Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

I midten av november står slaget om tariffavtalene i staten, da Rikslønnsnemnda skal avgjøre hvordan avtalene til LO Stat, Akademikerne og Unio blir.

Utgangspunktet er den dramatiske forsommeren, da Akademikerne og Unio gikk i streiker som endte med tvungen lønnsnemnd.

LO Stat valgte å be om frivillig nemnd etter at uravstemningen blant LO-medlemmene forkastet avtalen som lå på bordet. NTL mente hele veien at avtalen som lå på bordet var for dårlig, og var klare for å streike da det ble «nei» i uravstemningen.

YS stemte for den samme avtalen som de tre andre hovedsammenslutningene takket nei til.

Les også: Seks måneder etter lønnsoppgjøret startet, nærmer de ansatte seg et resultat

Moderate forventninger

NTL-nestleder Ellen Dalen er oppnevnt som LO Stats representant i nemnda, og blir en av fem med stemmerett når LO Stats sak skal behandles.

Nemnda er satt sammen slik:

• 3 faste, nøytrale medlemmer

• 2 faste medlemmer fra hver side, uten stemmerett. LO Stat-leder Egil André Aas representerer arbeidstakersiden i alle saker i det statlige tariffområdet.

• 2 medlemmer fra partene i tariffkonflikten. Ellen Dalen skal representere LO Stat i deres nemndsbehandling.

Dalen forteller om intense forberedelser før de møtes i behandlingene, som ligner på en rettssak.

Samtidig er hun realistisk om hva man kan oppnå i nemndbehandlinga:

– Vi skal gjøre det vi kan for å gi nemnda det de trenger for å gi oss en avtale som er bedre enn YS-avtalen. Men vi skal ikke være naive, sier hun, og legger til:

– Historikken i nemnda taler imot oss. Å tro at vi skal klare å flytte svære steiner i nemnda, skal vi ikke ha høye forventninger om selv om vi skal gjøre alt vi kan, sier Dalen.

Rikslønnsnemnda skal se alle de tre sakene i sammenheng, og det tror ikke Dalen blir lett:

– Det blir vrient for nemnda å finne noe som holder i år, og framover, konstaterer hun.

Dalen registrerer at det spekuleres i hva utfallet kan bli: At alle dømmes inn på sine gamle avtaler, eller at alle får den avtalen som ligger på bordet i dag, som YS har sagt ja til.

– Vi har leita og jobba for å finne ordninger som kan gi de sentrale partene mulighet til å se på staten samlet, og det kan jeg si: Alle de virkemidlene vi har greid å finne fram til er dårlige erstatninger for den gamle avtalen vår, sier Dalen.

Nestlederen mener det ikke finnes en bedre ordning enn lønnstrinn og lønnstabell.

Les også: Statsansatte må trolig vente til 2025 på lønnstillegg

Utålmodige medlemmer

Samtidig forstår hun at medlemmene venter på pengene sine nå.

– Folk er utålmodige. Dette er et oppgjør de ikke har sett noe til, og det skjønner vi. Og å stå i så store motsetninger og usikkerhet har de lyst til å bli ferdige med, sier hun.

Ved slutten av meklinga var det sentrale tillegget rundt 4000 kroner. Det utgjorde rundt en fjerdedel av potten. Dalen blir ikke overrasket om nemndbehandlingen ender med store lokale potter.

– Det er lagt opp til 75 prosent lokalt, og det betyr at arbeidet bare fortsetter også etter nemndbehandlinga. Det blir minst like intenst som før behandlinga, sier hun.

Dalen har heller ingen tro på at tariffstriden i staten løses på lengre sikt heller.

– De store konfliktene i staten blir ikke landet og løst med dette, og striden kommer til å fortsette. Om vi dømmes inn på samme avtale, har høyresida lovt at Akademikerne og Unio skal få tilbake en egen avtale om de er ved makta om to år, sier hun.