Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

Noen tiår tilbake var det helt vanlig at de som ble ansatt i administrative stillinger, kom rett fra videregående, gjerne med en spesialisering innen kontorfag.

Nå er det slett ikke sjelden at slike stillinger lyses ut med krav om fullført mastergrad, noe som vanligvis tar fem år ved universitetet eller høyskole.

– Dette skjer i stor grad fordi lederne ønsker å sikre seg, sier Jørgen Melve, leder av NTL-foreningen ved Universitetet i Bergen (UiB).

En av stillingene som tidligere i år ble lyst ut med en slik forventning om høyere utdanning, var som administrativ koordinator for ex.phil., også kalt forberedende.

Lederen for avdelingen med den ledige stillingen innrømmer i et intervju med nettavisen Khrono at «Akkurat denne jobben som vi har lyst ut nå, ville folk med tre år på videregående kunne ha gjort …»

Les mer: Einar tok mastergrad, men fikk ikke mer i lønn: – Jeg ble selvsagt veldig skuffet

– Ofte snakk om latskap

Så hvorfor da kreve så mye som en mastergrad? Jørgen Melve mener det ofte er snakk om latskap.

Kommentaren hans gjelder ikke denne spesifikke stillingen, men en generell tendens som går ut på å ville være på den sikre siden. Man kan, derfor gjør man det.

I tillegg tror han det er fristende å gjøre nåløyet trangere for å slippe å få en stor bunke søkere å forholde seg til. De kan på denne måten slippe å vurdere flere titalls søkere med lavere utdanning.

En undersøkelse khrono.no har gjennomført, viste at UiB hadde forlangt mastergrad til sju av ti stillinger der det normalt skulle holdt med bachelorgrad.

Og de får napp blant de høyt utdannede. Melve tror dette er noe av forklaringen:

– Det er mange som sliter med å få seg en fast stilling hos oss. Har man en doktorgrad, kan det ta fem til femten år før det skjer. Også for ingeniører som ønsker å jobbe vitenskapelig, er det vanskelig, sier Melve.

«Mastersyken» fører til veldig stor gjennomtrekk i en del stillinger ved Universitet i Bergen, sier NTL UiB-leder Jørgen Melve.

Ole Palmstrøm

I tillegg er det mange som har kommet til Bergen som studenter, og som senere ønsker å etablere seg der.

Dermed kan det for noen ikke bare være fristende, men også nødvendig, å søke på en fast stilling man egentlig er overkvalifisert for. Jørgen Melve skjønner dem godt, men mener samtidig at ledere ved universitetet ikke skal utnytte situasjonen.

– Det er viktig å ha en god sammenheng mellom innholdet i stillingen og det man krever av bakgrunn.

Direktør Sonja Dyrkorn ved HR-avdelingen på UiB avviser påstandene fra Melve. (Les hele svaret nederst i saken.)

Fare for gjennomtrekk

Nettopp for å oppnå slik sammenheng, har fagforeningene og ledelsen blitt enige om innholdet i et stillingsstrukturdokument.

Der står det blant annet at når en stilling lyses ut, skal man vurdere hvilke oppgaver som skal løses og hvilken kompetanse som trengs, av utdanning eller annet.

– Men hvorfor trenger det å være et problem om folk har ekstra høy utdanning?

– I en del stillinger fører det til veldig stor gjennomtrekk. Når folk for eksempel tar en stilling fordi de ønsker å bli boende i Bergen, er det ikke fordi de har tenkt å bli værende i den stillingen. De søker seg bort så snart det dukker opp noe annet.

Melve understreker at det for en del stillinger er en stor fordel å ha arbeidskraft som er stabil. Han drar fram jobben som studiekonsulent som et eksempel.

– Der er det en jungel av ting å sette seg inn i, som forvaltningslov og studieteknikaliteter og ulike lokaler. Når noen kan dette, flyter det fint av gårde. Så kommer nye inn, og da blir det mindre effektivt en stund.

Les mer: Universitetslektor Kari fikk fast stilling etter over 20 år som midlertidig ansatt ved UiO

Andre kvalifikasjoner enn en grad

I noen stillinger mener Melve at en person med praktisk erfaring i tillegg til en bachelorgrad gjerne kan være bedre egnet enn en med mastergrad.

– Graden er bare én bit av folks kvalifikasjoner, understreker han.

Men legger til at det også finnes stillinger der det er helt relevant med det høyeste utdanningsnivået. For eksempel hvis en studiekonsulent jobber opp mot mastergradsstudenter.

– En som selv har mastergrad, vet bedre hva det handler om.

UiB forlangte mastergrad til sju av ti stillinger der det normalt skulle holdt med bachelorgrad. – Det er mange som sliter med å få seg en fast stilling hos oss, forteller Melve.

Ole Palmstrøm

– Hender det at det å være «for høyt utdannet» skaper frustrasjon?

– Ja, etter at man er blitt glad for å ha fått fast jobb, kan man etter hvert bli frustrert over de enkle oppgavene, sier Melve.

NTL UiB har flere ganger tatt opp dette med ledelsen – og vil gjøre det igjen. Svaret pleier, ifølge Melve, å være at det er lokal arbeidsgiver som avgjør hvilke krav som skal stilles.

– Men det er ikke bra nok når vi sentralt har blitt enige om et overordnet dokument. Oppskriften for utlysninger og ansettelser ligger på intranettet, sier Melve og føyer til:

– Jeg håper jo at våre egne utdanninger på bachelornivå er gode nok til å sette folk i stand til å gjøre mangt et fornuftig arbeid!

Les mer: Mange vitenskapelig ansatte har søkt seg bort eller sluttet: – Dårlig løsning å satse på fortsatt gratisarbeid

UiB avviser kritikken

Dette svarer direktør Sonja Dyrkorn ved HR-avdelingen på UiB i en epost:

«Val av stillingskode og kvalifikasjonskrav skal sjåast opp mot innhald, oppgåver og ansvar i den aktuelle stillinga, og då vil ein sjølsagt kunne leggje krav til eit høgare nivå enn det som er definert som eit omforent minimum i dette dokumentet. Leiarar som meiner oppgåver og ansvar krev kompetanse som ligg høgare enn det som partane har definert som minimum, gjer ikkje noko feil.»

Mye lest: Det ble brudd i lønnsforhandlingene mellom LO og NHO – hva skjer nå?