Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Fasiten for fjorårets lønnsoppgjør viser at alle fikk reallønnsnedgang i 2022.

Resultatet sprikte en del, og de som kom best ut, med 5 prosent vekst, var ansatte i finanstjenester og industrifunksjonærer. Frontfagsrammen var 3,7 prosent, og resultatet for frontfaget ble 4 prosent. Snittet for alle var 4,1 prosent.

Statsansatte fikk 4,4 prosent vekst, og Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) anfører at 0,5 prosentpoeng av dette er knyttet til faste og variable tillegg. LO Stat-leder Egil André Aas konkretiserer dette:

– Det må legges til at hvis man ser bort fra endringen i faste og variable tillegg, er lønnsveksten i staten 3,9 prosent. Mye av denne veksten skyldes økt aktivitet i Forsvaret og politiet, sier han.

I TBU-rapporten tilskrives 60 prosent av veksten Forsvaret og 20 prosent politiet.

For medlemmene i Spekter-bedrifter ble lønnsveksten 4 prosent, og i helsevesenet ble den 4,5 prosent. Også her viser Aas til at veksten dras opp av at statistikken for helseforetakene inkluderer etterbetaling av tillegg fra 2021-oppgjøret, og strukturelle endringer i bemanningen som blant annet øker antall leger.

– Uansett er fasit reallønnsnedgang for alle våre medlemmer. Det har vi ambisjoner om å gjøre noe med i 2023, sier han. 

Kommentar: «LO vil kreve økt kjøpekraft. Det blir et svært krevende lønnsoppgjør»

Uakseptabelt

NTL-leder Kjersti Barsok konstaterer at TBU-tallene fastslår nok et år med reallønnsnedgang.

– Tallene viser oss en fordeling av lønn i samfunnet vi ikke kan akseptere at fortsetter, sier hun.

Barsok sier det er en utfordring at lønnstillegg gitt i enkeltvirksomheter påvirker ramma for hele staten så mye. Det er langt ifra alle som oppnår de 4,4 prosentene som TBU beskriver.

– Vi vet at veldig mange ansatte i staten hadde en lønnsvekst som var langt under 4,4 prosent, blant annet fordi mye er fordelt på individnivå i virksomhetene, sier Barsok.

Hun minner om at staten ikke forhandler med utgangspunkt i en markedsposisjon, men at de er finansiert over statsbudsjettet for å utføre et samfunnsoppdrag.

Hun ser også andre tendenser i tallene som hun ikke liker:

– Nok en gang ser vi at ledere i de fleste områder har fått langt mer enn vanlige ansatte. Det har også vært uheldig likelønnsutvikling i norsk arbeidsliv samlet sett.

Oversikt: Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene

Høy prisvekst også i år

TBU anslår prisveksten i 2023 til 4,8 prosent, noe som i seg selv gir nok av utfordringer, ifølge Aas i LO Stat.

– Samlet innebærer dette at det vil bli et press på totalramma i alle sektorer i årets oppgjør, sier han.

Han vil ikke gå inn på hva kravene kan bli nå, det er opp til forhandlingsutvalgene i staten og Spekter-oppgjøret.

Men hovedretningen er han tydelig på:

– Vi må gjøre noe med de økte forskjellene mellom de som får best uttelling og de som får minst. Derfor er det viktigere enn noen gang å ha en helhetlig tankegang, sier han.

Oversikt: Dette er lønna i over 350 yrker

Står fast på reallønnsvekst

Barsok i NTL bekrefter at deres mål for oppgjøret i år fortsatt er reallønnsøkning: 

– Vi går inn i årets oppgjør med kravene landsstyret vårt har vedtatt. Etter å ha sett dagens tall handler dette fortsatt om reallønnsøkning, generelle kronetillegg og rettferdig fordeling, sier Barsok, og legger til:

– Det er ikke tvil om at årets TBU-rapport gir kraft til vårt krav om generelle kronetillegg til alle, sier forbundslederen.

Hun mener det må til for å få riktig fordeling på tilleggene:

– I år er det avgjørende at de statsansatte sikres lønnsvekst, og at profilen både bidrar til likelønn og utjevning. Det gjør vi bare gjennom sentrale generelle tillegg, sier Barsok.

Mye delt: Hvor mye øker årets trygder og pensjoner? Her er viktige datoer i 2023

Mye lest: Alle pensjonister får etterbetalt flere tusen kroner av staten