NHOs årskonferanse
Norske bedrifter nøler med å ta i bruk kunstig intelligens. Nå vil NHO-sjefen få fart på sakene
I fjor lanserte partene i arbeidslivet kraftløftet. Nå skal NHO, LO, Regjeringen og Akademia bruke samarbeidet for å øke kunnskapen om digitalisering og kunstig intelligens.
KRAFTTAK: NHO-direktør Ole Erik Almlid vil få fart på digitaliseringen i Norge, og håper 2024 blir et "handlingens år". Her sammen med digitaliseringsminister Karianne Tung.
Leif Martin Kirknes
nina.hanssen@lomedia.no
Temaet for NHOs årskonferanse 2024 var lederskap og løsninger innen grønn konkurransekraft, kunstig intelligens og digitalisering.
NHO-president Svein Tore Holsether understreket at den norske modellen og det gode trepartssamarbeidet er avgjørende å lykkes med omstillingene.
Nå vil Ole Eirik Almlid ha et langt større omstillingstempo.
– La 2024 bli handlingens år. Mange av utfordringene vi står ovenfor, skal vi møte med digitale løsninger og KI. Vi skal samarbeide om dette slik vi har god tradisjon for, sa han.
I EU har diskusjonen om KI pågått en stund og de har vedtatt en KI-lov. Almlid mener at også Norge må få fart på dette arbeidet.
– Det er viktig å erkjenne trusler og utfordringer med dette. Regulering er viktig, men politikken bør handle om mulighetene og ikke frykt, sier han.
En av fire bruker KI
Rapporten «Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer», utført av Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) på vegne av NHO, Abelia, Finans Norge og Nelfo, ble frigitt i forbindelse med årskonferansen. Den viser at kun en av fire norske virksomheter har tatt i bruk kunstig intelligens.
De som har tatt i bruk KI, benytter først og fremst «allmenne» verktøy som ChatGPT, Bing og DALL-E.
Bare en av tre av disse har tatt i bruk verktøy som brukes på data bedriften selv eier.
I rapporten står det at økt bruk av generativ KI kan øke verdiskapingen i Norge med 2000 milliarder kroner samlet for perioden fram til 2040.
I tillegg står det at bruk av annen avansert digital teknologi og øvrig KI (ikke-generativ KI) kan øke verdiskapingen i Norge med i alt 3600 milliarder kroner i samme periode.
Nå håper Almlid at NHO, LO, Akademia og regjeringen sammen skal øke kunnskapen og bevisstheten om digitalisering og kunstig intelligens, slik at flere tar i bruk KI de neste årene.
Norge bør ta digitalt lederskap
Ole Eirik Almlid mener det haster med å få fart på dette arbeidet og trakk fram tre eksempler på bedrifter som bruker KI:
Blant annet OptoScale, som bruker KI til å få lavere klimaavtrykk og bedre fiskevelferd i oppdrettsnæringen. Solcellespesialisten, som bruker KI til å optimalisere kraft-produksjonen som skal inn i strømnettet. Og Sparebank 1 SMN, som i dag bruker KI til å avdekke og forutse potensielle svindelforsøk.
Men fortsatt er det få bedrifter som har tatt det i bruk. I dag har bare 20 prosent av norske selskaper en KI-strategi.
– Vi trenger nå et digitalt krafttak, fordi KI kan bidra til at vi kan nå våre ambisiøse klimamål, bidra til mer velferd og bedre helse og omsorgstjenester. Lykkes vi med dette kan Norge bli et digitalt foregangsland, sa Almlid.
Og minnet forsamlingen på at landet er bygd opp på kunnskap forskning og teknologi.
– Det er dette som har gitt oss inntekter, arbeidsplasser og levende lokalsamfunn. Vi tror på teknologi, fellesskap og en mer bærekraftig framtid, så nå tar vi dette digitale løftet sammen, slo han fast.
– Og om noen hadde spurte meg om vi som er her NHOs årskonferanse kan endre verden, så er svaret mitt et rungende «JA», sa han og danset ut fra scenen og sang «for jeg er den du veit sier aldri nei» etter musikk av Marius Müller.
Strategier: Arbeiderpartiets stortingsgruppe har blitt enige om kunstig intelligens-filosofi
– LO skal sette retning
LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier det er et stort trykk på disse spørsmålene i egen organisasjon.
– De tillitsvalgte ute på arbeidsplassene har jobbet med dette i mange år og er godt forberedt på endringer som måtte komme, sier hun.
BALANSE: LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier deres jobb er å balansere arbeidstakernes interesser i den raske digitaliseringen.
Brian Cliff Olguin
Allerede i 2017 ba LO og NHO regjeringen om å etablere Digital21. Det ledet fram til 64 konkrete anbefalinger for digitalisering av Norge.
– Inkludert en anbefaling om kunstig intelligens og faktisk også anbefalingen om et eget digitaliseringsdepartement – som vi nettopp igjen fikk ved nyttår, sier hun på egne nettsider.
Les intervjuet: Møt nyslått digitaliseringsminister Karianne Tung
Hessen Følsvik sier digitalisering er et tema mellom tillitsvalgte og ledelse hele tiden. Siden det fører til endringer i arbeidshverdagen, skal det drøftes.
– Vi vet at det jobbes i forbundene nå, med å formulere standpunkter til innføring av kunstig intelligens i bedriftene. Dette vil komme til å gjenspeile seg i tariffavtaler og helt sikkert også i programmet som skal vedtas på neste LO-kongress, sier LO-lederen.
Hun understreker at LOs jobb er å ivareta arbeidstakernes interesser, som personlig integritet, personvern og lønnsforventninger.
Samtidig har næringslivet behov for lønnsomhet og produktivitetsvekst.
– Dette er hensyn vi er vant til å balansere, men som ikke skal forseres, sier Hessen Følsvik.
Sammen med NHO og digitaliseringsministeren, skal LO bidra til et digitalt toppmøte, for å bli enige om veien og målet.
– Jeg er sikker på at kunstig intelligens vil bidra til at Norge fortsetter å være et godt land å både jobbe og bo i og som tilbyr utvidet velstand til de mange. Men vi vet at dette ikke er en utvikling som kommer av seg selv. Derfor er LO med å sette retning for hvordan også denne delen av politikken skal utformes, sier Hessen Følsvik.
Les også: Eksperter tror ikke kunstig intelligens vil ta jobben din
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.