Samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet
– Borgerlige politikere er hyggelige, men det skjer liksom ikke noe
Roar Flåthen er så langt den siste LO-lederen som har hatt en direktelinje til en statsminister fra Arbeiderpartiet. Han vet hvor stor betydning det har for LOs gjennomslag i politikken.
Tidligere LO-leder Roar Flåthen er en ruvende norsk fagforeningsmann.
Martin Guttormsen Slørdal
helge@lomedia.no
Gerd Kristiansen fikk kun oppleve det gjennom en valgkamp, og Hans-Christian Gabrielsen fikk ikke oppleve det verken som nestleder eller leder.
Men det gjorde Roar Flåthen (71).
Den tidligere klubblederen ved Kongsberg Våpenfabrikk, senere hovedkasserer i Fellesforbundet, LOs første nestleder (2001–2007) og leder i LO (2007–2013) vet hva det betyr å ha en direktelinje inn til statsministeren. I hans tilfelle til Jens Stoltenberg.
Han fikk nemlig også oppleve det motsatte.
– Du får jo selvsagt mye dårligere kontakt med enkeltpersoner i regjeringsapparatet når vi har en annen regjering. Borgerlige politikere er veldig hyggelig å prate med, men etter praten skjer det liksom ikke noe, sier Roar Flåthen til FriFagbevegelse.
I sin pensjonisttilværelse hender det Flåthen mimrer litt om dagene da det var langt travlere enn nå.
Les også: Øyvind Reidar og 148.000 LO-medlemmer er ikke i tvil: Faste jobber er viktigst
Nært samarbeid en styrke for LO og Ap
Det fagligpolitiske samarbeidet er en del av identiteten til både LO og Arbeiderpartiet. Ap ble til og med stiftet i 1887 nettopp av fagbevegelsen.
Roar Flåthen var så heldig at han fikk være LO-leder i en periode med rødgrønt flertall og Jens Stoltenberg i førersetet. Det nære samarbeidet var en styrke både for LO og Ap, mener han.
Den sentrale samarbeidskomiteen møtes i utgangspunktet hver eneste uke. Med statsministeren til stede, vel å merke hvis Ap sitter i førersetet.
– Samarbeidskomiteen er hjertet i strukturen til det fagligpolitiske samarbeidet, med ukentlige møter hvor både statsministeren eller partilederen og LO-lederen deltar. Er det spesielle saker på dagsorden møter også forbundsledere og statsråder, forteller Flåthen.
I tillegg foregår det hele tiden uformelle møter og telefonsamtaler når det dukker opp saker. Det er nærmest en direktelinje mellom LO-lederen og statsministeren, igjen hvis det er en Ap-ledet regjering.
– Var det viktig og store politiske saker snakket vi alltid sammen. Særlig hvis det var saker som var viktige for LO, mener han.
LO-lederen sitter også alltid i sentralstyret til Arbeiderpartiet.
– Alle arbeidslivsreformer som har vært viktige for folk flest har kommet med Arbeiderpartiet i posisjon, etter omfattende fagligpolitiske diskusjoner. Arbeiderpartiet i posisjon har alltid levert god politikk til fagorganiserte og vanlige folk, hevder Roar Flåthen.
Det samme gjelder når det kommer til sykelønnsreformen, poengterer han.
Aktuelt: DNB fikk krass hvitvaskingskritikk – konsernsjefen fikk 3,2 millioner i bonus
Tok med Jens på hytta
Roar Flåthen mener han var privilegert med Jens Stoltenberg på Statsministerens kontor. Men han gikk ikke ukentlig turer rundt Sognsvann med Stoltenberg, som forgjengeren Gerd-Liv Valla. De to erstattet kontormøter med turer i skog og mark.
Flåthen tok heller Jens Stoltenberg med en tur på hytta på Fagerfjell, hvor praten ble kombinert med en skitur.
Den tidligere LO-lederen kan nevne flere eksempler på saker som er løst gjennom det fagligpolitiske samarbeidet.
Selv var han – som klubbleder – en aktiv bidragsyter på hjemmebane da Kongsberg Våpenfabrikk (KV) var rammet av oljekrisen på 80-tallet. Fabrikken kjempet en kamp for å overleve.
– Det faglige samarbeidet gjorde at vi klarte å berge KV, til tross for at sterke krefter ville slå KV konkurs. Vi fikk til en mellomløsning i form av en offentlig akkord. Men saken måtte helt til topps. Vi skal være glade for at Gro var statsminister og Finn Kristensen var næringsminister, sier Flåthen.
Les også: LO vedtok en kraftig økning av pengegavene til de rødgrønne partiene
(Saken fortsetter under bildet)
Roar Flåthen tegnet av den legendariske avistegneren Herb (Herbjørn Skogstad)
Martin Guttormsen Slørdal
Krevende pensjonsfloke
Arbeidsmiljøspørsmål har alltid vært essensielle spørsmål.
– Det ga oss en boost i valgkampen i 2005, mener han.
Pensjonsreformen kostet også mye tid over mange år – både med diskusjoner internt i LO, opp mot Arbeiderpartiet og med NHO.
Forhandlingene ble en kraftprøve. Ikke bare måtte LO-lederen finne en løsning med regjeringen. Det ble utallige møter på Statsministerens kontor. Utallige utkast fra departementet ble vurdert og forkastet av en eller annen part.
– Det opprinnelige utkastet vi fikk presentert trigga oss veldig i LO. Det samme gjorde en utredning fra regjeringen. Gerd-Liv var mildt sagt forbannet, påpeker han.
Det var et forslag fra Pensjonskommisjonen som provoserte. Partene i arbeidslivet var ikke med i kommisjonen, som foreslo en gjennomgripende reform og en fjerning av hele AFP.
Pensjonsfloken ble løst på LO-kongressen i 2005. LO krevde en mer sosial fordelingsprofil og at AFP i privat og offentlig sektor ble fredet.
AFP havnet så i fanget på Flåthen etter det samordna oppgjøret i 2008. Som resultat av meklingen hos Riksmeklingsmannen i 2008, inngikk LO og NHO en avtale om en ny AFP. Den gamle avtalen var tilpasset dagens alderspensjon i folketrygden. Når den ble endret, måtte også AFP endres.
Et viktig prinsipp i AFP-ordningen var at du kunne ta ut AFP også om du fortsatte å jobbe. At den skulle være fleksibel.
NHO ville at hele avtalen skulle vært allmenngjort – at den skulle gjelde alle. Men et viktig prinsipp for LO var at avtalen skulle være en del av tariffavtalen.
Flåthen måtte imidlertid også komme i havn i eget reir. Det var en stor intern opposisjon til avtalen.
Peggys Hessen Følsviks tale: – Regjeringen driver geriljakrig mot sykelønnsordningen
– Mange trodde det var umulig
Til slutt kalte Flåthen inn de tre mest sentrale i opposisjonen: Arve Bakke (Fellesforbundet), Per Østvold (Transportarbeiderforbundet) og Hans Felix (EL og IT) inn på et møte.
– Mange trodde ikke det var mulig å samle oss. Men til slutt sa de: Hvis du får til dette, støtter vi deg.
Da var enigheten sikret i LO-sekretariatet, selv om det i dag fortsatt er krefter i LO-systemet som er i opposisjon til denne løsningen.
– Det hadde forsvunnet mange millioner kroner og kunne blitt langt verre hvis ikke vi hadde fått en hånd på rattet, mener Roar Flåthen.
Å beholde nivået i den nye ordningen og fleksibiliteten var viktig. Ordningen skulle være slik at du selv kunne bestemme om du var sliten og ville gå av tidlig, mener Flåthen.
Levealdersjusteringen var også et hett tema.
– Det var nok av motkrefter. Uten det fagligpolitiske samarbeidet hadde vi blitt satt på sidelinja. Vi fikk stor innflytelse i alle disse sakene, mener den tidligere LO-lederen.
– Du kan si hva du vil om løsningene vi fikk, men alternativet kunne blitt langt dårligere, mener Flåthen.
Mye delt: Lars behandler dagpengesøknader i Nav: – Vi er fabrikkarbeidere
Fant løsninger under finanskrisen
Mange EU-direktiver har også skapt høy temperatur internt i LO og i Arbeiderpartiet.
Flåthen måtte manøvrere båten mellom partiet og egen organisasjon, men underveis kunne han hele tiden samordne saker med Jens Stoltenberg.
Oljebeskatning var også et stridstema. Hvor langt var det forsvarlig å gå?
Og det næringspolitiske. Hvordan skal man håndtere statsbedriftene?
Finanskrisen i 2008 sto også sentralt i det fagligpolitiske samarbeidet. Statsminister Jens Stoltenberg presenterte i januar 2009 krisepakke på 45 milliarder kroner, som ble fordelt blant annet til kommunene. Prinsippet var at pengene skulle brukes til å opprettholde aktivitet og hindre ledighet, blant annet gjennom offentlige skoler og kommunale bygg.
Se lista: Dette tjener topplederne i Norges 100 største selskaper
– Det er ikke vanlige folk som tjener på politikken til de borgerlige
– Hva har LO tapt på åtte år med borgerlig regjering?
– Det er ikke vanlige folk eller de fagorganiserte som tjener på politikken til den borgerlige regjeringen. Samfunnsutviklingen er helt annerledes. For LO blir det også en annen måte å jobbe på opp mot en borgerlig regjering, svarer Roar Flåthen.
Men det ikke slik at LO er uten innflytelse under en borgerlig regjering, understreker han.
– Det har blant annet de mange krisepakkene i løpet av pandemien dokumentert.
I form av sin størrelse og antall medlemmer har LO uansett innflytelse, mener Roar Flåthen.
– Vi er jo så mange og representative. Men nå får vi ikke utformet reformer og tilpasse arbeidslivet slik vi ønsker det. Det er med Arbeiderpartiet i posisjon vår innflytelse er størst. I den rødgrønne regjeringen var også Arbeiderpartiet den drivende parten i saker som er viktige for LO, påpeker han.
– Jens var klar på at vi skulle beholde det fagligpolitiske samarbeidet selv om vi var i en trepartiregjering, legger han til.
(Saken fortsetter under bildet)
Den tidligere LO-lederen kan nevne flere eksempler på saker som er løst gjennom det fagligpolitiske samarbeidet.
Martin Guttormsen Slørdal
Ny regjering kan gi AFP-løsning
Flåthen er klar på at en rødgrønn valgseier til høsten er avhengig av stor oppslutning blant LOs medlemmer. For å få til et godt valg mener han halvparten av medlemmene i LO må stemme på Arbeiderpartiet.
Dette har svingt opp og ned gjennom forskjellige valg.
– Men det er uansett en viktig faktor, mener den tidligere LO-lederen.
Skal den fornyede AFP-avtalen komme i havn, tror han det er helt nødvendig med en ny regjering på plass. Regjeringen vil ikke legge mer penger på bordet, og regjeringspartiet Venstre har landsmøtevedtak på å kutte statens bidrag.
– For at den nye avtalen skal komme i havn må det legges mer penger på bordet. Det vil bare skje med en rødgrønn regjering, tror Roar Flåthen.
Aktuelt: LO vil ha regjeringsskifte – skal synliggjøre forskjellene i valgkampen
En vond tid i LO
Livet har ikke alltid vært en dans på roser i LO. Samtidig som Flåthen ble nestleder i LO i 2001, ble Gerd-Liv Valla valgt som første kvinnelige leder og den første LO-lederen med røtter i offentlig sektor.
Hun ble gjenvalgt i 2005. Men måtte gi seg etter to nye år.
Det blåste mildt sagt en storm over Folkets Hus da striden rundt Gerd-Liv Valla raste. Hun måtte til slutt gå etter beskyldninger om trakassering og dårlig personalbehandling.
Selv har Flåthen vært svært forsiktig med å si noe om avgangen til Gerd-Liv Valla.
– Jeg har ingen ønsker om å strø salt i såret. Men ingen kan tenke seg hvor vanskelig den saken var for LO, sier Roar Flåthen.
– Det er den desidert vanskeligste saken jeg noensinne har vært gjennom. Media beleiret oss fullstendig. Lenge etter at Gerd-Liv gikk av, var media overhodet ikke opptatt av politikken. Det kulminerte med at jeg nærmest ble presset inn i et hjørne i heisen. Da begynte jeg å bli forbannet, men tenkte meg om og sa: Det er kanskje nok nå.
Det var en vond tid for alle ansatte i LO. Og spesielt for Gerd-Liv Valla selv, forklarer Flåthen.
– Det er ikke mulig å underslå hvor tøff den saken var for henne. Jeg var også selv i tvil om det virkelig var verdt det. Det som gjorde at vi kom oss ut av krisen, var at Sekretariatet var helt enstemmig i alle grepene vi gjorde. Vi kom oss på beina igjen. Det var i grunn imponerende, sier Roar Flåthen.