Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

– Det er helt hinsides i en situasjon der vi ikke har ressurser til å utføre de mest elementære oppgavene i Nav, sier etatstillitsvalgt Karsten Tigerstedt Jøssang.

Han har på vegne av landsforeningen beregnet hvor mye tid som vil gå med til delegerte, lokale forhandlinger.

Og i en så stor etat blir det store tall:

51.523 arbeidstimer, 26,4 årsverk eller tapt arbeidstid verdt 16,7 millioner kroner.

Statlige etater kan velge om de vil gjennomføre én samlet forhandling for medlemmer på hovedtariffavtalen for YS Stat og LO Stat, eller om de vil delegere ansvaret ned til de ulike enhetene i etaten.

Dette er noe partene avtaler fra år til år, og de siste årene har de lokale forhandlingene i Nav blitt delegert.

Dermed skal de ansatte på 380 enheter sende inn krav til rundt 20 forhandlingssteder.

Regnestykket

I sine beregninger har Jøssang lagt inn at delegerte forhandlinger fører til at alle ansatte i Nav må levere inn sine personlige krav til de lokale forhandlingene.

Han har regnet på etaten totalt sett, med forhandlingene til alle fire hovedsammenslutninger.

– Alle som vil heve lønna si, må levere et krav. Ut fra erfaring har jeg beregnet at veldig mange bruker litt tid gjennom en hel uke på å skrive, spørre om råd, tenke, slik at det baller på seg med tidsbruken. Det utløser også flere lønnssamtaler, sier han.

I neste omgang skal alle disse kravene sorteres, både av tillitsvalgte og ledere i de forskjellige driftsenhetene.

– Det er nærmere 380 lokasjoner i Nav, der man alle steder må sikre at alle er med. Så blir disse videresendt til de cirka 20 forhandlingsstedene, sier han.

Når forhandlingene kommer i gang, tar det gjerne en uke der ledelse og tillitsvalgte utveksler krav og tilbud. Disse skal evalueres, regnes på og pareres. Så vil noen organisasjoner gjerne ha særmøter, før man til slutt blir enige.

– Videre går det med tid til evalueringsmøter og protokoller. Hvis ikke partene kommer til enighet, kan de tviste til virksomhetsnivå. Vi hadde tre slike tvistesaker i 2022. Oppnår man ikke enighet der, kan en av partene fremme tvisten inn til Statens lønnsutvalg, noe jeg ikke har regnet inn, sier Jøssang.

Karsten Tigerstedt Jøssang har beregnet hvor mye tid som går med til delegerte, lokale forhandlinger.

Jan Rune Yanni Vikan for NTL NAV

Det totale antall timer som ansatte, tillitsvalgte og ledere bruker på denne prosessen, er altså over 51.000, ifølge hans beregninger.

Jøssang tror den reelle tidsbruken er høyere enn beregningene han har gjort, men mener de er så nært man kan komme i en organisasjon med nærmere 15.000 statlig ansatte.

Han synes ressursbruken er ute av alle proporsjoner.

Personvern: Janne Cecilie gir seg ikke i kampen mot Nav. Nå havner saken i Strasbourg

– Skaper unødig konflikt

Ove Torheim-Sandvik er én av de tillitsvalgte for NTL i Nav som bruker mye tid på delegerte forhandlinger. Han har rundt 750 medlemmer i Nav Arbeid og ytelser, spredt over hele landet.

Han skulle gjerne ha sluppet hele prosessen.

– Jeg synes det er mye stress, og min erfaring er at det skaper kaos og en unødvendig konfliktsituasjon. Tillitsvalgte skal i utgangspunktet bidra til å utvikle virksomheten gjennom medbestemmelse. Men i lønnsforhandlinger settes dette på spissen, når vi har ganske motstående prinsipper, sier han.

Torheim-Sandvik poengterer at NTL Nav ønsker å fordele den lokale potten, men oppfatter at arbeidsgiver ønsker å bruke den til å belønne. Det mener han de har andre typer lønnsforhandlinger til.

– Jeg frykter at tilleggene gis ut ifra trynefaktor, og at det er de som blir sett, som får. Og de blir gjerne sett hvert år, sier han.

Hovedtillitsvalgt Ove Torheim-Sandvik i Nav Arbeid og ytelser skulle gjerne sluppet å forhandle om de lokale tilleggene på sin driftsenhet. Han synes det tar mye tid og skaper uro i organisasjonen.

Ole Palmstrøm

Han husker tilbake til oppgjøret i 2017, der hele den lokale potten i Nav ble forhandlet om under ett.

– Da fikk vi en veldig fin løsning, med krav på gruppenivå. Gruppene var satt sammen på en sånn måte at det var utvetydig hvorfor man fikk lønnsøkning. For eksempel førstekonsulenter med minst 5 års ansiennitet. Det var mye mer konkret enn å belønne enkelte for sin kompetanse, men ikke andre med samme kompetanse, sier han.

Han poengterer at slike løsninger som i 2017 gjør lønna bedre og likere på tvers av alle resultatområdene i Nav, og gir en likere tankegang bak lønnsnivået i hele etaten.

Torheim-Sandvik minner om at alle i Nav jobber sammen for å løse samfunnsoppdraget.

– Men når vi har midler til et halvt lønnstrinn per person, blir det en kamp om disse kronene. Jeg opplever at mange setter seg selv opp mot andre når de skriver krav. Det blir et fokus på egen lønn og ikke det vi egentlig skal gjøre.

Jobbreise: Mariann må bruke privat kredittkort på jobbreise for staten

NTL Nav protesterer

I forberedelsene til det lokale oppgjøret i Nav har NTL krevd at forhandlingene skal skje på det lokale nivået, som er Arbeids- og velferdsetaten, opplyser etatstillitsvalgt i NTL Nav og ansvarlig for gruppe lønn, June Helen Berg.

Hun presiserer at landsforeningen helst hadde sett at hele oppgjøret ble gitt som et sentralt tillegg. Men når det først blir satt av penger til en lokal pott, ønsker de å forhandle om disse på lokalt nivå, ikke å delegere forhandlingsfullmakten ned til driftsenhetene.

Det er det flere grunner til.

– Vi har sett over tid hva konsekvensen av delegerte forhandlinger blir. Det handler om lederlønn, likelønn og ressursbruk, sier hun.

Berg sier det er mye enklere å se helheten i lønnsutviklingen i Nav når de forhandler på virksomhetsnivå, både når det gjelder likelønn og lederlønn.

– Vi har god dokumentasjon for argumentene våre. I Nav tjener kvinner 93 prosent av menns lønn. Det er litt dårligere enn i flere andre statlige etater, og vi klarer ikke å rette opp i det med delegerte lokale forhandlinger, sier hun.

Hun sier også at det er svært krevende for de tillitsvalgte lokalt å gjennomføre alle disse forhandlingene.

Berg er oppgitt over at de ikke får gehør for kravet om å ta de lokale forhandlingene på virksomhetsnivå.

– Arbeidsgiver sier «Vi har tillit til at partene håndterer det godt lokalt», men vi ser at det ikke går bra alle steder. Arbeidsgiver, sammen med de andre organisasjonene, ønsker minst mulig føringer på forhandlingene, og da har de kanskje ikke så mye de ønsker å oppnå med lønnsutviklingen i etaten, sier Berg.

Debatt: Det er umulig for meg å ikke bli berørt av det Caroline forteller, skriver Nav-sjefen

Nav: God investering

Avdelingsdirektør Gunvor Sverdrup i Nav er forelagt kritikken fra de tillitsvalgte. Hun starter med å poengtere at Nav er en kompleks virksomhet med svært mange ulike oppgaver, kompetanser og enheter spredt utover hele landet.

– Arbeidsgiver mener det er riktig og viktig at det er partene på driftsenhetsnivå som sammen forvalter lokale forhandlinger. Vi erfarer også at dette er noe de tillitsvalgte ved driftsenhetene er opptatt av og ønsker, sier Sverdrup.

Hun mener ressursbruken er en god investering, siden partene ved driftsenhetene selv kan finne best ut av hvordan de løser lønnspolitiske utfordringer innenfor eget område.

– Vi har en personal- og lønnspolitikk som tariffpartene i Nav har utarbeidet sammen og som gjelder hele Nav. Arbeidsgiver har full tillit til at partene ved driftsenhetene gjennomfører gode forhandlinger basert på dette grunnlaget, kombinert med omforente kriterier og eventuelle føringer fra partene på virksomhetsnivå, sier hun.

Sverdrup legger til at tydelige føringer, for eksempel om likelønn, ivaretas av partene på delegert nivå – gitt de forskjellene som finnes der.

– Arbeidsgiver mener at disse forhandlingene skal kunne benyttes til individuelle lønnstillegg basert på kriterier. Uten delegering vil det ikke være mulig, sier Sverdrup, og legger til at tillitsreformen og styrking av partssamarbeidet også omfatter tariffområdet.