Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Statsoppgjøret er helt uavklart, ettersom Akademikerne og Unio er i strek, mens LO Stat og YS har sagt ja.

Imidlertid har det største LO-forbundet i staten, Norsk Tjenestemannsalg (NTL), stemt nei i forhandlingsutvalget og anbefaler medlemmene å si det samme.

De mener avtalen som lå på bordet ikke var god nok, selv om det skulle bety fire like avtaler i staten igjen. Dermed er det spenning knyttet til uravstemningen blant LO-forbundene.

Dersom mange nok stemmer, og det er et nei-flertall, kan det bli streik også for LO-medlemmene rundt 20. juni.

Tillitsvalgte bekymret

Dette bekymrer fire NTL-tillitsvalgte: Martin Kvalvik (NTL NAV og tidligere leder av NTL Ung), Tarjei Haga (NTL NAV og forbundsstyremedlem i NTL ), Malin Elisabeth Tvedt Hogstad (leder i NTL DFØ og medlem i landsstyret) og Rune Bjørseth (nestleder i NTL Forsvar og medlem av landsstyret).

De mener konsekvensene av å stemme nei har blitt for dårlig kommunisert av forbundets ledelse.

Kvartetten mener utfallet kan bli at LO Stat blir stående alene på én avtale, mens de tre andre hovedsammenslutningene samles på en annen.

Alle understreker at dette er deres personlige meninger. De er også klare på at oppgjøret som ligger på bordet er dårlig sammenlignet med NTLs politikk, spesielt når det gjelder mest mulig sentrale tillegg.

Likevel mener dette er et helt spesielt oppgjør, med store konsekvenser om man sier «nei».

Aktuelt: Misnøye med LO Stat etter lønnsoppgjøret i staten: – Jeg er skuffa og forbanna

Vil ha samlet lønnsmasse

Rune Bjørseth i NTL Forsvar forutsetter at YS sier ja til avtalen som ble meklet fram, og at de vil gå inn på samme avtale som Akademikerne og Unio dersom LO Stat går ut i streik.

NTL Forsvar har ingen anbefaling til medlemmene om hva de bør stemme, utover en oppfordring om å bruke stemmeretten.

– Hvilken interesse har YS eller andre forbund i LO Stat av å stå på en avtale kun NTL ønsker? Vi mister da de uorganiserte i alle våre virksomheter og kan bare forhandle om lønnsmassen til våre egne medlemmer, sier han.

Bjørseth tror det vil gi NTL et preg av å være et forbund for lavtlønte, og svekke rekrutteringen av de med høyere utdanning.

– Selv om fordelingen i år er skjev så vurderer jeg det slik at vi kan klare å få gjennomslag for NTL sin fordelingspolitikk lokalt med virkemidlene i den nye avtalen. Det viktigste nå er at vi begynner å spise fra samme bord og dermed muliggjør å fordele innholdet rettferdig, sier han.

Han tror også det vil være lavere terskel for de høyt utdanna å melde seg inn i andre forbund om de ser lønnsveksten der er større.

Aktuelt: Nav-ansatte blir anbefalt å si «ja» til statsoppgjøret

Står ved et veiskille

Martin Kvalvik jobber mye med rekruttering i NTL NAV, og er bekymra for hvor lett dét blir om LO-forbundene eventuelt blir stående alene.

– Vi i NTL NAV har klart å snu en negativ trend med å ha økt fokus på å organisere nyansatte med høyere utdanning. Det har vi klart, og NTL NAV har nå den høyeste organisasjonsgraden i Nav siden 2016, sier han.

Kvalvik tror det blir vanskelig å videreføre dersom NTL ikke kan vise til like god lønnsvekst. Han viser til tallene fra fjorårets oppgjør, der Akademikerne og Unios medlemmer fikk en høyere lønnsvekst enn de organisert i LO og YS, når man holder de store tilleggene i Forsvaret utenom.

Tarjei Haga understreker at de står helt bak NTLs prinsipper, men at man nå står ved et veiskille:

– Det er nå vi har en mulighet til å sikre at våre medlemmer får samme lønnsutvikling som Akademikerne og Unio sine medlemmer. Det er med èn avtale vi best sikrer lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor en er organisert, sier han. 

Haga understreker at en stor lokal pott ikke er ønskelig, men at de erfaringsmessig har fått ut mer i lønnstillegg til medlemmene enn potten egentlig tilsier i lokale forhandlinger.

– Det vil selvsagt være målet i år også. Men står vi alene på en avtale vil vi bare kunne «ta» fra våre egne medlemmer, påpeker han.

Les også: Splid i LO kan føre til nok en streik i staten

Ulik lønn for likt arbeid

Mens Akademikerne og Unio streiker, og snakker om lønna for de med høy utdanning, opplever de fire at LO og NTL ikke kan argumentere i mot dette siden så mye dreier seg om NTLs «nei» i forhandlingsutvalget.

Kvalvik påpeker at NTL NAV er størst blant de Nav-ansatte med høy utdanning.

– Vi står nå i fare for å sementere oss selv som lavtlønnsforbundet i staten, og det er en grov strategisk feilvurdering med tanke på at så mange i staten har en form for høyere utdanning, sier han. 

Malin Elisabeth Tvedt Hogstad, i NTL Direktoratet for økonomistyring, påpeker at akademisk arbeidskraft ikke er forbeholdt Akademikerne- og Unio-avtalen. 

– I DFØ kan jeg nesten ikke huske sist vi lyste ut en stilling som ikke hadde høyere utdanning som krav. For oss er derfor et skille med to avtaler veldig kunstig med uheldige konsekvenser utover ulik politikk på fordeling av lønnsmassen. Samtidig er det vanskelig å forstå hvilke pris vi nå betaler for én avtale, her skulle vi ønske at NTL var tydelige i kommunikasjonen på hva et nei innebærer i praksis både på kort og lang sikt, sier hun.

Hun ser mange ulemper med systemet slik det er i dag:

– I praksis er det slik at ansatte som jobber samme sted, samme avdeling og med samme tittel blir fordelt på to avtaler. Arbeidsgiver må dermed gjennomføre to forhandlinger uavhengig av hverandre. Dette fører til uheldige konsekvenser som må rettes opp, som igjen spiser av kaka til neste oppgjør. Det er nå vi har muligheten til å samle alle ansatte i staten under én avtale, hvor vi kan forhandle for en samlet lønnsmasse som vil sikre mer rettferdig lønnsutvikling, for alle, sier hun.

Om LO-medlemmene skulle ende opp på en egen avtale, spår de fire at det blir ulik lønn for likt arbeid i uoverskuelig framtid.

– Vår klare oppfordring er at medlemmene setter seg inn i konsekvensene ved å si nei før man stemmer, og tenker seg om både to og tre ganger. Alvoret og kompleksiteten i dette oppgjøret kan ikke understrekes nok, oppsummerer de fire.

Kommentar: Lenge igjen før statsansatte får sin nye lønn

Dette svarer NTL-lederen

Forbundsleder Kjersti Barsok er forelagt bekymringene til de tillitsvalgte i NTL.

– Det er ingen tvil om at vi står i en uoversiktlig situasjon hvor det er flere usikkerheter og vi tar med oss alle tilbakemeldinger fra våre medlemmer og tillitsvalgte i vårt arbeid. Gjennom vår dialog med NTLs organisasjonsledd, tariffkonferanse og vårt informasjonsmateriell forsøker vi å besvare spørsmål fortløpende, men det er ikke alt vi vet utfallet av. Konsekvensene av at to andre hovedsammenslutninger nå er i streik er en av disse. Det legger vi ikke skjul på, sier hun.

Barsok sier det også neppe er mulig å si sikkert hva et «nei» til avtalen vil bety.

– Konkrete svar på konsekvensene av et nei i uravstemningen er både enkelt og vanskelig å svare på. Et bindende flertall for ja vil bety at avtalen er akseptert, mens et bindende nei vil bety at LO Stat kan gå ut i streik. En streik vil ha som formål å komme fram til en bedre løsning. Vi kan ikke se at det er ensbetydende med å gi opp målet om likelydende tariffavtaler i staten.

Hun mener kravene deres også er innrettet for å ivareta de med høyere utdanning, som utgjør en stor del av NTL-medlemmene.

– Vi har gått inn i dette tariffoppgjøret med krav som vil sikre alle ansatte lønnsutvikling og en tariffavtale som også kan sikre det for framtida. Flertallet av statens ansatte har høyere utdanning, flertallet av NTLs medlemmer har høyere utdanning. Våre krav om sikringer for samtlige ansatte er et krav for å sikre også de med høyere utdanning.»