Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Det er ikke kun lønnsoppgjørene som kan sørge for at sykepleierne skal få et skikkelig lønnshopp. Helt andre politiske grep må til, sier leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen til FriFagbevegelse.

Det mangler ikke på streikeviljen blant Larsens medlemmer, men det høres ikke ut på Larsen som om streik er veien å gå.

– Vi har ikke noen reell streikerett. Vi kan streike, men alle streikene kommer til å bli stoppet av tvungen lønnsnemnd, slår hun fast, og viser til erfaring fra de siste 30 årene.

Les mer: Sykepleierstreik endte uten en krone ekstra

– Regjeringen avslutter alltid streikene

Det var ingen sykepleierstreik i fjor, men i 2021 var det hele tre konflikter med sykepleiere involvert.

To av dem, Unios streik i kommune sektoren og Oslo kommune, endte i tvungen lønnsnemnd.

Den tredje streiken, sykepleierstreiken på sykehusene, ble avsluttet med frivillig lønnsnemnd. Det vil si uten at regjeringen grep inn.

– Fafo-forsker Åsmund Arup Seip sa i et intervju i FriFagbevegelse i forbindelse med lærerstreiken i fjor høst, at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Hva mener du om det?

– Ja, kanskje det. Arbeidsgiverne i offentlig sektor sparer i alle fall penger når vi streiker, og streikene blir alltid avsluttet med at regjeringen griper inn, sier forbundslederen.

Problemet er at fagbevegelsen har ingen gode alternativer til tvungen lønnsnemnd

– Vi har ikke noen reell streikerett. Streikene blir alltid avsluttet med at regjeringen griper inn, sier Larsen om streik i offentlig sektor. Her fra lærerstreiken i fjor høst, som også ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ikke sjokkert over avsløringer

De siste ukene har det vært en stor diskusjon om manglene i eldreomsorgen, etter at NRK har vist to Brennpunkt-dokumentarer som har avslørt svikt i pleien av eldre pasienter.

En viktig grunn til situasjonen er mangel på kvalifisert personell.

Som en sykepleier sa til Larsen: Det mest sjokkerende er vel kanskje at vi ikke blir sjokkert, sier Larsen.

De som har fulgt lederen i Sykepleierforbundet de siste årene, kjenner argumentasjonen: Lønna er for dårlig. Det er mange som slutter i yrket.

Les mer: Sju av ti sykepleiere vurderer å slutte eller bytte jobb. Lønna er én av grunnene

Krevende oppgjør

– Årets lønnsoppgjør kommer til å bli et krevende oppgjør. Det er høy inflasjon, men innen vår sektor er det i alle fall ikke mangel på jobber. Det er mange ledige jobber, sier Larsen.

– Vår oppgave er å få opp lønna slik at vi får økt rekruttering og ikke minst rekruttere tilbake, slik at vi får tilbake noen av de mange tusen som har tatt sykepleierutdanning og funnet seg andre jobber, mener hun.

Forbundet har fortsatt ikke gått gjennom kravene til årets lønnsoppgjør, men de vet hvordan frontfagsrammen blir praktisert.

– Det ser ut til at det blir reallønnsnedgang i 2022. Kan det være aktuelt å kreve kompensasjon for dette i årets oppgjør?

Larsen viser til at de ennå ikke har vedtatt kravene, men at de har observert at det sannsynligvis kommer til å bli nedgang i reallønna.

– Det som er viktig er at det vi får en lønnsvekst som gir håp slik at det blir mulig å rekruttere flere til yrket.

Livsnødvendig med helseløft

Hun viser til tall fra Nav om at det mangler 6600 sykepleiere og 2600 helsefagarbeidere.

Larsen mener at det er livsnødvendig for politikerne å gjøre noen grep for å få opp sykepleierlønningen, og at lønnsoppgjøret ikke er tilstrekkelig.

Hun vil gjerne ha et eget «helseløft». Der de ansatte i helsesektoren øker lønna betraktelig utover det andre grupper får i oppgjøret.

– Regjeringa har gjort det med fastlegene. De har gitt mer penger til fastlegene, et fastlegeløft. Det er mulig å gjøre et slikt løft for hele helsesektoren.

Kommentar: «Regjeringen tar et langt steg i riktig retning for å løse fastlegekrisen»

For mange oppgaver

– Men det har vist seg tidligere at når en løfter en gruppe så gir det en kortvarig effekt. For eksempel gikk lærerne betraktelig opp i lønn da de ble overført fra staten til kommunene, men nå har de glidd tilbake. Vil et slikt løft hjelpe?

– Det er akkurat nå vi trenger å rekruttere folk. I årene 2040 og 2050 vil vi ha en gammel befolkning med stort pleiebehov. Jeg har ikke sagt at lønnsnivået skal forbli høyt.

Larsen treffer stadig vekk tidligere kolleger som har sluttet for å få seg en bedre betalt jobb et annet sted.

– Men er det bare penger som gjør at folk slutter?

– Nei. I vår medlemsundersøkelse viser det seg at mange slutter på grunn av den høye belastningen.

Undersøkelsen blant medlemmene i Norsk sykepleierforbund viser at sykepleierne er utsatt for stor emosjonell belastning.

– Det er ikke de 10 til 15 000 skrittene som du går hver dag, som er slitsomt. Sykepleierne arbeider mellom liv og død. Når de går hjem om kvelden, sitter de for ofte igjen med en opplevelse om at de ikke har fått gjort jobben, slik de skulle ha gjort. De har for mange oppgaver, konflikter mellom oppgaver som må utføres samtidig.

Skummel trend i sårbart system

– Noen sykepleiere sørger for å få egne lønnstillegg ved å si opp en fast jobb, søke jobb i et bemanningsbyrå som så blir leid ut til sin tidligere arbeidsgiver. Er dette en strategi for å øke lønningene?

– Det er hyggelig at noen sykepleiere får høyere lønn, men dette er ikke noen holdbar strategi for samfunnet. Innleie av vikarer skal være unntaket, men når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier Larsen.

Nylig fremmet regjeringen et lovforslag om innstramming av bemanningsbransjen, men den gjorde et unntak for helsesektoren. Det vil fortsatt være behov for å leie inn helsepersonell hvis det oppstår et midlertidig behov.

Larsen mener at dette unntaket er unødvendig. Det er allerede tillatt å leie inn helsepersonell etter avtale med de tillitsvalgte.

– Krisa gjør at vi jobber tettere sammen, sier Lill Sverresdatter Larsen om det bedrede forholdet sykepleierne har fått til Fagforbundet, her sammen med deres leder Mette Nord.

Leif Martin Kirknes

Bedre forhold til Fagforbundet i krisa

– Regjeringen har nettopp nedsatt et utvalg, Holden 4-utvalget, som blant annet skal vurdere frontfaget. Hva synes du om det?

– Jeg er glad for at det ble et utvalg og at frontfaget skal vurderes. Frontfaget slik det blir praktisert i dag, er med på å sementere lønnsforskjellene, og er et hinder for likelønn.

– Sett utenfra kan det virke som om forholdet mellom Sykepleierforbundet og Fagforbundet blitt bedre. Er det tilfellet?

Sykepleierlederen sier at de to forbundene jobber tett og godt med deltidsproblematikken, ansvar- og oppgavedeling. Dessuten også hvordan tillitsreformen skal utformes både sentralt og lokalt.

– Det er en krise i helsesektoren og da er det ingen vits i å bites internt. Krisa gjør at vi jobber tettere sammen, avslutter Larsen.

Kommisjon advarer: Helsevesenet kan bryte sammen hvis det drives som i dag

Nok arbeid til alle

– Helsepersonellkommisjonen har nettopp lagt fram sin innstilling. De går inn for at flere oppgaver som i dag utføres av sykepleiere skal bli utført av helsefagarbeidere. Hva er din kommentar til det?

– Det er oppgaver nok til alle. Det må være pasientens situasjon og behov som avgjør hvilken kompetanse som skal brukes i behandlingen, svarer Larsen.

Les mer: I denne kommunen løyser dei mangelen på sjukepleiarar med å vidareutdanne helsefagarbeidarane