Prinsippene om saksgang, undersøkelse, habilitet, dokumentasjon og kontradiksjon skal imidlertid alle ledere bruke i det daglige.

– Men det er også dyrt å ikke håndtere slike saker og det er også ubehagelig å leve i et arbeidsmiljø med konflikter og problemer som ikke undersøkes og følges opp, sier han.

Habilitet

Einarsen sier at det ikke er noe prinsipielt i veien for at virksomhetens HR-avdeling kan utføre faktaundersøkelsen, men at det viktige er om de som utfører undersøkelsen objektive og innehar kompetanse.

– Dette er noe fagforeningene må overvåke. Om de mener de som skal utføre undersøkelsen ikke er habile eller kompetente, må de komme med innsigelser, sier han.

At det er arbeidsgiver som «eier» undersøkelsen, ser han på som en selvfølge ettersom denne har ansvar for arbeidsmiljøet og arbeidsmiljøarbeidet.

– Hva sier du til den kritikken som går på at det er en inkvisitorisk prosess, og at arbeidsgiver styrer den helt?

– Det er en kjensgjerning at det er arbeidsgiver som har ansvaret for å undersøke og rette opp et dårlig arbeidsmiljø, noe som har sine fordeler og ulemper. Det betyr at det ikke finnes uavhengige faktaundersøkelser, i betydningen av at det ikke utføres av instanser uten tilknytning til arbeidsgiver, sier han.

Einarsen mener det kun er Arbeidstilsynet som kan være helt uavhengige, og han hadde gjerne sett at de kunne involveres mer i enkeltsaker enten ved å foreta faktaundersøkelser eller ved å vurdere kvaliteten på gjennomførte undersøkelser.

– Men igjen, det er viktig for meg å si at det ikke er faktaundersøkelsen som er problemet, men måten den eventuelt er utført på. Det er heller ikke hyggelig å mene at man har rett for så å oppleve at man ikke gis medhold. Men, skal vi ha rett til å klage og varsle på arbeidsmiljøet, må vi også tole å få vite at vi har feil, sier han.

Prosess videre

At de tillitsvalgte mener arbeidsmiljøproblemet stopper opp etter en faktaundersøkelse, mener Einarsen skyldes måten problemene blir tatt opp på.

– Det er to måter å gjøre dette på. Om du klager eller varsler, må du akseptere at noen tar stilling til dine påstander og at den som klages eller varsles på har en mulighet til å bli frikjent. Om en klage ikke får medhold følger det av dette at det heller ikke kommer tiltak. Om du vil oppnå noe mer utviklende, må du presentere saken din som ønsker og forslag mer enn klager og varsel, og satse på at arbeidsgiver er villig til og ønsker å få til forbedringer. Det starter med hvordan du tar det opp, sier han.

– Så det er den ansattes ansvar?

– Alle parter har et ansvar. Om du påstår at det er et brudd på arbeidsmiljøloven, må du regne med at dette blir undersøkt og tatt stilling til. Da kan du risikere at de som kommer inn er uenige med deg, sier han.

At noen blir syke etter en slik prosess, ser Einarsen sjelden.

– Tvert imot har vi erfaring med det motsatte. Vi må hele tiden huske på hva som er alternativet. Vi har mye forskning som viser at det å ikke gjøre noe i slike tilfeller i alle fall gjør folk syke.

Populært

Einarsen avviser at det trengs noen offisielle retningslinjer for faktaundersøkelser.

– Metoden følger den rammeavtalen som partene inngikk i 2007 og de retningslinjene som ble utviklet av en kommité med deltakelse fra partene i arbeidslivet inkludert LO, YS, NHO og KS samt representanter for Arbeidstilsynet. Metoden var på høring og fikk utelukkende positive tilbakemelding fra arbeidstakerorgansisasjonene da den var på høring I 2007. Men, det trengs kompetanse hos de som utfører dem og dem som eventuelt bestiller dem.

– Og du og dine medforfattere holder mange kurs i faktaundersøkelser?

– De er veldig, veldig populære, men vi har litt begrensa kapasitet på det. Når en metode begynner å bli anerkjent, vil noen bruke den uten å helt vite hva de gjør. Jeg er ikke i tvil om at det kan være grunn til å reise kritikk mot enkelte faktaundersøkelser. Men man må skille mellom en dårlig utført faktaundersøkelse eller en undersøkelse i feil situasjon til forskjell fra metodikken i seg selv. Den er kommet for å bli, sier Einarsen.

13.03.2018
09:43
13.03.2018 09:43



Mest lest

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

Jan-Erik Østlie

Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben

Berit Roald / NTB

Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Knut Viggen

Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Helge Rønning Birkelund

Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

Knut Viggen

Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Brian Cliff Olguin

Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Colourbox

Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene

Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix

Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Morten Hansen

Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Erlend Angelo

Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie

Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

Privat

Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft

Anita Arntzen

500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Bane NOR

Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Eilin Lindvoll / Dagsavisen

Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

Jan-Erik Østlie

LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie

Jan-Erik Østlie

Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Snart får lærerne vite hva den nye lønna blir

Håvard Sæbø

Fryktar for fagrørslas framtid: – Redselen er at folk ikkje tør å stille

Benjamin A. Ward

Oppvaskmøte om eldreomsorg i Oslo: – Jeg forventer endringer


Flere saker