Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

24. mai er en viktig dato i NTLs streikehistorie. Dette er dagen de to streikene som har vært i staten, har startet. NTL har vært involvert i mange flere streiker enn disse to, men da i Spekter-virksomheter.

De to streikene handlet i bunn og grunn om det samme: statsansattes lønnsutvikling sammenlignet med konkurranseutsatt sektor.

1984

Den første streiken i staten brøt ut i 1984. Dette var under Willochs regjering, og allerede i oppkjøringen til oppgjøret hadde regjeringen lagt opp til en trang ramme, ifølge boka om NTLs historie.

De statsansatte hadde dokumentert en mindrelønnsutvikling sammenlignet med privat sektor siden 1972 og forventet å ta igjen noe av dette. I tillegg måtte de ta høyde for lønnsøkningen som skjedde lokalt i privat sektor, og som staten ikke hadde den gang.

Et argument fra regjeringen, og for så vidt fra sentralbanksjefen og prisdirektøren, var at statsansatte ikke kunne forvente samme lønnsutvikling som privat sektor, fordi de hadde bedre jobbsikkerhet. Denne jobbsikkerheten var imidlertid i ferd med å bli kraftig utvannet som følge av reformene Høyre-regjeringen innførte på starten av 80-tallet.

LØPESEDLER: Streikevaktene ved t-banestasjonen i Oslo delte ut løpesedler under streiken i 1984.

Faksimile, "Samling og strid"

Lønnsoppgjøret 2022: Mens professoren fikk 143.700 i lønnstillegg, fikk andre ingenting. Ansatte vil ha slutt på lokale potter

Brudd

Meklingen ble vanskelig. Statens forhandlere nektet å gå ut over frontfagsrammen på 5,9 prosent. Det var ikke nok for de statsansatte, ettersom de krevde å ta igjen noe av etterslepet fra de siste årene. Dessuten var rammen lavere enn anslaget for prisveksent, noe som ville gitt reallønnsnedgang. I tillegg ville ikke arbeidstakerne godta tilbudet om et likt prosentvis tillegg på alle lønnstrinn. De ville at det lavere og midtre lønnssjiktet skulle få større prosentvise tillegg.

Dermed ble det streik. I 1984 var både lærere, Postverket, NSB og Televerket en del av statsoppgjøret, og i tillegg til ansatte i statsadministrasjonen, ble dette hovedtyngden av streikeuttaket.

KAMP: Streikevaktene utenfor regjeringskvartalet i 1984.

Faksimile, "Samling og strid"

Samtidig var det streik i kommunesektoren. Etter fire dager med streik ble det gjort et mislykket forsøk på mekling. Da varslet Statstjenestemannskartellet en opptrapping av streiken, som blant annet ville stoppe togtrafikken. Streiken ville også bli utvidet til NTLs medlemmer i luftfarten og dermed ramme flytrafikken.

Kommunalminister Arne Rettedal varslet at han ville fremme forslag om tvungen lønnsnemnd til Stortinget, og Arbeiderpartiet signaliserte at de ville støtte dét. Dermed ble streiken avblåst 29. mai. Det ble da opp til lønnsnemnda å avgjøre oppgjøret, og de statsansatte fikk 6,25 prosent i lønnsøkning, og en viss lavlønnsprofil.

Hovedkrav i lønnsoppgjøret: LO Stat-lederen vil sikre at de statsansatte sitter igjen med mer penger i år

2012

Det skulle gå 28 år til neste gang de statsansatte streiket. Det store stridsspørsmålet i dette oppgjøret var hva frontfagsramma egentlig var.

Ettersom en stor del av lønnsdannelsen i privat sektor skjer i lokale forhandlinger, må forhandlerne i statsoppgjørene bruke et anslag på hva de lokale tilleggene kan bli når de forhandler.

Staten og de ansatte var uenige om hva denne ramma ville bli i 2012, og det gikk så langt at det ble streik. 4600 av LO Stats medlemmer var i streik denne gangen. 31. mai gikk partene inn i en frivillig mekling, og 1. juni ble LO Stat og YS Stat enige med staten om å avslutte streiken, mens Unio streiket en tid til.

Løsningen på frontfagsproblemet ble at i oppgjøret i 2013 skulle partene ta inn hva som ble den reelle lønnsøkningen i frontfaget, og at de statsansatte skulle få etterbetalt denne differansen dette året.

STREIKEVAKTER: Medlemmer i Skatteetaten var blant de som var tatt ut i streik i 2012.

Ole Palmstrøm

Det ble også møter hos statsminister Jens Stoltenberg for å finne ut av hvordan man kunne unngå å havne i en lignende situasjon i framtida. Etter streiken poengterte daværende NTL-leder John Leirvaag frontfagsmodellens formål slik i NTL-magasinet:

«Hovedhensikten med modellen er å unngå at et kappløp mellom ulike arbeidstakergrupper gir for høy lønnsvekst og truer sysselsettingen».

Fikk du med deg denne? Skatteoppkrevere, «skrivedamer» og fyrbøtere var med fra start: Her er historien om NTLs spede begynnelse

Kilder: «Samling og strid – Norsk Tjenestemannslag 1947-1997»,
Jan Messel, NTL-magasinet, nummer 6 2012.