– Denne rapporten har jeg gledet meg til. Den gir unik innsikt i hvordan enkeltsaker håndteres, sier barneminister Linda Hofstad Helleland.
Eirik Dahl Viggen
Barnevern:
Helleland vil ikke ha flere, men flinkere ansatte i barnevernet
106 barnevernssaker er gjennomgått. I alle sakene er det avdekket godt og dårlig arbeid. Ansatte må bli bedre til å analysere barnets situasjon og velge riktig hjelpetiltak, konkluderer Helsetilsynet.
solfrid.rod@lomedia.no
• Barns synspunkter dokumenteres for dårlig
• Ansatte snakker med barna og innhenter informasjon, men bruker den ikke i videre oppfølging
• Hjelpetiltakene er for dårlig innrettet mot det enkelte barnet og den enkelte familien
• Hjelpetiltakene evalueres ikke systematisk
• Det gjøres mye godt barnevernsarbeid, men det er også mye dårlig praksis
• Det er for stor variasjon
Dette er hovedpunktene i Helsetilsynets gjennomgang av 106 barnevernssaker fra 60 kommuner. Sakene er hentet fra de siste to årene, og har alle vært til behandling i fylkesnemnd. Det var Barne- og likestillingsdepartementet som bestilte gjennomgangen i 2016, etter massiv kritikk mot norsk barnevern i inn- og utland.
– Barnevernet griper ikke inn for tidlig
Direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, sier at rapporten er unik. Det er aldri tidligere foretatt en slik gjennomgang av enkeltsaker.
Andersen, som selv er psykiater, mener at barnevern er blant de vanskeligste tjenestene i velferdsstaten.
– De som jobber der må ha kunnskap og være godt ledet. Barnevern er så vanskelig at jeg vil nesten si det ikke holder med vanlig kvalitet. Det må være over lista, sa Andresen da han torsdag overrakte rapporten til barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.
Kritikken mot barnevernet, særlig fra andre land, handler om at barnevernet griper inn i familier uten grunn. Helsetilsynet konkluderer med at det ikke er tilfelle. I alle de gjennomgåtte sakene er barnas situasjon svært alvorlig, og familiene har sammensatte problemer knyttet til levekår, psykisk helse og rus.
– Det er ingen tvil om at det var riktig av samfunnet å bruke de virkemidlene vi har blitt enige om for å sikre barn bedre omsorg, sa Andersen.
Saken fortsetter under bildet.
– Barnevern er så vanskelig at jeg vil nesten si det ikke holder med vanlig kvalitet. Det må være over lista, mener Jan Fredrik Andersen i Helsetilsynet.
Eirik Dahl Viggen
Bekymret barneminister
Den konklusjonen er musikk i barneministerens ører.
– Det har vært tøft å møte den kritikken at barnevernet tar barn ut av familier uten grunn. Det blir bra å ha denne rapporten å vise til, sa hun.
Helleland er også glad for at fylkesnemndene, ifølge rapporten, ivaretar barns rettsikkerhet på en god måte.
Men det er mange funn som bekymrer henne. Særlig er Helleland urolig for at informasjonen glipper og at det settes inn hjelpetiltak som ikke er til hjelp for det enkelte barnet og den enkelte familien.
– Hjelpetiltakene må funke. For vi vil ikke ha flere omsorgsovertakelser enn det som er helt nødvendig, sier Helleland.
• Les også: 13 problemkommuner får hjelp: Ryddesjau i barnevernet ga høyere lønn
– Godt i gang med kompetanseløftet
Statsråden mener regjeringen er godt i gang med den aller viktigste jobben, nemlig å løfte kompetansen blant de ansatte. Dette skjer gjennom etter- og videreutdanning og tiltak for å forbedre utdanningene til barnevern. Det skal igjen møte de utfordringene rapporten peker på. De ansatte skal bli bedre til å:
• Gjøre grundige vurderinger av barnets behov tidlig i saken
• Dokumentere det barnet sier og mener
• Fokusere på barnets behov, ikke mors rusproblem eller fars voldelige oppførsel
• Sette inn riktige hjelpetiltak tilpasset den enkelte
– Noen vil si at svikt i kartlegging og analyse henger sammen med for mange saker og for lite tid. Er det på tide med en grense for hvor mange saker en ansatt kan ha?
– Rapporten avdekker at hjelpetiltakene ikke er godt nok tilpasset det enkelte barnet og den enkelte familien. Det får alvorlige følgefeil. Og det handler om kompetanse. Nyutdannede barnevernsarbeidere må ta komplekse saker og vanskelige beslutninger under sterkt press. Vi ser på behovet for flere ansatte, og vi ser på behovet for økt kompetanse. Og vi kommer til å prioritere kompetanse. Kompetanse, kompetanse, kompetanse, det blir mantraet framover, sier Helleland.
Saken fortsetter under bildet.
– Man kan jo lure på hvorfor det er krav om femårig utdanning for lærere i barneskolen og ingen kompetansekrav til de som skal jobbe i barneverne, sier barneombud Inga Bejer-Engh.
Eirik Dahl Viggen
Ikke kompetansekrav nå
Barneombud Inga Bejer-Engh tar til orde for å lovfeste kompetansekrav.
– Man kan jo lure på hvorfor det er krav om femårig utdanning for lærere i barneskolen og ingen kompetansekrav til de som skal jobbe i barnevernet, sa hun i sin kommentar til rapporten.
Men Helleland er ikke klar til å innarbeide et slikt krav i barnevernsloven, som revideres nå.
– Det kommer ikke nå. Det er ikke ferdig utredet, sier Helleland til Fontene.
– Rapporten viser at analysene og evalueringene av tiltak svikter. Viser ikke det at det er behov for å stille krav til kompetanse?
– Det kan jeg ikke si noe om på stående fot. Men jeg ser poenget til barneombudet.
– Kommer dere med tiltak for å sikre større likhet mellom kommunene?
– Vi gjør flere ting. Vi har trafikklyssystemet, vi styrker akuttberedskapen, og vi kommer til å sette inn flere tiltak framover for å forhindre tilfeldigheter. Jeg er særlig bekymret for de små kommunene. Mange av dem har et altfor dårlig barnevern.
Helland understreker at hun er stolt av norsk barnevern. Hun er glad for at rapporten dokumentere mye godt arbeid.
– Ja, så får vi kritikk. Fra Norge og utlandet. Og ja, det må vi tåle når vi går foran og viser vei for å sikre barns trygghet. Men vi skal ikke være hovmodige og tro at vi gjør alt riktig. Det skjer feil hver dag, og vi skal være tydelige på at vi skal lære av våre feil.
Saken fortsetter under bildet.
Fullt hus på utestedet Ingensteds i Oslo da Linda Hofstad Helleland mottok rapporten fra Helsetilsynet.
Eirik Dahl Viggen
Ombudet utfordrer regjeringen
Barnas eget ombud, Inga Bejer-Engh, utfordrer regjeringen til å styre barnevernet mer aktivt. Når nasjonale myndigheter velger å plassere en så viktig tjeneste på kommunene, må de følge nøye med på kvalitet og kompetanse, mener hun.
– Er det på tide å konkretisere forsvarlighetskravet? Kanskje er det ikke nok at det står i loven at tjenesten skal være forsvarlig. Kanskje må loven forklare hva vi mener med forsvarlig og sette en minstestandard, sa Bejer-Engh.
Hun mener regjeringen også bør vurdere å lovfeste retten til samordnede tjenester. Rapporten avdekker at det er helt tilfeldig om ansatte i barnevernet samarbeider med andre tjenester i kommunen for å hjelpe familier med sammensatte problemer.
– Sånn kan vi ikke ha det, mener ombudet.
• Fikk du med deg denne? Unge i barnevernet får rett til ettervern fram til 25-årsdagen, lover statsministeren
– Du må vite at medisinen faktisk virker
Bejer-Engh er svært bekymret for at det barn forteller ikke dokumenteres og inngår i barnevernets avgjørelser. Det svikter i analysene av barnets behov, og da er det heller ikke mulig å sette inn de riktige tiltakene, mener hun.
– Jeg er også bekymret for at tiltakene ikke evalueres. Du må vite at medisinen du gir faktisk virker. Barnevern skal ikke være et sosialt eksperiment. Hvis du ikke hele tiden evaluerer det du har igangsatt, da kommer du ikke i mål. Feil tiltak gir alvorlige følgefeil, for eksempel at barn lever lenger i en uholdbar omsorgssituasjon, sa Bejer-Engh.
Hun mener regjeringen må finne ut hvorfor det settes inn gale tiltak.
– Er det fordi kommunene mangler kunnskap om hvilke tiltak som finnes? Eller kjenner de til tiltakene, men synes de er for dyre?
Saken fortsetter under bildet.
Mari Holth er en av dem som har gravd dypt i 106 utvalgte barnevernssaker, på bestilling fra departementet.
Eirik Dahl Viggen
– Barnevernet trenger faglig ledelse
Mari Holth er en av de to ansatte i Helsetilsynet som har gjennomgått de 106 sakene. Hun sitter også i FOs profesjonsråd for barnevernspedagoger. Vi spør om rapporten peker på noen suksesskriterier: Hva skjer når det går bra?
– Når de ansatte gjør en grundig kartlegging og en god analyse, og evaluerer effekten av de tiltakene de setter inn, går det bra. Her er det viktig å understreke at alt må gjøres med barnets beste som utgangspunkt. Og motsatt, når det svikter i kartleggingen og analysen, oppstår det følgefeil, forklarer Holth.
Hun understreker at de 106 sakene har det til felles at de har vært behandlet i fylkesnemndene. Det betyr at det er ganske krevende barnevernssaker.
– Og selv i de vanskeligste sakene, ser vi at det er mulig å involvere barna og samarbeide godt med foreldrene. Når arbeidet har barnets beste som ankerfeste, ser det nesten enkelt ut.
– Hva er det som gjør at det ikke alltid går bra?
– Vi har i mindre grad sett på årsaker. Men vi ser at ledelse er viktig. Barnevernet trenger faglig og systematisk ledelse.
• Fosterhjem behandles altfor ulikt
• Nå starter rettssaken mot Aleris: – Vi er rettsløse som oppdragstakere
Gjennomgang av 106 barnevernssaker
Bestilt av Barne- og likestillingsdepartementet i 2016
Gjennomført av Helsetilsynet
Sakene er fra 60 kommuner og 5 fylkesnemnder
Rapporten gir ikke grunnlag for å si at barnevernet griper inn for tidlig
Det er for stor variasjon i kvaliteten på barnevernsarbeid
Alle sakene har innslag av både godt og dårlig arbeid
Barn blir lyttet til, men det de sier blir ikke dokumentert og brukt i beslutninger
Hjelpetiltak er for dårlig tilpasset det enkelte barnet og den enkelte familien
Gjennomgang av 106 barnevernssaker
Bestilt av Barne- og likestillingsdepartementet i 2016
Gjennomført av Helsetilsynet
Sakene er fra 60 kommuner og 5 fylkesnemnder
Rapporten gir ikke grunnlag for å si at barnevernet griper inn for tidlig
Det er for stor variasjon i kvaliteten på barnevernsarbeid
Alle sakene har innslag av både godt og dårlig arbeid
Barn blir lyttet til, men det de sier blir ikke dokumentert og brukt i beslutninger
Hjelpetiltak er for dårlig tilpasset det enkelte barnet og den enkelte familien
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av hull i loven. Rune har venta i 13 år
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Frykter en ny «angiverlov» vil rasere tilliten i samfunnet
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB