Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

I 2035 vil Norge mangle 100.000 fagarbeidere. Det er først og fremst innen bygg og anlegg, industri og håndverk og helse og sykepleie at behovet for faglærte er størst, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Regjeringen har konkrete resultater å vise til etter snart åtte år i posisjon.

– Flere sikter seg inn på fagutdanning enn studiespesialisering, flere får læreplass og flere fullfører utdanningsløpet. Statusen for yrkesfagene og fagskolene er bedre nå enn før, sier Turid Kristensen, medlem av utdanningskomiteen for Høyre på Stortinget, til FriFagbevegelse.

Fikk du med deg denne? Josef og Lukas droppet ut av skolen. Nå er de stjerneelever hos XXL: – En så enorm utvikling

Dette har regjeringen gjort

På spørsmål om hva regjeringen konkret har foretatt seg når det gjelder lærlinger og yrkesfag siden høsten 2013, nevner Kristensen en rekke grep.

Dette er noen av de viktigste tiltakene for lærlingene:

• Flere læreplasser. I 2019 fikk 80 prosent læreplass mot 70 prosent i 2013

• Antallet nye lærekontrakter har økt med 24 prosent fra 2013 til 2019

• 3.588 flere godkjente lærebedrifter som har lærling

• Krav om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud

• Økt lærlingtilskuddet med 25.000 kroner per kontrakt

• Økt tilskuddet til lærlinger med særskilt behov

• Fullføringsreformen. Alle som begynner på videregående opplæring, skal få rett til å fullføre utdanningen.

• Strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter

• Revidering av opplæringsloven

• Innføring av praksisbrevet som toårig løp

Dette er noen av de viktigste løftene for yrkesfagene:

• Ny struktur slik at elevene får mer og tidligere spesialisering. Dette skjer i samarbeid med partene i arbeidslivet

• Undervisningen har blitt mer praktisk, yrkesrettet fellesfagene

• Rett til påbygging av studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring

• Utstyrsstipendet har økt på de dyreste studieretningene

• Forsøksordning for å få bedre oppdatert utstyr på yrkesfag

• Styrking av yrkesfagene med 700 millioner kroner fra 2013 til 2019

• 850 millioner kroner til tiltak for at flere skal få læreplass og fullføre videregående opplæring (en del av Utdanningsløftet 2020)

• Satsing på etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere gjennom yrkesfaglærerløftet

Trenger flere læreplasser: Årets jakt på nye lærebedrifter og læreplasser er i gang

Skjult juvel

I 2020 var det nesten 5.000 flere fagskolestudenter enn året før. Samtidig har det vært en vekst også i tilbudene på skolene, viser en ny rapport.

– Regjeringens kompetansereform, som nettopp tar sikte på at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse, har bevist at fagskolene spiller en avgjørende rolle for å få verdifullt påfyll og læring hele livet. Fagskolene er en skjult juvel, mener Høyre-politikeren.

Fagskolene tilbyr, ifølge regjeringen, «korte yrkesrettede utdanninger innenfor helse- og sosialfag, maritime og tekniske fag, grønne fag, kunstfag, kreative fag, merkantile fag, IKT-fag og religiøse fag».

Studentene tas opp på grunnlag av generell studiekompetanse, fullført fag- eller svennebrev, eller tilsvarende realkompetanse. Tilstandsrapporten for høyere yrkesfaglig utdanning viser følgende:

• 14 prosent flere utdanningstilbud på fagskolene fra 2019 til 2020

• Antall fagskolestudenter har også økt – fra 15.000 til 23.000 siden 2013

– Halvparten av NHO-bedriftene trener flere ansatte med utdanning fra fagskole. Derfor er fagskolene en viktig brikke i arbeidet med å gi landet den fagkompetansen vi har behov for, påpeker hun.

Se hva LO og maskinentreprenørene svarer under bildet.

Høyres Turid Kristensen kan vise til at regjeringen har flere læreplasser og en langt bedre rekruttering til yrkesfagene nå.

Leif Martin Kirknes

Fullfører ikke studiene

Lærlingordningen, som er helt sentral i yrkesutdanningen i Norge, er en kombinasjon av skole med praktisk erfaring i arbeidslivet. I dag er det rundt 47.000 løpende lærekontrakter.

Det vanlige utdanningsforløpet er to år på yrkesfaglig studieretning og deretter to år som lærling i bedrift før man får fagbrev. Spesielt innen industri- og håndverksfagene er det gode muligheter for få lærlingplass.

Ett problem er at mange ikke fullfører den yrkesfaglige studieretningen. Av elevene som begynte på yrkesfag i 2013, har bare fire av ti oppnådd yrkeskompetanse etter seks år, ifølge SSB.

Med fullføringsreformen er regjeringens intensjon å gjøre regelverket mer fleksibelt.

– Fylkeskommunene og skolene vil få bedre muligheter til å ta et større ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå ett eller flere fag på første forsøk. Det vil også være rom for å lage bedre tilpassede opplæringsløp fra starten av, sier kunnskapsminister Guri Melby (V).

Slik svarer LO

LO-sekretær Trude Tinnlund berømmer regjeringen for å ha gjort mye bra, men presiserer samtidig at mange av tiltakene når det gjelder lærlinger og yrkesfag har sin opprinnelse fra partene i arbeidslivet.

– Flere av grepene reflekterer like mye trepartssamarbeidet som regjeringens politikk. Det gjelder blant annet kravet om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud. Det var et forslag fra fagbevegelsen, påpeker Tinnlund overfor FriFagbevegelse.

Hun minner om at regjeringen også har kommet med «dårlige forslag» som er blitt stoppet av opposisjonen på Stortinget. Det ferskeste eksempelet, som kunne ha fått konsekvenser på sikt, var regjeringens forsøk på å utvanne hovedregelen om at læretida skal tas i bedrift.

Regjeringen foreslo å gjøre læretid i skole til «et likeverdig tilbud som del av opplæringsloven» gjennom «Fagbrev som elev», men fikk tommelen ned av opposisjonen. Dermed var det flertall for å skrote forslaget.

Kommentar: «Opposisjonen på Stortinget har slått ring rundt lærlingordningen»

– Det som bekymrer oss nå er økonomien i fylkeskommunene. Tillitsvalgte rapporterer om fylkeskommunale kutt i skolebudsjettene, og det går utover fag- og yrkesopplæringa. Det er billigere å opprette et utdanningsprogram som studiespesialisering enn en yrkesfaglinje, sier Tinnlund.

– Når regjeringen snakker om et løft for yrkesfagene og en ny struktur med en praktisk innretning, er dette helt i startfasen. Det er mye som gjenstår, og de gir med den ene hånda og tar med den andre, sier hun.

Ris og ros fra maskinentreprenørene

Ifølge Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), representert ved seniorrådgiver Terje Eikevold, har regjeringen sett den store utfordringen Norge står overfor de neste årene når det gjelder mangel på fagarbeidere.

– Regjeringen har forsøkt å motvirke denne trenden gjennom satsing på yrkesfag i skolen. Positive tiltak har vært fagfornyelsen i videregående skole, økt lærlingetilskudd til lærebedrifter, videreføring av samfunnskontrakten for flere læreplasser og fullføringsreformen, understreker Eikevold overfor FriFagbevegelse.

MEF mener derimot at regjeringen ikke har lyktes med å få en helhetlig tilnærming til dimensjoneringen av yrkesfagene i den videregående skolen. Anleggsteknikk på vg2 har ofte dobbelt så mange søkere som det er tilgjengelige skoleplasser.

– Dette er svært uheldig når vi vet at anleggsbransjen sliter med å få tak i nok lærlinger og fagarbeidere, minner han om.

Det er viktig, ifølge forbundet, å tilby utdanning innen fag hvor det finnes gode muligheter for både læreplass og jobb framfor fag hvor begge deler er vanskelig å få.

– Vi har i en årrekke jobbet for at det skal opprettes flere skoleplasser innen anleggsfag, men dette er skoleplasser som er ansett som kostbare, og derfor sitter det langt inne å opprette slike plasser, sier han.

Forslaget fra MEF er å opprette flere plasser på eksisterende skoler med ledig kapasitet, men så langt har de ikke vunnet fram.

Kommentar: «Kommunene må gå foran for å sikre flere læreplasser!»

Veien videre for lærlinger og yrkesfag

Når det gjelder ny politikk og videre satsing på yrkesfag og lærlinger, vil regjeringen blant annet fortsette å øke lærlingtilskuddet.

Målet er at dette tilskuddet på sikt skal ligge på samme nivå som kostnaden til en yrkesfaglig skoleplass.

I utvalgte bransjer skal det også gjøres forsøk med et lærlingfond for å få flere lærlingplasser. Dette er i tråd med en modell fra Danmark.

– Vi må sørge for at studietilbudet i sterkere grad fastsettes etter næringslivets behov og tilgjengelige læreplasser, sier Kristensen.

– Det er viktig at enda flere får læreplass etter endt utdanning, ved siden av at flere fullfører utdanningsløpet og består, legger hun til.

Øynene opp for yrkesfagene

Andelen som fullfører på studieforberedende linjer, det vil si det gamle gymnaset, er 87,5 prosent, mens andelen på yrkesfaglig retning er 67,5. Regjeringens mål er at 90 prosent skal fullføre.

– Lærlingtilskuddet vil fortsette å øke, og med endringene i ungdomsskolen, håper vi enda flere ser hvilke muligheter som ligger i yrkesfagene, sier Høyre-politikeren.

Hun sikter til reformen som ble vedtatt på Høyres landsmøte tidligere i år. Ungdomsskolereformen innebærer blant annet et obligatorisk yrkesfaglig valgfag for elevene på lik linje med språkfag.

– Ved å øke stipendet til de dyreste studieretningene, vil ikke lommeboka være avgjørende for hvilken utdanning du kan få. Hvis du velger yrkesfag, er du nesten garantert en jobb etterpå. Å utdanne seg til fagarbeider er utvilsomt den sikreste yrkesveien å gå, sier Turid Kristensen.

Aktuelt: Stortinget slår ring om lærlingordningen