Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Fordi pensjonen fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal øke like mye som snittet av prisstigning og lønnsvekst, må staten i år punge ut et milliardbeløp til landets rundt én million pensjonister.

Etterslepet fra 2022 er på 5,6 milliarder kroner, ifølge Pensjonistforbundet.

Tall fra forbundet viser at hver pensjonist i snitt vil få etterbetalt rundt 5.500 kroner etter årets trygdeoppgjør i mai.

Datoen for utbetalingen fra Nav er satt til 20. juni.

– Dette er pensjonistenes penger som de skulle ha fått i fjor dersom regjeringen ikke hadde bommet på sine anslag, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, til FriFagbevegelse.

Kompenserer for etterslep

Halvparten av lønnsveksten og halvparten av prisveksten teller som sagt med når pensjonsøkningen skal beregnes.

Ergo: Lønns- og prisveksten ligger til grunn for pensjonsøkningen. 

Regjeringens forventede prisvekst var på 3,4 prosent da pensjonene ble oppregulert i forbindelse med fjorårets trygdeoppgjør.

Faktum er at prisene økte med 5,8 prosent i 2022. Etterslepet er differansen mellom den forventede og faktiske prisveksten.

I fjorårets trygdeoppgjør ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,7 prosent. Det siste anslaget fra Statistisk sentralbyrå, derimot, viser en lønnsvekst på 3,9 prosent for 2022.

Også dette etterslepet vil pensjonistene bli kompensert for.

Kronetillegg og prosent

Forbundets krav er å få regulert pensjonene om lag som lønnsveksten.

– Det ideelle er å ha en fordelingspolitikk med en kombinasjon av kronetillegg og prosent som i frontfaget, sier Davidsen.

Frontfaget danner en slags mal for lønnsoppgjørene i Norge og følges med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

Frontfaget består av følgende parter: Norsk Industri og NHO og Fellesforbundet og LO.

– Så lenge alderspensjonene fra folketrygden kun reguleres med en prosentsats, vil de som har høy pensjon få størst kroneøkning, mens de som har lav pensjon, vil komme dårligst ut, påpeker Davidsen.

Mye lest: Trond på Norges mest rasfarlige vei: – Jeg sitter jo med hjertet i halsen 

– Dette er pensjonistenes penger som de skulle ha fått i fjor dersom regjeringen ikke hadde bommet på sine anslag, sier Jan Davidsen.

Jan-Erik Østlie

Sårbare pensjonister

Økte priser på matvarer, strøm og drivstoff tærer på økonomien og gjør det vanskelig for mange. Ikke minst gjelder det pensjonister som har lite mellom hendene fra før.

Den samlede prisveksten i fjor var også den høyeste som Statistisk sentralbyrå (SSB) har målt siden 1988. Til sammenligning ble pensjonen oppregulert med 4,12 prosent på årsbasis.

– Økte levekostnader er tøffest for de med laveste inntekt, og jeg er dypt bekymret for situasjonen til de som lever av de laveste pensjonene, sier forbundslederen.

Mer enn tre av fire enslige minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen og har vært helt avhengige av ekstraordinære økninger over statsbudsjettet siden pensjonsreformen ble innført i 2011, ifølge Davidsen.

– Dersom politikerne følger opp pensjonsutvalget anbefaling om at man ikke lenger skal gi noe ekstra til minstepensjonistene, vil de fremdeles ligge under fattigdomsgrensen. Det er uakseptabelt, mener han.

Denne skaper debatt: Renholderne vil ikke være til bry: – Vi skal gjøre jobben, men ikke bli sett

Staten tar hensyn

I og med at prisveksten i 2022 ble høyere forventet, vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet ta hensyn til dette i årets trygdeoppgjør, får FriFagbevegelse bekreftet fra regjeringa.

Dette er også i tråd med reglene som Stortinget har vedtatt.

De nye reglene innebærer som nevnt at alderspensjon under utbetaling reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.

Departementet er enig med pensjonistforbundets forståelse av hvordan etterbetalingen skal foregå, men nevner ikke spesifikt summen på 5.500 kroner.

– Fra og med 2023 vil eventuelle avvik mellom faktisk og forventet prisvekst, sammen med tilsvarende avvik for lønnsveksten, inngå i gjennomsnittsberegningen, skriver departementet i en e-post.

Det betyr blant annet at høyere prisvekst i 2022 enn det man la til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, vil komme pensjonistene til gode i årets trygdeoppgjør.

Enda et krav

Pensjonistforbundet mener også at det er for stort avvik fra 2021. Det skyldes at anslaget om lønnsveksten fra regjeringen var for lavt.

Våren 2021 ble det lag til grunn en lønnsvekst på 2,4 prosent, mens oppdaterte tall viser en lønnsvekst på 3,5 prosent for 2022.

Halvparten av dette avviket har ikke pensjonistene blitt kompensert for, ifølge Jan Davidsen.

Avviket utgjør 7,7 milliarder kroner, og per pensjonist tilsvarer dette et kronetillegg på 7.560 kroner. 

Mye delt: Hvor mye øker årets trygder og pensjoner? Her er viktige datoer i 2023

Slik gikk det i fjor

I trygdeoppgjøret i 2022 økte pensjonen med 3,53 prosent fra 1. mai, men 4,12 prosent på årsbasis.

Grunnbeløpet i folketrygden (G) økte fra 106.399 kroner til 111.477 kroner fra 1. mai.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) uttalte at oppgjøret var i tråd med Stortingets vedtak om at pensjonen skal reguleres som et gjennomsnitt av lønnsvekst og prisvekst.

Jan Davidsen var skuffet og hadde trodd at pensjonistene skulle få fullt ut kompensert det etterslepet som de hadde tilbake fra 2021.

Kravet var at oppgjøret måtte korrigere for avviket mellom de anslagene som ble lagt til grunn for trygdeoppgjøret året før og det som ble den faktiske utviklingen det året.

Avviket ble beregnet til 1,1 prosent.

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker