JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Domstolsreformen:

Rettigheter for overtallige sorenskrivere kan havne i retten

Overtallige sorenskrivere må slippe å dømme og fortsatt motta full lønn etter reformen, mener NTL. Den nye domstolsreformen skaper, ironisk nok, juridiske problemer av prinsipiell art.
KUTT I DOMSTOLENE: Mange domstolsledere ble overtallige da 60 tingretter ble redusert til 23. Bildet er fra Hardanger.

KUTT I DOMSTOLENE: Mange domstolsledere ble overtallige da 60 tingretter ble redusert til 23. Bildet er fra Hardanger.

Eivind Senneset

baj@lomedia.no

26. april ble 60 tingretter redusert til 23, mens antall jordskifteretter gikk fra fra 34 til 19. Dermed ble et stort antall sorenskrivere, eller domstolsledere, i rettssaler landet rundt overtallige.

Som embetsmenn er de ikke ansatt på vanlig vis, men utpekt av Kongen i statsråd. Domstoladministrasjonen mener det kun er den dømmende funksjonen som er vernet av dommernes særskilte stillingsvern, ikke lederoppgavene. Dermed kan dommerne fortsette å dømme på full tid med full lønn og tittel.

LO Juridisk mener i en utredning derimot at overtallige sorenskrivere har rett til å be seg «entlediget»:

«Det vil si at domstolsleder beholder tittel, lønn og embetsgoder, men uten arbeidsplikt.»

Dette ifølge nettstedet Rett24 som har fulgt saken tett.

Omstilles under korona: – Nå er vi så slitne at vi knapt har mer å gi

I dialog

Leder i NTL Domstolene, Kristin Tollefsen, kan fortelle at tiden etter 26. april, datoen da den nye domstolsreformen ble iverksatt, har vært utfordrende.

– Mye har gått fort og det har vært vanskelig å holde oversikt. Så vi har vært opptatt av å kartlegge, rydde opp og få oversikt over det som er uklart, sier Tollefsen.

DIALOG: Etter en periode med lite bevegelse er NTL nå i dialog med Domstoladminstrasjonen (DA).  – Vi skal presentere våre tanker for DA neste uke. Vi har frist til mandag å levere det inn. Så kommer DA tilbake til oss innen kort tid. Jeg vet ikke om det blir enighet. Vi er langt fra hverandre på det prinsipielle, konkluderer leder i NTL Domstol, Kristin Tollefsen.

DIALOG: Etter en periode med lite bevegelse er NTL nå i dialog med Domstoladminstrasjonen (DA). – Vi skal presentere våre tanker for DA neste uke. Vi har frist til mandag å levere det inn. Så kommer DA tilbake til oss innen kort tid. Jeg vet ikke om det blir enighet. Vi er langt fra hverandre på det prinsipielle, konkluderer leder i NTL Domstol, Kristin Tollefsen.

Nyebilder.no

Etter en periode med lite bevegelse, er NTL nå i dialog med Domstoladminstrasjonen (DA).

– Vi skal presentere våre tanker for DA neste uke. Vi har frist til mandag å levere det inn. Så kommer DA tilbake til oss innen kort tid. Jeg vet ikke om det blir enighet. Vi er langt fra hverandre på det prinsipielle, konkluderer Tollefsen.

Og blir man ikke enig, havner saken mest sannsynlig i retten.

– Vi har tatt det prinsipielle standpunkt at en domstolsleder som ikke blir utnevnt i nytt embete, ikke har plikt til å fortsette som dommer i den sammenslåtte domstolen. Som konsekvens har man rett til å bli såkalt entlediget, altså at man blir frigitt med tittel og full lønn, avslutter Kristin Tollefsen.

Fikk du med deg denne? Ansatte i domstolene holder rettsstaten gående under krisen – Fører saker over video

Støtte fra høyesterettsdommer

Tidligere høyesterettsdommer og styreleder i DA, Karl Arne Utgård, har landet på samme konklusjon i sin utredning gjort på oppdrag fra NTL Domstolene. Utgård viser blant annet til Domstolkommisjonen som i 2020 kort og greit fastslo:

«I dag utnevnes domstolsledere, i likhet med øvrige dommere, av Kongen i statsråd etter innstilling fra Innstillingsrådet. Domstolsledere er uavsettelige embetsmenn, også i sin lederfunksjon.»

«Eg har vanskeleg for å sjå at det kan sameinast med dette at det no blir gjort gjeldande at domstolleiarane kan fråtakast ein funksjon, for å gå over til å bli ordinære dommarar», kommenterer Utgård i utredningen.

Han skriver også:

«Eg meiner ut frå dette at domstolleiarembetet må sjåast under eitt, også der det skjer omorganisering. For meg er dette ikkje tvilsamt. Utnemning skjer til eit embete som domstolleiar, ikkje til å vere dommar pluss eit påslag som administrasjonssjef.»

«Etter mitt syn kan eit domstolleiarembete – det å vere leiar av eit embetskontor – ikkje delast opp. Eg kan her heller ikkje finne noka dekning for å skilje mellom det å vere leiar for eit stort eller eit lite embetskontor.»

En overtallig domstolsleder må i så tilfelle be seg fristilt, mener Utgård:

«Dette inneber at vedkomande held fram i embetet, men er friteken for arbeidsplikt.»

Og understreker:

«Ein fristilt domstolleiar har rett til lønn mv. på vanleg måte.»

NTL-magasinet har bedt om en kommentar fra Domstoladminstrasjonen, men har ikke lykkes med å få det.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse