Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Statsminister Erna Solberg etterlyste i sin nyttårstale flere suksesshistorier fra barnevernet.

«Vi vil også ha flere suksesshistorier, da trenger vi flere ansatte», svarer grasrotkampanjen #heierna, som ble lansert lørdag. Da delte barnevernsansatte over hele landet filmen #heierna (se under) på sosiale medier.

– Da jeg hørte Erna Solberg etterlyse flere suksesshistorier i barnevernet, tenkte jeg at ja, det er jo ingenting vi heller vil. Men alle har altfor mye å gjøre, og springer fra det ene til det andre, forteller sosionom Ine Haver.

Hun jobber som kontaktperson og fagkonsulent i barnevernstjenesten i Stavanger, hvor hun også er verneombud.

Etter nyttårstalen satte hun seg ned med en venn i databransjen, som har sørget for de tekniske løsningene i kampanjen #heierna. Mobiliseringen har foregått på Facebook.

Saken fortsetter under videoen.

Vil ha nasjonal debatt

«Hei Erna, du sier at du ønsker flere suksesshistorier fra barnevernet. Det gjør jeg også. Men da trenger vi flere ansatte.» Det er det unisone budskapet fra Kautokeino i nord til Kristiansand i sør. Fra Marit i Etne og Vindafjord, Linda i Stranda, Tor Erling i Bodø, Jan Rune i Lier, Hanne i Ytre Namdal og Ine i Stavanger.

– Hensikten er å få en nasjonal debatt, sier Haver.

– Nå er jeg 47 år. Jeg elsker jobben min, og skal sikkert jobbe i 15 år til. Så da synes jeg det er viktig å prøve å påvirke hvordan ansatte i barnevernet har det, sier Haver.

Barnevernet er kommunenes ansvar. Men når barnevernskontorer over hele landet melder om for mye å gjøre, mener Haver at sentrale myndigheter må lytte, og øremerke midler til flere stillinger.

– Jeg håper vi får den nye barneministeren i tale.

Saken fortsetter under bildet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ble denne uka barne- og familieminister.

Jan-Erik Østlie

– Må ha bemanningsnorm

– Er problemet bare for få ansatte, eller er det noe å hente på bedre organisering?

– Det handler også om organisering og ledelse. Ledere i barnevernet må være opptatt av å ivareta hjelperne. Veiledning er en viktig del av det. Jeg synes det er helt flott at regjeringen vil ha et kompetanseløft i barnevernet. Men alt tar tid. Når du går på veiledning eller på kurs, er du ikke i møte med den familien som trenger deg. Ansatte må få mer tid, konkluderer Haver.

Hun og kollegene har lange dager og altfor mange familier å følge opp. Selv har hun en 40 prosent stilling som fagkonsulent. Likevel har hun akkurat nå ansvar for 16 saker, som hun må rekke i en 60 prosent stilling.

– Jeg har 11 års erfaring, og det er forskjell på sakene, så det går bra for meg nå. Men jeg er veldig enig i kravet om bemanningsnorm og maks ni til 15 saker per ansatt, sier Haver.

Strategier for å holde på ansatte

Haver er sosionom med videreutdanning i vold og traumer. Sammen med barnevernspedagog Hilde Auglend skrev hun i 2017 denne fagartikkelen i Fontene: «Nå orker jeg ikke mer!»

Artikkelen viser til forskning om hvordan profesjonelle hjelpere kan streve med tilsvarende reaksjoner og symptomer som de personene som har vært direkte utsatt for traumer. «Å jobbe med barnevern utsetter fagfolkene for stor følelsesmessig slitasje. Slitne medarbeidere sier opp, og så blir de andre enda mer slitne. Barnevernstjenesten må sørge for at de ansatte blir», skriver de to.

I artikkelen peker de på flere strategier for å redusere det de kaller «medfølelsestretthet og vikarierende traumatisering for den profesjonelle hjelper»: Sterk sosial støtte både hjemme og på jobb, balansert saks- og arbeidsmengde, økt selvbevissthet, god balanse mellom arbeid og fritid, tilgang til coaching, veiledning og profesjonell utvikling er blant dem.

• Feil av regjeringen å skille barne- og likestillingspolitikk, mener Fellesorganisasjonen

Verdens beste jobb

Stor gjennomtrekk er et problem i kommunalt barnevern, med en turnover på over 30 prosent sist Statistisk sentralbyrå sjekket, i 2014. Ine Haver har snart jobbet 12 år i barnevernstjenesten i Stavanger, de siste årene på omsorgsavdelingen. Grunnen er arbeidsoppgavene og god leder.

– Jeg begynte i mars 2007. Og jeg har faktisk noen kolleger fra den gangen. Vi har en veldig flink avdelingsleder, som ser oss og har fokus på ivaretakelse, sier Haver.

– Og så har jeg verdens beste jobb. Jeg elsker jobben min. Jeg synes det er fantastisk å få møte mennesker og av og til få lov til å gjøre en bitteliten forskjell i noens liv.

Ropstad: – Kommunalt finansieringsansvar

Nylig avgåtte barneminister Linda Hofstad Helleland sa til Fontene få dager før hun gikk av at regjeringen ville prioritere å heve de ansattes kompetanse framfor flere stillinger i barnevernet. Vi har spurt den ferske barne- og familieministeren, Kjell Ingolf Ropstad (KrF), hvordan han stiller seg til å øremerke penger til flere stillinger.

«Det var 6.005 tilsatte i det kommunale barnevernet ved utgangen av 2017, en økning på 24 prosent (1.149 stillinger) fra 2013. Dette er en sterk vekst. Barnevernet har høy prioritet i regjeringen, men plattformen og årets budsjett omhandler andre tiltak enn øremerkede midler til nye stillinger. Vi har satt i gang et løft innen kompetanse, digitalisering og fosterhjem og jeg ser fram til å fortsette dette viktige arbeidet. Vi må likevel ta på alvor at mange ansatte i barnevernet opplever et for sterkt arbeidspress. Jeg forventer at dette adresseres og håndteres i den enkelte kommune der dette er aktuelt. Kommunebarnevernet er et kommunalt finansieringsansvar, og det er den enkelte kommune som må påse at barnevernet har gode nok rammer til at de kan utføre sine oppgaver på en god måte», svarer Ropstad i en e-post til Fontene.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook