Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Når 69-åringen går av med pensjon 1. april i år, er det 45 år siden han hadde sin første arbeidsdag som EDB-ansatt, en forkortelse for elektronisk databehandling, i det tidligere Rikstrygdeverket.

Lars Stålesen hadde først tenkt å gå av med pensjon for halvannet år siden, men Nav ba ham pent om å fortsette litt til.

Han er en av få Nav-ansatte som er i stand til å drifte systemene som sørger for at folk får utbetalt sykepenger, blant annet, gjennom programmet Infotrygd.

Tre av kollegene har fått unntak fra regelen om å gi seg i arbeidslivet når de fyller 70 år. En rekke andre er langt oppe i 60-årene.

De koder fortsatt maskinene i et språk som heter Cobol, som nå brukes i et fåtall bedrifter. Gjennom prosjektet TRESS-90 skulle Trygdeetaten i løpet av 1990-tallet bytte dette ut med et nytt system.

Prosjektet kostet rundt 1,2 milliarder kroner og ble av flere omtalt som «Norges største prosjekthavari».

Nye sluttdatoer

Sluttdatoen IT-avdelingen i Nav nå opererer med, er 31.12.2027. Arena, et annet stort system som stammer fra arbeidsmarkedsetaten, håper man å kunne avslutte i 2030.

Det finnes flere forklaringer på at det har blitt slik, en av dem er for små budsjetter.

– Konsekvensen av de stramme prioriteringene i budsjettet, er at det vil ta tid å erstatte gammel teknologi, noe som gir større driftsrisiko framover, sier teknologidirektør Heidrun Reisæter til FriFagbevegelse.

Hun understreker samtidig at selv med all verdens penger, hadde det tatt tid å få på plass mer brukervennlige og fleksible systemer.

– Men mer penger kunne fått det til å gå fortere.

Underdekning på budsjettene

Navs IT-budsjett for 2024 er på om lag 3 milliarder kroner. Det er minst en halv milliard mindre enn de behovene de ulike avdelingene i etaten har meldt inn til ledelsen.

Reisæter vil likevel ikke være med på at alt dette kan beskrives som en underdekning på budsjettet.

– Hvis vi legger sammen alle Navs ønsker og ambisjoner i forbindelse med en budsjettprosess, vil vi nå høye tall. Hvis vi derimot snakker om hva som trengs for å komme oss ut av de gamle systemene, lander vi på helt andre summer, sier hun.

Hva som trengs på akkurat det området hun styrer over, har ikke teknologidirektøren noe konkret tall på. Hun mener det kommer helt an på prioriteringer, tempo og hva de gjør av nyutvikling versus det å jobbe seg ut av gamle systemer.

Hva er det som haster mest? Det ønsker ikke Reisæter å si noe om.

– Det er vanskelig å peke på ett område. Vi har generelt et stort moderniseringsbehov.

I plansjer som er blitt vist fram på interne møter, står det om risikobildet for 2024 at Nav har «vesentlige risikodrivere».

Dette er blant annet beskrevet som teknologi som ikke lenger har supportavtaler og at Nav bruker utviklere som har passert pensjonsalder.

Pensjonister på jobb

Da Lars Stålesen begynte å jobbe som EDB-operatør i det tidligere Rikstrygdeverket i april 1979, satt de ved siden av en svær, kjøleskapslignende maskin som blinket og durte.

De var kledd i hvite frakker, og diskene de jevnlig byttet ut, var store som kakebokser, forteller han.

– Den gang var det bare én som hadde passert 30 år, resten var i alderen 25 til 26 år.

Tre av de som nå jobber med Infotrygd, har passert Navs øverste aldersgrense på 70 år. De har fått unntak fra grensen og er bedt om å jobbe videre med ulike løsninger knyttet til moderniseringen av eldre IT-systemer.

Hvor mange andre som nærmer seg aldersgrensen, vet ikke teknologidirektøren, men det er ingen tvil om at mange er «godt voksne».

De er imidlertid ikke alene på avdelingen, ønsker Heidrun Reisæter å understreke.

– Vi er veldig opptatt av å ha en sterk, intern kompetanse, så vi rekrutterer fortsatt. Og vi er opptatt av at kompetanse videreføres. I tillegg leier etaten inn konsulenter når det er behov for det.

Dyrt å holde liv i gamle systemer

Et annet system Nav prøver å kvitte seg med, er Arena. Dette er arvet fra tiden da Nav fortsatt var delt i arbeid og trygd.

– Det gamle systemet til Aetat har skapt mye trøbbel, sier Harald Langstad, som er fulltids tillitsvalgt i NTL Nav.

– Man sliter med å holde liv i det. Det går med 65–70 millioner kroner i året. Altså har vi kanskje brukt 260 millioner over 10 år på noe Nav egentlig ikke skulle hatt lenger, sier han til FriFagbevegelse.

Teknologidirektør Heidrun Reisæter skriver i en e-post at arbeidet med å fase ut de gamle systemene og utvikle ny sykepengeordning, finansieres innenfor det ordinære driftsbudsjettet.

Det totale driftsbudsjettet for Nav lå på 14,5 milliarder kroner i 2023. Av dette var 3 milliarder satt av til digitalisering. Budsjettet for 2024 er ikke vedtatt ennå, men strekker ikke summene til, er det stor fare for at det også må hentes kroner fra personalbudsjettet, mener de ansattes representanter.

Altså at det kuttes i stillinger.

NTL frykter kutt i bemanningen

Lederen for Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Nav, Torgeir Homme, sier at etaten allerede har mange tøffe år bak seg, noe som går ut over både brukere og ansatte.

Gjennom «ostehøvelkuttene» som ble gitt over Solberg-regjeringens statsbudsjett fra 2015 og fram til pandemien, ble til sammen 489 millioner kuttet. Dette tilsvarer ifølge Homme mellom 650 og 700 årsverk.

Reformen er skrinlagt, men pengene er ikke tilbakeført. 

– Når mislykket og forsinket IT-utvikling kommer på toppen av dette, er det ingen tvil om at det har store konsekvenser for Navs tjenester, sier han. 

Noe av problemene med den trøblete IT-utviklingen, er at gevinstkuttene hentes ut selv om gevinstene er forsinket.

– Dermed må vi bruke penger fra driftsbudsjettet for å fullføre utviklingen av for eksempel automatisering av sykepengebehandlingen.

– Kan dette føre til at Nav må nedbemanne?

– Det blir ikke nedbemanning i 2024, men uten styrking av budsjettene så vil det kunne bli aktuelt på sikt når vi ser på det som ligger inne av kutt i budsjettene framover, sier Homme.

Stadig nye satsinger fra politikerne

Jens Eskedal, i dag hovedverneombud for Nav Oslo, har jobbet i etaten i 31 år.

Han forteller at da han begynte der, fikk han beskjed om at det ikke var nødvendig å lære seg Infotrygd, for systemet skulle uansett snart fases ut. Andre som begynte rundt årtusenskiftet, forteller det samme.

Eskedal er bekymret for at det ikke settes av nok penger verken til videreutvikling av dataverktøy eller til å følge opp nye reformer og regler.

– Politikerne vedtar stadig nye satsinger og reformer. Det kommer også ofte endringer i satsene som gir merarbeid. I tillegg har kravene til sikkerhet og personvern økt kraftig, sier han.

Nylig varslet Datatilsynet at de vil gi Nav et gebyr på 20 millioner kroner fordi de mener at Nav bevisst bryter personvernlovgivningen ved å ikke oppdatere systemene sine.

Manglende styring av de ansattes mulighet for å sjekke opplysninger om landets rundt fem millioner Nav-brukere, var også tema i søksmålet Janne Cecilie Thorenfeldt anla mot Nav.

Jens Eskedal påpeker at bedring av personvernet er en utgift som kommer på toppen av alle andre behov på IT-siden, og som det ikke er satt av penger til.

Frykter økt arbeidspress og flere sykemeldte

Lederen av NTL Nav, Torgeir Homme, frykter at arbeidspresset kommer til å øke betydelig dette året.

Og det i en etat med et sykefravær som ligger langt over landsgjennomsnittet.

– Nav-ansatte er veldig samvittighetsfulle og prøver å løpe raskere og raskere når arbeidsmengden og kravene øker. Og blir de ansatte syke, går dette ut over brukerne, sier han.

Det ekstra arbeidet består blant annet i manuell saksbehandling der hvor man hadde forventet nye og bedre IT-løsninger. Dette er det satt av 180 millioner kroner ekstra til i 2024.

– Disse pengene skulle jo vært brukt på andre ting, og dermed svekkes tjenestene på andre områder. Mange arbeidsledige, folk med sykepenger og folk med arbeidsavklaringspenger vil oppleve at oppfølgingen vil bli svakere. Det vil også bli så trange budsjetter ute på Nav-kontorene at det vil bli vanskelig å hjelpe ukrainerne som er ferdig med sine introduksjonsprogrammer og å realisere ungdomsgarantien regjeringen har gitt, sier Homme.

Få som har sluttet underveis

Når Navs gamle kjernesystemer en dag skrus av, har Lars Stålesen for lengst gått over i pensjonistenes rekker. Da kan han mimre om 45 år i det han beskriver som et fantastisk arbeidsmiljø.

– Det var bare noen få av de opprinnelige som sluttet. Og noen av de som gjorde det, kom etter hvert tilbake. En av de som var med på å lage Infotrygd i 1978, er her fortsatt. En annen sier han kommer til å være her så lenge Infotrygd lever, smiler nesten-pensjonisten.

Den siste tiden har Stålesen drevet opplæring av yngre medarbeidere som skal ta over driften.

– Hva om Nav ber deg fortsette enda en stund? Forlenger du?

– Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror de greier seg nå, sier Stålesen.

– Men det har vært en lang, fin reise.