6,6 milliarder i økte avgifter med Frp i regjering
Avgiftene har økt med rundt 6,6 milliarder kroner under Frp-leder Siv Jensens tid som finansminister. Hvor mye av dette folk flest har betalt, vites ikke.
Finansminister Siv Jensen, Frp.
Leif Martin Kirknes
– Regjeringen har kommet med en mengde avgiftsøkninger som rammer de mange og skattelettelser som gagner de få, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.
Han mener vanlige folk har fått regningen for mange av regjeringens skattelettelser og øvrige prioriteringer.
– De som får avgiftslettelser med denne regjeringen, har millioninntekt og kjører Tesla. De som rammes, har ikke råd til ny bil og kjører en gammel Toyota, sier han.
• Bjørnar og Aleksander tapar 29.000 kroner årleg på regjeringas nye diettskatt
6,6 milliarder
I et svar til Stortinget opplyser finansminister Siv Jensen (Frp) at endringer i merverdiavgift, særavgifter, tollavgifter, sektoravgifter og gebyrer samlet har økt med 6,6 milliarder kroner fra 2014 til 2018. Da er trygdeavgift, arbeidsgiveravgift samt avgift på arv og gaver holdt utenom.
– Det meste av avgiftsøkningen har kommet etter vedtak i Stortinget uten forutgående forslag fra regjeringen, skriver Jensen i det som er et svar på et skriftlig spørsmål fra Senterpartiet om de samlede avgiftsendringene etter regjeringsskiftet.
Men fordelingseffekten av avgiftspolitikken, er det lite å fortelle om.
– Det foreligger ingen informasjon som viser om avgiftene belastes privatpersoner eller næringsdrivende eller hvordan avgiftsinnbetalingen fordeler seg på ulike bransjer eller inntekts- og formuesintervaller, skriver Jensen.
Reagerer
Selv om Finansdepartementet sier det ikke finnes noe entydig svar på hvem som har måttet betale andelsmessig mest for de ulike avgiftsøkningene, mener Vedum politikken udiskutabelt rammer sosialt skjevt.
– Problemet med avgifter er at de ikke skiller mellom fattig og rik. I motsetning til når det gjelder skatt, så betaler alle samme sum i avgift, sier Sp-lederen.
I tillegg til at han finner politikken sosialt urettferdig, mener Vedum at avgiftene er nærings- og distriktsfiendtlige.
– Elavgiften er økt, drivstoffavgiftene er økt og pendlerfradraget er kuttet. I tillegg kommer det kjempehopp på enkelte avgifter, som sukkeravgiften, eller regjeringen innfører helt nye avgifter som har en svært negativ effekt, som for eksempel flypassasjeravgiften.
At en regjering med det selverklærte antiavgifts-partiet Frp styrer etter budsjetter med 6,6 milliarder i samlede avgiftsøkninger, forundrer Sp-lederen.
– Frp het tidligere Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Nå framgår det av Jensens egne tall at Frp er partiet for sterk økning av avgiftene, sier han.
Gebyr på død
Vedum trekker fram regjeringens forslag om å ilegge gebyr på domstolenes utstedelse av dokumenter ved skifte av dødsbo, såkalte skifte- og uskifteattester og fullmakt ved privat skifte.
– Dette er et nytt eksempel på regjeringens avgiftsiver. Det er i realiteten snakk om å innføre et dødsgebyr på 1.130 kroner, sier Vedum. Gebyret kan bli innført fra sommeren av. Det anslås å gi årlige inntekter på om lag 39,5 millioner kroner.
I et svar på et skriftlig spørsmål til Vedums partifelle Geir Pollestad forsvarer justisminister Sylvi Listhaug (Frp) gebyret ved å vise til at det er del av Stortingets budsjettvedtak. Hun avviser at det er et gebyr på død.
– Det koster minst 10.170 kroner å gjennomføre offentlig skifte i dag, mens det er gratis å gjennomføre privat skifte. Det eneste dette gebyret søker å gjøre er å ta betalt for den tjenesten man leverer, skriver Listhaug. Hun trekker for øvrig fram at Sp ikke hadde merknader til gebyret under budsjettbehandlingen og heller ikke har fjernet det i sitt alternative statsbudsjett.
(©NTB)