Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

På Frederikkeplassen ved Universitetet i Oslo (UiO) vrimler det av studenter. Etter halvannet år med digital undervisning, har lesesalene og auditoriene åpnet igjen. Studentene er forventningsfulle. Det er også de ansatte. For høsten er startskuddet for de lokale lønnsforhandlingene.

I år skal oppunder 60 millioner kroner fordeles mellom ansatte ved UiO. Caroline Hals (39) synes det er en svimlende høy sum.

– Lokale lønnsforhandlinger fører til skjevfordeling. De som gjør mest ut av seg, får enda mer. Ansatte som gjør jobben sin og kanskje ikke har så mange utviklingsmuligheter, får mindre, sier seniorkonsulenten og tillitsvalgt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Fikk du med deg denne? Mens lønna til Raj (63) blir stadig mindre verdt, har andre i etaten fått doblet kjøpekrafta

HVA SIER PARTIENE OM TARIFFPOLITIKKEN? SE LENGER NEDE I SAKEN

Forventninger til valget

Det årlige lønnsoppgjøret kalles ofte vårens vakreste eventyr. Arbeidsgiver, i dette tilfelle staten, og hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne forhandler dag og natt, så å si alltid på overtid.

De siste årene har staten gått høyt ut og sagt at all lønnsvekst skal fordeles lokalt i tråd med regjeringsplattformen. LO Stat, som forhandler på vegne av Norsk Tjenestemannslag (NTL), vil det motsatte, fordele alle pengene sentralt. I år ble de enige på midten: halvparten sentralt og halvparten lokalt.

– Jeg er innforstått med at ved hovedoppgjørene må litt av potten ut lokalt. Men de siste årene, med dagens regjering, har det blitt mer og mer penger til lokale forhandlinger i mellomoppgjørene, sier Hals.

Seniorkonsulenten har klare forventninger dersom de rødgrønne partiene vinner valget 13. september.

– Da håper jeg de vil fordele mer sentralt og at en ikke har disse gigantiske lokale pottene som bidrar til mer ulikhet, sier hun.

Klima, utenforskap og boligpolitikk: Dette ønsker Martin (33) i NTL Ung seg av en ny regjering

A- og B-lag lønnsmessig

Professor Morten Hjorth-Jensen (60) ved Det matematiske fakultet kaller det en solidarisk lønnspolitikk.

– Vi må sørge for at alle har en lønn de føler står i forhold til kompetansen de har og jobben de gjør. God lønn betyr også at du føler verdighet, sier Hjorth-Jensen.

Professoren er oppgitt over at UiO har privatisert deler av driften. Ved Det matematiske fakultet er alt renhold satt ut på anbud.

– At det er rent på toalettene, er en like viktig jobb som det en professor gjør. Jeg håper en ny rødgrønn regjering stopper og reverserer privatiseringen av offentlig sektor.

Universitet må være en rollemodell, mener han.

– Ut over det å videreføre kunnskap og tilføre samfunnet arbeidskraft av høy kvalitet med riktig kunnskap, må vi utdanne studenter med gode holdninger. Hvis vi som institusjon har et A- og B-lag lønnsmessig, sender vi ikke ut de riktige signalene, sier Hjorth-Jensen.

Fra «imponert» til «passe fornøyd»: 7 tillitsvalgte om resultatet av lønnsoppgjøret i staten

Konkurranse om studentene

Både Hals og Hjorth-Jensen etterlyser rettferdige og gjennomsiktige regler for å lønne medarbeidere.

– Hvis du ikke får lønnsopprykk over flere år, kan du sitte igjen med en følelse av at sjefen ikke liker deg. Da er det viktig at arbeidsgiver har lønnssamtaler med ansatte, sier Hals.

Ikke bare varierer lønnen mellom UiO-ansatte, men også sammenlignet med andre universitet og høgskoler og med privat sektor. Professoren underviser i fysikk og beregningsorientert naturvitenskap, etterspurt kunnskap i arbeidslivet.

– Studentene mine tilbys ofte jobb et år før de er ferdig med mastergraden. De går ut i veldig godt betalte og faglig spennende jobber. Vi kommer til å merke et press fra vitenskapelig side om å øke lønningene for å minske gapet mellom offentlig og privat sektor, sier han.