JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

Marie Louise Somby/Árvu

Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar

Etter 16 år i offentlig helsevesen fikk Ann Myhre nok og meldte seg til tjeneste i et bemanningsbyrå. Hun har ikke angret.  



06.02.2023
14:23
21.02.2023 11:16

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

– Dette kaller jeg «kjenner-at-jeg- lever-vær»! roper Ann Myhre begeistret. 

Det er en helt vanlig bekmørk januarmorgen i Havøysund, øya på toppen av Norge der riksvei 889 stopper – når den er åpen. Kommunens eneste innfartsåre er i snitt stengt 38 dager hvert år på grunn av tøft vær og vanskelige kjøreforhold.

Klokka har så vidt passert sju, og sykepleier Myhre er på vei til jobb i vindkast og snøfokk i en takt på 20 meter per sekund.

En perfekt start på dagen, mener Ann.

Marie Louise Somby/Árvu

Selv om det ikke er været som har brakt henne de 1924 kilometerne fra fast jobb i hjemmesykepleien i Oslo kommune til tre måneders vikariat hos «naboen til Nordpolen», som hun selv kaller tettstedet med 1130 innbyggere.

– Her oppe føler jeg virkelig at jeg er sykepleier – det er så gøy! 

Vil bestemme selv

Norge mangler 15 750 helse- og omsorgsarbeidere, samtidig er sykefraværet blant helsearbeidere landets høyeste med 9,4 prosent.

Ifølge en undersøkelse utført av Sykepleierforbundet (NSF) og pr-byrået bcw, brukte kommunene og helseforetakene 2,4 milliarder kroner i 2021 på innleie av vikarer fra private aktører.

«Det må vi få en slutt på,» sa helseminister Ingvild Kjerkol om vikarbruken i helseforetakene, i den såkalte sykehustalen i midten av januar. 

Hun sa også at offentlige helsetjenester skal bli den mest attraktive arbeidsplassen for fagfolkene. 

Da helsepersonellkommisjonen overleverte sin rapport i forrige uke, var hovedbudskapet at de ansatte må jobbe mer effektivt.

Sykepleier Ann Myhre mener ministeren og kommisjonen begynner i feil ende.

– Helsevesenet må begynne med å ta vare på sine ansatte, verdsette kompetanse og lønne deretter. Sykepleie er et krevende yrke. Det handler om turnusjobbing og sånne ting, men først og fremst om et ansvar det er umulig å komme unna: Du har andres liv i hendene hele vakta gjennom. Det krever mye, veldig mye.

Hun mener også at helsevesenet må ha rom for mer enn heltid og fast ansatte.

– Jeg er ei voksen dame, som både vil bestemme over livet mitt og jobbe som sykepleier. Får jeg ikke det, gjør jeg som 18 000 andre sykepleiere: Slutter og finner meg noe annet å gjøre. 

Fra blomster til sykehjem

 «En helt vanlig sykepleier med en liten etterutdanning i palliasjon». Sånn beskriver Ann Myhre seg selv.

Hun er kanskje ikke helt vanlig.

Marie Louise Somby

Etter tjue år som frilansskribent med hage som spesialområde, ville Ann gjøre noe annet og begynte som assistent på et sykehjem. 

– De flotte sykepleierne jeg møtte der, inspirerte meg. Jeg ville bli som dem.

Tobarnsmora var ferdig utdannet sykepleier 43 år gammel. Hun har jobbet på sykehjem, sykehus og i hjemmesykepleie. 

Hun har elsket arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø og pasienter, som for hennes del primært har vært mennesker på tampen av livet. 

Hvorfor i all verden sier en 58 år gammel sykepleier opp en fast jobb hun elsker til fordel for et omflakkende og usikkert liv som vikar? 

Prosessen

Avgjørelsen ble ikke tatt over natta, men var et resultat av en prosess som tok flere år. Ann er redd for å oppfattes som illojal mot sin siste arbeidsplass.

Hun understreker flere ganger at hun trivdes med både kolleger og pasienter, både i hjemmesykepleien og de andre stedene i helsevesenet hun har vært ansatt.

Prosessen som endte med at hun sluttet, begynte med et ønske om å bli en bedre sykepleier. 

Ann mente at mange av brukerne i hjemmetjenesten ville ha glede av at hun lærte seg mer om såkalt lindrende pleie og tok opp mulighetene for videreutdanning i palliasjon i en medarbeidersamtale. Svaret var nei.

– Året etter spurte jeg igjen. Svaret var det samme. De sa at det var så mange andre ute i utdanning, og at de uansett ikke ville ha kapasitet til å tilrettelegge en slik stilling for meg. Men jeg følte vel egentlig at de sa nei for å si nei. 

Etter tre år og tre avslag bestemte Ann seg for å ta skjea i egen hånd. Hun betalte kursavgiften av egen lomme og brukte ferie og ubetalt permisjon på å gjennomføre.

– Da kurset var ferdig, hadde jeg en ny medarbeidersamtale. Der fikk jeg beskjed om at jeg verken kunne regne med høyere lønn eller tilrettelegging, slik at jeg fikk brukt den nye kompetansen. 

Mye lest: Jarand elsket å være sykepleier. Så ble han syk av å være på jobb

Marie Louise Somby/Árvu

Ann forsøkte å slå seg til ro med situasjonen, men det hun oppfattet som motvilje fra ledelsen gikk ut over livskvaliteten. 

– Jeg ble rett og slett ulykkelig. Når jeg leser innlegg i sosiale medier, skjønner jeg jo at jeg ikke er alene om å ha opplevd dette. Historier som min er tvert imot ganske vanlige.

– Men jeg begynner å bli gammel. Jeg har mindre enn ti gode arbeidsår igjen, muligens tjue år med god fysisk helse. Det lyder kanskje veldig filosofisk, men livet føles rett og slett for kort til å ha det sånn som jeg hadde det. 

Fant nye forbilder

Selv om arbeidsplassen hennes var full av innleide vikarer, hadde Ann aldri tenkt at bemanningsbransjen var et alternativ for henne.

De vikarene hun traff var spanske, danske eller svenske. 

Først da en kollega, som også hadde det vanskelig på jobben, fortalte at han hadde kontaktet et bemanningsbyrå, ante hun at dette kunne være noe for henne.

Kollegaen hadde funnet ut at fleksibiliteten og lønna som vikar gjorde at han kunne jobbe halve året i Norge og bo resten av tida i hjemlandet sitt. 

– Jeg er skilt, barna mine er voksne, foreldrene mine klarer seg fint selv. Mitt hjertebarn er et torp i Sverige. Plutselig så jeg muligheter for å leve et liv jeg velger selv.

Privat

På nettet fant hun kolleger med lang erfaring som omreisende vikarer i helsevesenet. Hos dem fant hun inspirasjon til å tenke nytt.

– Jeg er evig takknemlig overfor mine nye forbilder. De viste meg at selv om jeg nærmet meg pensjonsalder, så fantes det alternativer til å bli utbrent og forlate arbeidslivet via fastlegen.

I april 2022 leverte Ann oppsigelsen til Oslo kommune. 

– Det var så godt! Skremmende, men veldig, veldig godt. Og det var vel egentlig ingen stor risiko jeg tok, legger hun til og fortsetter:

– Vi bor i et velferdssamfunn. Hadde alt gått ad undas, så hadde noen sikkert plukka meg opp. Og hadde jeg ikke trivdes med vikartilværelsen, kunne jeg jo bare søkt fast jobb. 

Aktuelt: Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene

På topp

Etter ti minutter i motvind og snøføyk, med brilleglass fulle av snø og lua på snei, låser Ann seg inn på Havøysunds helsebase i god tid før morgenrapporten. 

Marie Louise Somby/Árvu

Det sennepsgule bygget mellom Coop og kirken rommer nesten alt: ambulansestasjon, legevakt, sykehjem med kort- og langtidsplasser, dagsenter og hjemmesykepleie.

Ja, til og med et kjøkken med to fast ansatte kokker som lager mat til sykehjemsbeboere og brukere av hjemmetjenesten sju dager i uka.

– Hvis jeg noen gang skal ha fast jobb igjen, skal det være på et sted som dette, sier Ann.

Hun skifter ut nedsnødde ytterklær med rød uniformsskjorte og hvite bomullsbukser.

Så strener hun av gårde gjennom korridorene hvor hun i løpet av få uker er blitt så godt kjent – forbi svart-hvitt fotografier av fiskeskøyter og tørrfiskhjell, inn og ut av dører til undersøkelsesrom og laboratorier, mens hun skryter nærmest uhemmet av utstyr og rutiner.

Store deler av bygget har åpenbart sett bedre dager, mens andre for øyeblikket er byggeplass. Havøysund forbereder seg på eldrebølgen, etter planen skal blant annet en ny legefløy stå ferdig til sommeren.

Marie Louise Somby

Uansett er det ikke bygningsmessige fasiliteter Ann sikter til når hun lovpriser sin nåværende arbeidsplass.

Marie Louise Somby/Árvu

Det er hvordan den lille kommunen har organisert helsetilbudet.

– Kommunene rundt i landet er ulikt organisert, men som regel er sykepleieren knyttet til en spesifikk enhet. Her i Havøysund er vi «oppå» den øvrige bemanningen. Det betyr at vi ikke er tilknyttet en spesiell avdeling, men kommer inn og gjør sykepleieroppgaver der det er behov. Vi samhandler med lege om medisinering, doserer, injiserer og samhandler med pårørende og sykehus. Hjemmesykepleien kan ringe og si at «hei, pasienten oppe i Rolfsveien trenger nytt kateter, kan du fikse det?» Kanskje trenger legevakta noen til å sette EKG eller venekanyler, eller en akuttpasient på sykestua må passes på til de blir hentet av redningsskøyte eller helikopter. Baseorganiseringen gjør at vi får brukt kompetansen vår i mye større grad. Jeg har lært masse, for eksempel å ta blodprøver, som de fleste andre steder er noe bioingeniører gjør. 

Ann trekker pusten:

– I hjemmesykepleien i Oslo har sykepleieren vanlige pasientrettede oppgaver i tillegg til alt dette. I praksis betyr det at telefonen ringer ustanselig, mens du steller en pasient, smører brødskiver eller vasker klær.

Salmer og palliativ pleie

I sykehjemsavdelingen i andre etasje er en saktegående kø av rullestoler og fotgjengere på vei mot dagligstua.

Kanskje fungerer duften av nystekte vafler både som veiviser og påminner for de som har begynt å huske dårlig: Det er torsdag og prestebesøk med andakt eller gudstjeneste. 

Marie Louise Somby/Árvu

Sykepleieren fra Oslo fletter diskret inn i køen. På grunn av sykefravær skal hun for første gang gå ei hel vakt på samme avdeling.  

Etter å ha delt ut salmebøker og dekket behov for vann og Paracet, finner hun en plass blant beboerne i sofakroken.

Halvveis i salme 182 er hun på beina igjen. En døende pasient har behov for medisiner og en palliativ sykepleier.  

Mye delt: Helsevesenet kan bryte sammen hvis det drives som i dag, advarer kommisjon

Meldte seg ut

Da Ann meldte overgang til bemanningsbransjen, meldte hun seg samtidig ut av fagforeningen sin.

Hun synes verken Sykepleierforbundet, hvor hun tidligere var medlem, eller Fagforbundet virker særlig interessert i vikarer. 

– Og når jeg ikke blir ivaretatt, må jeg være min egen lykkes smed, sier hun kort.

– Hva gjør du om du for eksempel blir syk?

Hun ler kort. 

– Altså, blant fast ansatte er det utrolig mye sykdom, men som vikar har jeg faktisk aldri vært syk. Jeg tror rett og slett vikarer er mindre syke, noe som kanskje ikke er rart: Vi vikarer vet at oppdraget vårt tar slutt, det gjelder ikke for de faste. Jeg pleier å si at fast ansatte jobber 120 prosent, mens vi som er vikarer «bare» jobber 100 prosent: Jeg kommer, gjør jobben og går igjen. Sånn fungerer det ikke for fast ansatte.

Arbeidsmengden påvirkes også av at det er flere administrative verktøy vikarer ikke får tilgang til og oppgaver de ikke får tildelt, forteller Ann.

Hun nevner inn- og utskrivninger, medisinbestilling og hovedkontakt med pårørende. Men den største forskjellen mellom fast ansatte og vikarer handler om ansvar, mener hun.

– Hvis jeg ser ting som kan forbedres eller er misfornøyd, tar jeg det aldri opp. Det er ikke min oppgave som vikar. Om tre måneder er jeg et helt annet sted og vil ikke ha mulighet til å følge opp. 

– Hva mener du fagforeningene burde gjort for dere vikarer?

– Jeg er voksen og norsk, jeg snakker språket og kjenner arbeidslivets regler og lover, men veldig mange i denne bransjen gjør ikke det. Jeg har foreslått for NSF at de burde ha en egen person som tar seg av vikarer. Det samme burde for så vidt Fagforbundet. Dessuten bør de bidra til å finne løsninger som hindrer at bemanningsdirektører tjener millioner, mens sykepleiere får 290 kroner i timen. 

Ann Myhre tok selv kontakt med Fagbladet etter å ha lest et intervju i bladet med direktør Svein Konstali i byrået Konstali Helsenor AS.

Konstali, som er en såkalt avtaleleverandør i flere kommuner, hevdet at kommunenes og helseforetakenes overbudspolitikk og lekkasjer av oppdrag, fører til uanstendig høye lønnsforventninger hos helsepersonell og ødelegger velferdsstaten. 

– Altså, jeg er kritisk til at fagforeningene ikke har tilbud til vikarer, men jeg er enda mindre begeistret for bemanningsdirektører med millioninntekt som mener sykepleiere med 290 kroner i timen bør begrense seg.

– Hva tenker du om at du nå kan bidra til å hindre rekruttering av helsearbeidere til faste stillinger i det offentlige?

– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar, går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

Ensomt

– Hit pleier jeg å gå for å se nordlyset!

Det er blitt lunsjtid, men verken vinden eller snøbygene har tatt pause. Den som ønsker å bli hørt i Havøysund må fortsatt rope. 

Ann har fått en time fri for at vi skal kunne fotografere henne i dagslys.

Hun har tatt oss med til bukta der bilveien stopper. Den som vil videre herfra, må bruke beina eller båt. 

Marie Louise Somby/Árvu

Jobb er hovedfokus når Ann er på oppdrag. Derfor tar hun på seg så mye overtid hun kan. I romjula jobbet hun 52,5 timer i løpet av ei uke.

Når hun har fri vandrer hun på stiene i fjellene rundt det smale sundet, til Nato-toppen, Sukkertoppen eller Gavelen. 

Som regel alene.

– Ikke fordi jeg ikke blir invitert på noe eller oversett. Men som vikar blir du aldri helt inkludert. Alle vet at du skal videre, og at det ikke er noen vits i å investere i deg. Selv gidder du ikke å gjøre hybelen spesielt hjemmekoselig. Heldigvis er jeg en type som trives i mitt eget selskap og elsker å være ute. 

– Hvor lenge av gangen kan man leve et slikt liv, selv om man er aldri så begeistret for fleksibilitet og lønn?

– Tre måneder er nok min smertegrense, innrømmer Ann, som tror at vikarlivet egner seg best for de helt unge og de litt eldre, som ikke har hjemmeboende barn eller andre forpliktelser. I tillegg bør du være selvgående, kreativ, løsningsorientert og ha evne til raskt å sette deg inn nye situasjoner, kulturer og problemstillinger.  

– Men alt det der tror jeg faktisk de fleste sykepleiere er, sier hun.

Til sykepleiere som vurderer å si opp jobben for å forsøke seg som omreisende vikar, har hun en enkel beskjed: «Just do it!»

Om noen dager setter hun seg på bussen til Alta. Derfra går turen sørover med fly. I bagasjen har hun både en velfylt bankkonto og nye kunnskaper om prioriteringer og prosedyrer.

Planen var seks måneder fri, men så dumpet det inn en forespørsel fra sykehuset på Vestlandet hvor hun hadde sitt første vikariat. 

– Oppdraget er på en lindrende avdeling og midt i blinken for meg med min kompetanse, så jeg kunne ikke si nei da de spurte om jeg ville komme allerede i mai. 

Dermed blir det «bare» fire måneder på torpet i Sverige, før hun pakker kofferten igjen. 

– Men først skal jeg hjem. Og det første jeg skal gjøre etter å ha satt fra meg bagasjen i Oslo, er å hente barnebarna i Øyer. Vi skal på Lillehammer og spise Peppes Pizza. Du aner ikke hvor mye jeg har savnet akkurat dét!

Slik svarer hjemmetjenesten

Fagbladet har kontaktet bydel St Hanshaugen i Oslo, hvor Ann Myhre jobbet i fem år og framlagt hennes uttalelser om at hun sa opp jobben fordi hun ikke fikk den kompetansehevingen hun ønsket.

Kommunikasjonsmedarbeider Christine Thune svarer slik i en epost, på vegne av bydelen:

«Vi kan ikke kommentere på enkeltsaker om ansatte eller tidligere ansatte. Generelt legger vi vekt på etter- og videreutdanning for ansatte, og gjør kompetansekartlegginger for å sikre behov og planlegge ressursbruk. Videreutdanning må være avklart med leder på forhånd og må være relevant kompetanse vi mangler, har for lite av eller som vi spesielt planlegger ut fra kommende behov.

Palliasjon og Klinisk Avansert master i sykepleie har vært et innsatsområde og flere av våre ansatte har tatt disse videreutdanningene. I noen tilfeller kan ellers relevant kompetanse likevel ikke være relevant for arbeidsgiver, fordi vi allerede har tilstrekkelige ressurser innenfor et område.»

Fagbladet har også stilt bydelen spørsmål om hva slags budsjett og hvilke retningslinjer bydelen/kommunen har for videreutdanning/kompetanseheving for ansatte i hjemmetjenesten.

Thune har som svar på dette oversendt bydelens tre prinsipper for videreutdanning.

Ifølge disse prinsippene kan ansatte som ønsker videreutdanning som ikke anses relevant for tjenesten få permisjon uten lønn. Kostnader er den ansattes ansvar.

Ansatte som ønsker relevant videreutdanning kan få tilrettelagt permisjon med lønn til studiedager og søke om å få dekket utgifter. Dersom studiet varer mer enn et år, har den ansatte en bindingstid.

I begge disse tilfellene går hensyn til forsvarlig drift og personaldisponeringer foran ansattes ønsker.

Dersom arbeidsgiver ønsker at ansatte skal ta videreutdanning/etterutdanning, tilrettelegger arbeidsgiver permisjon med lønn og dekker alle utgifter.

06.02.2023
14:23
21.02.2023 11:16

Slik svarer hjemmetjenesten

Fagbladet har kontaktet bydel St Hanshaugen i Oslo, hvor Ann Myhre jobbet i fem år og framlagt hennes uttalelser om at hun sa opp jobben fordi hun ikke fikk den kompetansehevingen hun ønsket.

Kommunikasjonsmedarbeider Christine Thune svarer slik i en epost, på vegne av bydelen:

«Vi kan ikke kommentere på enkeltsaker om ansatte eller tidligere ansatte. Generelt legger vi vekt på etter- og videreutdanning for ansatte, og gjør kompetansekartlegginger for å sikre behov og planlegge ressursbruk. Videreutdanning må være avklart med leder på forhånd og må være relevant kompetanse vi mangler, har for lite av eller som vi spesielt planlegger ut fra kommende behov.

Palliasjon og Klinisk Avansert master i sykepleie har vært et innsatsområde og flere av våre ansatte har tatt disse videreutdanningene. I noen tilfeller kan ellers relevant kompetanse likevel ikke være relevant for arbeidsgiver, fordi vi allerede har tilstrekkelige ressurser innenfor et område.»

Fagbladet har også stilt bydelen spørsmål om hva slags budsjett og hvilke retningslinjer bydelen/kommunen har for videreutdanning/kompetanseheving for ansatte i hjemmetjenesten.

Thune har som svar på dette oversendt bydelens tre prinsipper for videreutdanning.

Ifølge disse prinsippene kan ansatte som ønsker videreutdanning som ikke anses relevant for tjenesten få permisjon uten lønn. Kostnader er den ansattes ansvar.

Ansatte som ønsker relevant videreutdanning kan få tilrettelagt permisjon med lønn til studiedager og søke om å få dekket utgifter. Dersom studiet varer mer enn et år, har den ansatte en bindingstid.

I begge disse tilfellene går hensyn til forsvarlig drift og personaldisponeringer foran ansattes ønsker.

Dersom arbeidsgiver ønsker at ansatte skal ta videreutdanning/etterutdanning, tilrettelegger arbeidsgiver permisjon med lønn og dekker alle utgifter.




Mest lest

I lønnsoppgjøret skal de største tilleggene gis til de som har lavest lønn, ifølge LO.

I lønnsoppgjøret skal de største tilleggene gis til de som har lavest lønn, ifølge LO.

colourbox.com

Om lønna di er lav nok, kan du vente deg ekstra penger

Erfarne butikkansatte som Nadine Tomi får 15.600 kroner mer i året fra 1. februar.

Erfarne butikkansatte som Nadine Tomi får 15.600 kroner mer i året fra 1. februar.

Brian Cliff Olguin

Kraftig lønnshopp for butikkansatte FØR lønnsoppgjøret

Colourbox.com

33.000 pensjonister taper tusenvis av kroner: – Det holder bare ikke

Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.

Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.

Erlend Angelo

«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår

Bredtveit fengsel ble nok en gang åsted for selvmord sist helg.

Bredtveit fengsel ble nok en gang åsted for selvmord sist helg.

Eirik Dahl Viggen

Fengselsbetjent etter selvmord på Bredtveit: – Dette er traumatisk

USIKRE TIDER: Martin Rask, Anne Sofie Ovesen, Hans-Petter Løksti, Inger Berit Ludvigsen, Eirik Føre, Martin Andreassen, Titajoa Kaeeyoo, Terje Olsen, Rita Jakobsen og Inger Andreassen håper de som ønsker å fortsette i Posten, får tilbud om ny jobb.

USIKRE TIDER: Martin Rask, Anne Sofie Ovesen, Hans-Petter Løksti, Inger Berit Ludvigsen, Eirik Føre, Martin Andreassen, Titajoa Kaeeyoo, Terje Olsen, Rita Jakobsen og Inger Andreassen håper de som ønsker å fortsette i Posten, får tilbud om ny jobb.

Alf Ragnar Olsen

Bodø-terminalen har skrumpet inn fra 80 til 13 årsverk på to år

Veien fram til i dag har vært lang og full av skam og vonde følelser for Martine. Nå føler hun at hun kan puste.

Veien fram til i dag har vært lang og full av skam og vonde følelser for Martine. Nå føler hun at hun kan puste.

Eivind Senneset

Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste

I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.

I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.

Bjørn A. Grimstad

Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år

– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.

– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.

Hanna Skotheim

Ina Libak hørte folk si Nav møtte dem med mistillit. Da hun selv måtte ringe, fikk hun en aha-opplevelse

Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)

Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)

André Kjernsli

Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden

– Det er synd at vi måtte ut i media for at de skulle bestemme seg for å gjennomføre et tilsyn, sier Joakim Johnsen.

– Det er synd at vi måtte ut i media for at de skulle bestemme seg for å gjennomføre et tilsyn, sier Joakim Johnsen.

Brian Cliff Olguin

Sjefen trakasserte Joakim og kollegaene i fylla: Nå ser Arbeidstilsynet på saken

«Mrs. Chatterjee vs. Norway» har premiere 17. mars. Bufdir forbereder seg på debatten

«Mrs. Chatterjee vs. Norway» har premiere 17. mars. Bufdir forbereder seg på debatten

Skjermdump

Bollywood-film om norsk barnevernssak drar fagfolk til kinoen

Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.

Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.

Erlend Angelo

Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende

Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.

Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.

ConocoPhillips Company

Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping

– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.

– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.

Leif Martin Kirknes

Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp. Her er reaksjonene

En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.

En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.

Leif Martin Kirknes

Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik

De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.

De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.

Bjørn A. Grimstad

Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner

De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.

De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.

Lise Åserud / NTB

Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av

Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.

Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.

Alf Ragnar Olsen

Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr

Håvard Sæbø

Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm


Flere saker